FORGYLT IDEAL: Gullbarbie dele
...
FORGYLT IDEAL: Gullbarbie deles årlig ut til aktører som er «best på å få ungdom til å føle seg verst». Her med f.v. Leif-Erik Sørensen og Karoline Steen Nylander i Press, Runa Fjellanger og Gyro Fjermedal i Ungdom mot retusjert reklame. Foto: Silje Rognsvåg
Med Gullbarbie mot kroppspress
Del
De er sammen mot seksualiserende reklame, men uenige om kristen eller annen tro kan redusere kroppspress.

– Jeg har med Gullbarbie, sier Karoline Steen Nylander (20), leder i Press, Redd Barna Ungdom. Hun nikker mot en forgylt øvre del av en utstillingsdukke som står strategisk plassert på bordet foran henne i høringssal 2 på Stortinget.

Ved andre enden av bordet sitter politikerne i familie- og kulturkomiteen. Det er høring om kroppspress mot barn og unge.

– Reklame er en stor del av barn og unges liv. Staten bør ta ansvar for kroppspresset som barn og unge føler på i dag, sier Nylander.

Gullbarbie er en pris som går til reklame- eller medieaktører som er «best på å få ungdom til å føle seg verst». Barn og unge landet over kårer verstingene. I fjor «vant» Dagbladet fordi de ofte bruker bilder og saker som fremmer seksualisering på forsiden.

Modeller slankes

Utgangspunktet for høringen torsdag er et forslag fra KrF , Senterpartiet , SV og Miljøpartiet De Grønne om å hindre at reklame viser et usunt skjønnhetsideal (se faktaboks).

Nylander foreslår å fjerne all reklame fra det offentlige rom om den spiller på «unødvendig seksualisering, gamle kjønnsroller eller viser ensidige idealer» - fra busser, trikker, t-bane og busstopp. Hun foreslår å øke tallet på helsesøstre i skolen og få inn skolepsykologer.

Og hun peker på at retusjert reklame bør merkes. Forslaget støttes av Ungdom bak retusjert reklame, et nettverk bestående av Rød Ungdom , Sosialistisk Ungdom , press, AUF , KrFU , Grønn Ungdom og Ungdom og Medier .

– Modeller slankes og urenheter fjernes. 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter opplever kroppspress. Mange sier at reklamen har stor eller størst påvirkningskraft, sier Runa Fjellanger (23), talsperson for Ungdom mot retusjert reklame, til politikerne.

Hun viser til SIFOs undersøkelse fra 2014.

– Motebladredaktører sier at dette ikke vil fungere, men hovedgrunnen er at motebransjen vil tape penger på det, sier Fjellanger til Dagen etterpå om å merke retusjert reklame.

Opplever at 
troen er buffer mot kroppspress  

Verdifull uansett

Til Dagen sier de unge i ungdomsorganisasjonene at de selv har og fortsatt kjenner på kroppspresset. Særlig på grunn av reklame.

– Tror dere religiøs tro forebygge kroppspress?

– Nei, jeg tror ikke religion er med på å forebygge noe som er en generell samfunnsutvikling eller at å tilhøre en type livssyn vil forebygge dårlig psykisk helse knyttet til kroppspress blant barn og ungdom, sier Nylander.

Fjellanger er delvis enig.

– Jeg tror alle livssyn som bygger på at man er verdifull uansett og god nok som man er, kan være en positiv motvekt til kroppspress. Men det holder ikke at du selv tenker de tingene, hvis reklamen hele tida påstår det motsatte, understreker hun.

Brenne for noe

– Vi har et prestasjonssamfunn, sier Lone Kjær, helsesøster på Elvebakken videregående skole, til Dagen.

Hun er sammen med Landsgruppen av helsesøstre (NSF) på høringen. De støtter merking av retusjert reklame. De etterlyser mer forskning på hva som påvirker barn og unge, og hva som hjelper på å mestre og takle presset.

Kjær snakker stadig med unge som sliter med selvbildet.

– Er det forskjell på unge med en religiøs tro og andre?

– Jeg har jobbet på ungdomsskoler med minoritetsungdom. Kanskje kan presset synes noe mindre i den gruppen. Jeg har ikke jobbet på kristne skoler, sier Kjær.

– Kan tro bidra til mindre kroppspress?

– Det kan hjelpe å være opptatt av andre ting, være aktiv i politiske organisasjoner, strikkeklubb, korps – det å brenne for noe og ha et fellesskap, sier Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre. Hun understreker at helsesøstre ikke vet om unge har en tro eller ikke.

– Men det kan være interessant når vi ser på hva som virker forebyggende.

Skapt i Guds bilde

En som derimot har tro på at kristen tro kan forebygge kroppspress, er Hein Anders Kvalheim. Han reiser rundt og holder foredrag for konfirmanter i hele Hordaland om selvbilde og det å mestre livet. Selv sitter han i rullestol etter en mopedulykke.

– Jeg ønsker at alle skal kjenne at de er skapt i Guds bilde og at de er gode nok slik som de er. Vi må bli flinke til å minne unge om det, sier Kvalheim.

Han vektlegger å være fornøyd med den man er, og heller sørge for å ha gode karaktertrekk - stille presis, være hyggelig og ordentlig.

– Sett deg et moralregister som gjør at du kan se deg selv i speilet og si «jeg er søren meg ikke så verst». Jeg er tilhenger av å bygge opp selvbildet fra innsiden. Det handler ikke om karakterene dine, men karakteren, sier Kvalheim.

Vrangforestillinger

– Hva kan menigheter gjøre for å hjelpe unge til å stå imot det ytre presset?

– Som kirke må vi peke på at vi faktisk er skapt i Guds bilde. Mitt fokus er ikke at jeg er rullestolbruker, men at jeg er et menneske som bruker rullestol. De fleste blir ikke bedømt ut fra at vi er så slanke eller sterke, men ut fra den vi er. Vi må anerkjenne det å være.

– Er kirken er fristed fra kroppspresset?

– Jeg vet ikke om jeg skal si fristed, men det er en god arena. Kristne samlinger som Radiance og Impuls er ikke steder som fokuserer på kropp. Det er godt å være slike omgivelser, men det betyr ikke at du er fri for kroppspress.

Kvalheim støtter merking av retusjert reklame.

– Ja, absolutt. Retusjering av reklame er å skape vrangforestillinger. Ordentlig forbrukeropplysning vil gi et bedre bilde av verden vi lever i, sier Kvalheim.