HELLIG ILD: Ortodokse kristne
...
HELLIG ILD: Ortodokse kristne med fakler står tett i tett rundt Jesu vaklevorne grav i forbindelse med den årlige hellig ild-seremonien. Her fra påsken 2013. Foto: AMMAR AWAD, Reuters/NTB Scanpix
Frykt for kollaps forener kranglete prester
Del
Gravkirken i Jerusalem skal restaureres for første gang på nesten 70 år. Konflikter mellom kirkesamfunn har gjort det umulig å utføre reparasjoner – uansett hvor små disse måtte være.

Kirken med den store kuppelen er en sjokkartet opplevelse for mange nordeuropeiske kristne. Dersom en på forhånd gjør seg tanker om sakral stemning, eller mulighet for i stillhet å reflektere over frelsens mysterium, legges dette raskt bort i møtet med horder av turister, pilegrimer og en kakafoni av lyder og synsinntrykk.

Kirken er ifølge tradisjonen bygget på Golgata og inneholder også det mange mener er stedet hvor Jesus ble gravlagt etter sin død – derav Gravkirken. Den er felles for flere katolske og ortodokse grupperinger, som hver råder over egne kapeller inne i kirken. Her har den ortodokse patriarken av Jerusalem og en katolsk erkediakon sine seter, og kirken har fått status som den «helligste» innenfor kristendommen.

Usynlige grenser

Helligheten til tross, eller kanskje på grunn av denne, har det nesten vært umulig å få gjort nødvendige reparasjoner på bygget som består av konstruksjoner fra bysantinsk tid, korsfarertiden og senere perioder. Dersom du reparerer noe, impliserer dette nemlig at du eier denne delen av bygningen.

Maktkamp mellom kirkene har ført til en såkalt «status quo»-situasjon, der alt forblir slik som det er, inntil alle impliserte er enige om noe annet. De siste hundreårene har slike eksempler på enighet vært av det sjeldne slaget.

Det går usynlige grenselinjer inne i kirken som voktes med nidkjærhet av prester og vakter fra de ulike samfunnene. Da Dagens medarbeider besøkte helligdommen med en norsk gruppe, var de ortodokse lite nøye på om mennene hadde hatter eller caps på hodet, men straks noen passerte en usynlig grense, dukket strenge og formanende katolske vakter opp.

Koordinering angående messetider virker også fraværende. Det er ikke uvanlig at gresk-ortodoks korsang overdøves av messende armenske prester, før alt drukner i katolikkenes orgelbrus.

Uflyttbar stige

Forsøk på å flytte gjenstander i og ved kirken har også vist seg å skape problemer, særlig dersom det er strid om hvem som har myndighet over området der gjenstanden står.

IKKE FLYTTBAR: Siden 1700-tallet har denne stigen stått på en avsats på gravkirkeveggen. Noen få ganger er den blitt flyttet, men hver gang er den blitt satt tilbake, på grunn av uenigheter om hvem som har rett til å fjerne den. Foto: Kenneth Fjell Rasmussen
Det mest kjente eksempelet er en stige som i uminnelige tider har stått på en avsats på kirkens fasade. Stigen i sedertre, som nevnes første gang i 1757, kan ikke flyttes før det blir enighet om dette blant de seks retningene som holder til i kirken.

Britisk jernstruktur

Det helligste stedet i den hellige kirken er Jesu grav, som kirken er bygget rundt. Jernstrukturen som holder gravmonumentet på plass ble bygget av britene i 1947, like før de trakk seg ut av det hellige land. Et jordskjelv i 1927 gjorde stor skade på en eldre struktur i marmor, bygget av ottomanerne i 1810, og britene grep inn for å hindre at byggverket over graven falt sammen.

Dette var siste gang noen utførte større reparasjonsarbeid. På 50-tallet lå gamlebyen i Jordan og jordanske myndigheter presset de kristne til å forme et byrå som skulle se på hvordan skadene fra 1927-skjelvet kunne utbedres. Etter ti år brøt imidlertid denne prosessen sammen.

Slagsmål

Det har flere ganger kommet til fysiske sammenstøt mellom prester inne i kirken. Mest kjent er masseslagsmålet mellom gresk-ortodokse og armenske prester i 2008. Israelsk politi brukte lang tid på å stanse tumultene, som ble filmet og lagt ut på Youtube.

Siden den gang er det blitt gjort ærlige forsøk på å finne sammen. I 2014 møttes pave Frans og greskortodokse Bartholomeus I av Konstantiopel foran graven, for å sette et eksempel på enhet. Dette ledet til enighet om oppussing av toalettfasilitetetene.

Stengte kirken

Men det måtte nok en gang ytre inngripen til for at restaurering av de helligere delene av kirken skulle komme i gang. For et år siden var strukturen rundt graven i en så dårlig forfatning at israelske myndigheter fryktet at den kunne gå i oppløsning.

Ifølge avisen Haaretz bestemte israelsk politi sammen med Israel Antiquities Authority at området rundt graven måtte stenges flere timer hver dag, for turistenes sikkerhets skyld. Denne beslutningen førte til sinne blant de kristne lederne, men også til handling.

The New York Times melder at de tre viktigste kirkesamfunnene, katolikkene, de greskortodokse og armenerne, nå er enige om bruke 3,4 millioner dollar på å ruste opp strukturen over gravhulen.

Overfor The New York Times innrømmer den armenske presten Samuel Aghoyan at det ytre presset var nødvendig.

– Noen måtte presse oss. Dersom ikke israelske myndigheter hadde involvert seg, hadde ingen ting blitt gjort, sier han.

Ild-under

Om noen få uker settes stillaser opp rundt graven og restaureringsarbeidene kan begynne. Før den tid skal ortodoks påske feires, noe som årlig skaper kaos i kirken. Ortodokse pilegrimer ankommer fra hele verden og det hele topper seg, ikke påskedag, men kvelden før under Den hellige ild-seremonien.

MESSE: Turister, pilegrimer og fastboende samlet seg i går til armensk messe i Gravkirken. Foto: Kenneth Fjell Rasmussen
Ortodokse kristne har siden 800-tallet hevdet at et ild-under skjer hvert år på denne dagen. Den gresk-ortodokse patriarken går inn i graven og kneler ned. Tradisjonen tro tenner Gud en ild med et blålig lys, og når patriarken kommer ut med ilden, går de fremmøtte nesten av hengslene i jubel og kamp om å få tenne faklene sine.

Ilden sendes deretter med spesialfly til Hellas og en del andre ortodokse land, og hilses velkommen av stats- og kirkeledere. Katolske kristne er ikke med på dette, da måtte de i så tilfelle ha gått med på at Gud retter seg etter den julianske kalenderen.

Omfattende

Det er et komplisert og omfattende arbeid som nå settes igang. Eksperter vil først fjerne britenes jernstruktur som har holdt det hele sammen.

Deretter går en løs på ottomanernes marmormonument fra 1810. Stein for stein vil forsiktig løsnes og oppbevares på et egnet sted.

Når dette er gjort, fortsetter en med korsfarernes monument fra 1100-tallet, som ble reist etter at den egyptiske sjia-lederen al-Hakim i 1009 ødela det opprinnelige monumentet som keiser Konstantins mor reiste på 300-tallet.

Helt til sist repareres sprekker i selve grotten hvor mange tror Jesus ble lagt etter sin død på Golgata. Alle materialer vil bli fikset og rengjort, og så begynner arbeidet med å sette det hele sammen igjen.

En regner med å holde på i minst åtte måneder, men kirken vil være åpen for pilegrimer mesteparten av denne tiden.

armenere,armensk-ortodokse,armenske kristne,bartholomeus,bysantinsk,den hellige gravs kirke,den romerks-katolske kirke,gamlebyen,golgata,gravkirken,gresk-ortodokse,hellig ild,hellig ild-seremoni,helligdom,israel,israel-korrespondenten,jerusalem,jesu grav,juliansk kalender,katolikker,kirke,konstantinopel,korsfarere,ortodokse,ortodokse kristne,patriark,pave frans,pilegrimer,prester,presteskap,restaurering,romersk-katolske,samuel aghoyan,turister