FØR OG NÅ: Det har skjedd stor
...
FØR OG NÅ: Det har skjedd store historiske og kulturelle endringer i vårt syn på barn og familie, mener historiker. Foto: Sara Johannessen, NTB scanpix
Ønsker debatt med bok om barn
Del
I høst skal loven om bioteknologi revideres. – Kristne kan ikke lenger bare 
argumentere med De ti bud, sier forfatter 
av bok om barnefødsler.

– Det holder ikke å si at det var Gud som ba oss lage barn. Kristne bør evne å se debatt og argumentasjon utenfra og spørre seg hva som skjer når mennesket får kontroll, regi og ansvar for å skape andre mennesker, sier forfatter Eivor Andersen Oftestad.

LES: Advarer mot enkle svar

Hun er aktuell med boka «Vi lager barn», og gir et historisk blikk på hvorfor og tro det eller ei, hvordan, vi mennesker har laget barn de siste 500 årene.

Bakgrunn for boka

I h��st skal loven om bioteknologi­ revideres, og ifølge Andersen ­Oftestad åpner det i enda større grad opp for spørsmål om hvor samfunnet er på vei.

– Når det å lage barn blir bioteknologi, er vi snart på vei til å designe produktene. Jeg tror vi kun ser et omriss av et sorteringssamfunn, slik det kan bli, sier forfatteren, som tror det derfor vil bli mindre rom for sårbarhet.

– Sannsynligvis blir det langt mer akseptert å sortere og velge bort. Hittil har debatten i Norge handlet om kvinnens selvbestemmelse, men det holder ikke alene i møtet med de nye utfordringene vi står overfor. Skal vi møte framtiden på en best mulig måte, er vi nødt til å legge flere premisser til grunn.

Historisk tilbakeblikk

Andersen Oftestads mål er å introdusere nye perspektiver inn i en aktuell diskusjon som omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.

GRUNT: Kirkehistoriker Eivor Andersen Oftestad mener Osen blir noen kilo for lett i kampen mot andre religioner. Foto: Privat
 

Boka er hennes bidrag for å løfte debatten om bioteknologi utover et medisinsk perspektiv og det hun opplever som historieløs synsing. Hun mener det er behov for en bredere og mer historisk betinget diskusjon.

– Skal vi forstå hvor vi er på vei, må vi også spørre hvor vi har vært, sier forfatteren.

Ikke en kristen bok

Andersen Oftestad jobber ved Det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Hun understreker at Vi lager barn ikke er en kristen bok, men at det for dagens kristne er viktig å forstå endringene som skjer i kulturen og samtiden.

Og for å forstå, peker forfatteren på det følgende: At det å lage barn, står i sentrum av enhver kultur.

– Det er noe vi ikke tenker på ofte, kanskje fordi det er så opplagt. Men ingen barn, ingen fremtid, sier Andersen Oftestad, som tidligere har skrevet om barseldød og forestillinger om å få barn i tidlig protestantisk tid.

Kontrastfullt

Det trekker hun på nå. I sin nye bok tar hun leseren med på en lettfattelig vandring fra 1500-tallet og fram til i dag. Leseren møter adelsdamen Else Grubbe, som dør i barsel som 19-åring, Katti Anker Møller i debatt med Sigrid Undset , Aksel Sandemose som raser mot sæddonasjon på 50-tallet, fertilitetslegen Øystein Magnus, Karl Ove Knausgård , for å nevne noen.

– Kontrastene fra da til nå er enorme, og jeg ønsket å lage en utstrakt fortelling som viser de historiske og kulturelle endringene som har skjedd. For det er når man ser de lange linjene, at man egentlig klarer å fatte og forstå helheten.

Hun synes det er rart ingen andre har skrevet en lignende bok på norsk.

– Hvordan man har regulert det å lage barn er så sentralt og sier mye om kulturen vår. Derfor er det rart at det er jeg, og ingen før meg, som har skrevet boka.

Å lage barn er delt inn i tre hoveddeler: barneavl i tidlig protestantisk kultur, barneproduksjon i industrisamfunnet og barnedesign i en postindustriell velferdsstat.

Fra avl til design

Ifølge Andersen Oftestad er vi godt på vei mot å avvikle den protestantiske kulturen.

– Det preger synet på hvordan og hvorfor vi lager barn, sier hun og trekker de lange linjene:

– I tidlig protestantisk kultur er barneavl Guds ansvar, og mennesket hans redskap. Mannen og kvinnens oppdrag i livet er å sette barn til verden i innenfor ekteskapet, en tanke som på mange måter fortsatt eksisterer og henger igjen i kristen kultur, sier forfatteren.

– Men på 1800-tallet skjer store samfunnsomveltninger med gryende industrialisering. Og møte med nye utfordringer og stadig større barneflokker, holder ikke det religiøse systemet. Fornuftig barneproduksjon skal skape sunne barn, i motsetning til det som tidligere har vært overdreven føding og uhemmet avl. Kvinnen tar selv kontroll over reproduksjon, og fornuftig regulering blir ideal­et, forteller Andersen Oftestad.

LES OGSÅ: – Gentester på nett fører folk bak lyset

Hun synes det vanskeligste har vært å skrive om det moderne mennesket som i stadig større grad designer barn etter sitt eget bilde.

– Tanken om barnedesign samsvarer godt med samfunnsmodellen vi opererer med i dag. Designperspektivet vitner om en grunnholdning som innebærer at barn er et individuelt valg, og som følge av de muligheter som bioteknologi åpner for, vil man i framtiden stå overfor langt flere valgmuligheter i hvordan man lager barn.

Oftestad presiserer at hun, når det gjelder framtidsscenarier, setter ting på spissen.

– Selvsagt finnes det mye bra ved vår kulturs syn på barn, ikke minst i et historisk perspektiv. Men ytterpunktene viser tendenser det er viktig å bli bevisst på, for eksempel i møte med revideringen av bioteknologiloven.

Synet på mennesket

Forfatteren mener vi må snakke om hva som skjer med vårt syn på mennesket og hvorfor vi lager barn, når Gud ikke lenger regnes som skaper og den som gir liv.

– I løpet av 500 år har samfunnets forståelse av barn gått fra å være skjebnebestemt og Guds ansvar, til å hvile på individet selv. Da bør vi spørre hva det betyr for vår kultur og framtid at forestillingen om Gud som skaper forsvinner.

Oftestad tror folk flest vil fortsette å få barn på gamlemåten.

– Samtidig glir et nytt menneskesyn inn i de fleste av oss. Det er vanskelig å identifisere, siden vi selv er en del av utviklingen som skjer. Men ved å bruke historien som speil til vår egen tid blir endring­ene mer tydelige, sier ­hun.

bioteknologi,bioteknologiloven,debatt,eivor andersen oftestad,vi lager barn,det teologiske menighetsfakultet,menighetsfakultetet,mf,else grubbe,katti anker møller,sigrid undset,aksel sandemose,karl ove knausgård,øystein magnus,bok,bokutgivelse,ny bok