Hver fjerde LHBT-person utsatt for hatefulle ytringer
LHBT-personer er betydelig mer utsatt for hatefulle ytringer enn den øvrige befolkningen, og konsekvensene av slike ytringer er hardere for mange av dem.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Del

Det kommer fram i en rapport gjort av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og et samlebegrep for disse minoritetsgruppene.

23 prosent av LHBT-personene som har blitt intervjuet, oppgir at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for ytringer de opplever som hatefulle. For den øvrige befolkningen er dette tallet 10 prosent.

LHBT-personene er enda mer utsatt for trusler. 15 prosent svarer at de i perioden har blitt utsatt for konkrete trusler, mens 4 prosent av den øvrige befolkningen sier det samme.

Mange som tilhører en minoritetsgruppe opplever hardere reaksjoner av å bli utsatt for hatytringer. Mange av disse oppgir også at de føler seg utrygge, og konsekvensen for en stor andel er at de trekker seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.

Samtidig kommer det også fram at hatytringer kan føre til mobilisering og økt engasjement.

Forskjell mellom hatytringene

I rapporten trekkes også personer med bakgrunn fra andre religioner enn kristendommen, personer med innvandrerbakgrunn, personer med varig nedsatt funksjonsevne, urfolk og nasjonale minoriteter fram som mer utsatt for hatytringer enn resten av befolkningen.

De hatefulle ytringene rettet mot disse personene er ofte ytringer som retter seg mot gruppekjennetegn, mens hatefulle ytringer mot den øvrige befolkningen gjerne retter seg mot andre forhold, som for eksempel individuelle kjennetegn eller politisk ståsted.

Mer hat mot dem med flere minoritetskjennetegn

For personer som har mer enn ett minoritetskjennetegn, for eksempel både LHBT og innvandrerbakgrunn, er andelen som har mottatt hatefulle ytringer større.

Av den samlede befolkningen oppgir 20,7 prosent av dem med to eller flere minoritetskjennetegn at de har opplevd hatefulle ytringer rettet mot vernede grunnlag som seksuell orientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne, mens 26,2 prosent oppgir at de har mottatt ytringer rettet mot disse vernede grunnlagene og kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

10 prosent av dem sier de har mottatt ytringer rettet mot andre forhold, som personlighet, utseende, yrke og politisk ståsted.

Internett og arbeidsplassen

Det er personer som deltar i ordskiftet på nett, som er mest utsatt for hatytringer. Til sammen oppgir 11,5 prosent av LHBT-personene at de har blitt utsatt for dette i kommentarfelt, på nettforum og i sosiale medier. Til sammenligning har 4,8 prosent av den øvrige befolkningen blitt utsatt for dette over internett.

I tillegg oppgir 4,5 prosent at det er blitt utsatt for hatefulle ytringer på arbeidsplassen. For den øvrige befolkningen er dette tallet 2,9 prosent.

Majoriteten av befolkningen oppgir at de har observert slike hatefulle ytringer. Disse handler i stor grad om gruppekjennetegn og innvandring, og rettes mot etnisitet, religion og hudfarge.

Resultatene i rapporten er basert på tilbakemeldinger fra 409 LHBT-personer og 1315 personer som representerer den øvrige befolkningen.