Menigheter fyller tomrom når velferd kuttes
Barnefattigdom, arbeidsløshet og offentlige kostnadskutt preger Nordøst-England. Kristen tankesmie har sett på hvordan kirkene kan styrke sårbare lokalsamfunn.
SOSIALE UTFORDRINGER: Byer som Middlesborough i det nordøstlige England kommer dårlig ut på mange sosiale statistikker, men Paul Bickley i Theos mener regionen også har potensial som blant annet kirker kan bidra til å realisere. Jez Cam Foto: Jez Campbell
SOSIALE UTFORDRINGER: Byer som
...
SOSIALE UTFORDRINGER: Byer som Middlesborough i det nordøstlige England kommer dårlig ut på mange sosiale statistikker, men Paul Bickley i Theos mener regionen også har potensial som blant annet kirker kan bidra til å realisere. Jez Cam Foto: Jez Campbell
Del

Den kronglete britiske skilsmissen med EU er særlig skjebnesvanger for den nordøstlige delen av England. Det er et gammelt industriområde med byer som Newcastle og Middlesborough. Mange arbeidsplasser er borte som følge av globaliseringen.

Ingen områder i England har høyere arbeidsledighet og lavere produktivitet. Ett av fire barn lever i fattigdom. Forventet antall leveår med god helse er knapt 60 år, over seks år mindre enn sørøst i England.

«Når du går gatelangs, er det lett å bli slått av antallet mennesker som ser utslåtte ut. Overvekt, sjuskete klær. Folk ser eldre ut enn de er», sier en menighetsleder i en fersk rapport fra den kristne tankesmien Theos. Den bygger på studier av tre forskjellige lokalsamfunn.

Skjerpet av brexit

PASTOR: Paul Bickley er selv pastor i frikirkebevegelsen Vineyard i tillegg til å jobbe i Theos. Han mener det er viktig at menigheter omstiller seg for å møte nye behov i samfunnet. Foto: Tore Hjalmar Sævik
Rapporten er utarbeidet av forskningsleder Paul Bickey i Theos. Han vokste selv opp i Nordøst-England.

– En stor andel er ansatt i offentlig sektor, og økonomien er veldig avhengig av offentlig forbruk, sier Bickley til Dagen.

Dermed ble disse områdene hardere rammet etter offentlige kutt de siste årene.

Hele 58 prosent av befolkningen i nordøst stemte for brexit i 2016. Det er seks prosentpoeng mer enn resultatet på landsplan. Dette skjedde til tross for at regionen har en nettogevinst av EU-midler og er den eneste engelske regionen som har en positiv handelsbalanse med EU, påpeker Bickley i rapporten.

Han understreker at Nordøst-England ikke bør framstilles som et etterindustrielt, nedslitt rustbelte. Regionen har både styrker og sårbare trekk, mener han. Men han ser alvorlige utfordringer som blir skjerpet når Storbritannia skal ut av EU.

Andre prioriteringer

Når mange utviklingstrekk virker negative, mener Bickley det er viktig at menigheter spør seg hva de kan bidra med i lokalsamfunnet.

– Når det politiske landskapet endrer seg, må menigheter omstille seg, sier han.

Et menighetsmedlem forteller i rapporten at mange mennesker i lokalsamfunnet har behov for vennskap og samtalepartnere. «De vet at når de kommer hit, er det vennskap her, de kan snakke med oss og vite at vi vil lytte, og hvis vi kan, vil vi hjelpe».

Paul Bickley påpeker at lokalsamfunn kan komme inn i negative sirkler der nabolag forfaller, kriminalitet blir mer utbredt og mennesker blir mindre trygge. Han understreker at menigheter ikke kan ta velferdsstatens rolle, men må spørre seg hva de kan bidra med.

Meningsfull aktivitet

Menigheters bidrag oppsummerer Bickley i tre hovedpunkter: Omsorg for menneskene, engasjement for stedet og mening i tilværelsen.

– Menigheter er gode til å hjelpe mennesker til å vokse. Noen ganger er dette åndelig, andre ganger er det ikke åndelig i det hele tatt, sier han.

For eksempel viser han til mennesker som blir frivillige i gjenbruksvirksomhet i kirkelig regi. Dermed kan de få noe meningsfullt å fylle dagene med og komme inn i sunnere rutiner.

Når biblioteker, kafeer og liknende forsvinner, mener han kirker kan bli møtesteder.

– Ikke alle kirkebygninger er like egnet til dette, men jeg mener kirker kan gjøre mye med lite på dette feltet, sier han.

En annen historie

Det tredje poenget er mening.

– Dette handler om håp. I den typen lokalsamfunn vi snakker om her, kan det bli etablert en fortelling om forfall fra det som en gang var, sier han.

Mennesker kan minnes tider da det var full sysselsetting, folk brydde seg om området og det var respektabelt og rent. Han mener disse forestillingene kan bli glansbilder som ikke nødvendigvis er historisk korrekte. Likevel har de sterk appell.

– Kirkene kan fortelle en annen historie som dreier seg om framtiden, sier Bickley.

Han påpeker at mennesker lett kan fortelle «hvis bare»- historier. I stedet mener han kirkene kan bidra med «hva hvis»-historier.

– Å ha en hensikt handler om håp, om handling og om at noe er verdt å leve for. Kirken kan se et poeng med å være et sted, og se at menneskene har en framtid. De er ikke forutbestemt til fortsatt nedgang, sier han.

Større åpenhet

Derfor mener Bickley det er viktig at menigheter ikke bare stiller opp med suppekjøkken eller liknende for å avhjelpe nød, men engasjerer og involverer mennesker.

– Hvordan er rommet for dette i et Storbritannia som er blitt mer sekulært?

– For meg virker det som om mange i disse områdene oppfatter kirken som en kraft som representerer det etablerte, at den er klasseavhengig. Jeg finner lite av institusjonell sekularisme, sier han.

Tvert om mener han utfordringene er så store at de fleste vil ønske velkommen dem som ønsker å bidra positivt i lokalsamfunnet. En offentlig ansatt forteller i rapporten om at en menighetsleder er blitt viktig i lokalsamfunnet for å få gode ting til å skje. Kirken blir i stadig større grad oppfattet som tilgjengelig for folk som bor i området.

– Noen steder har man mistet 60 prosent av de offentlige bevilgningene. Hvis det da er en kirke som driver et godt ungdomsarbeid, vil mange gjøre det de kan for å hjelpe kirken med å lykkes med dette, sier Bickley.

Langsiktig endring

Selv om kirkene i et nasjonalt perspektiv får mindre makt og oppmerksomhet, mener Bickley man ikke skal undervurdere hva de kan bety lokalt, ikke minst der behovene er store.

– Mennesker innser at kirken betyr noe igjen. Men fortsatt føler man det gjelder for mennesker med ekstreme behov. Jeg tror ikke middelklassen bryr seg om kirken selv om kirkene prøver å komme i kontakt med dem, sier han.

Men i møte med de mest sårbare, som langtidsledige og migranter, er situasjonen annerledes. Og innvandrere fra andre land utgjør en stadig større del av befolkningen i disse områdene.

Bygge mennesker

I rapporten trekker flere menighetsledere og frivillige fram betydningen av å komme i kontakt med mennesker, uten å tone ned hva de tror på, men på en måte som bygger bro.

«Hva er evangeliet? Jeg tror du å begynne velsignelsen som utgangspunkt - Guds kjærlighet først. Synden har folk allerede rett foran seg. De opplever allerede at de har feilet så mye i livet. Det er ikke der vi begynner», sier en menighetsleder.

Konklusjonen i rapporten er at kirker og organisasjoner bør søke å bygge mennesker, ikke bare møte materielle behov.

– Menigheter står laglig til for å bygge «åndelig kapital» ved å imøtegå forfallshistorier med meningsfullt fellesskap, indre mangfold og vektlegging av muligheten for forandring over tid, påpeker Bickley.

diakoni,england,menighet,paul bickley,sosialt engasjement,storbritannia,theos think tank