OVERSIKT: Den norske ambassade
...
OVERSIKT: Den norske ambassaden holder til i 13. etasje i et kontorbygg nord i Tel Aviv. Fra ambassadør Jon Hanssen-Bauers kontor er det god utsikt over store deler av byen. Foto: Kenneth Fjell Rasmussen
Norges nye mann i Israel
Del
– Vi må ikke miste evnen til å forstå israelerne, sier ambassadør Jon Hanssen-Bauer. Han har et håp om at Norge fortsatt skal kunne spille en rolle i fredsprosessen.

Da Solberg-regjeringen skulle utnevne ny ambassadør til Israel, falt valget på en erfaren diplomat som kjenner regionen. Siden 90-tallet har Jon Hanssen-Bauer hatt Midtøsten som arbeidsfelt, først gjennom arbeid for Forskningsstiftelsen Fafo, som rådgiver for UD, og siden 2009 som norsk spesialutsending til Midtøsten.

Da han presenterte sine akkreditiver for president Reuven Rivlin, understreket han målet om å styrke det bilaterale forholdet og at Norge fortsatt ønsker å bidra i arbeidet med å få på plass en avtale mellom Israel og palestinerne.

– Vi er stolte av Norges rolle som vert for Osloavtalen, samtidig som vi er fullt klar over vanskelighetene som er oppstått siden. Vi er her for å hjelpe til med å oppnå en enighet som kan bringe fred og sikkerhet til Israel, sa Hanssen-Bauer under seremonien i Jerusalem.

Balansert politikk

Målet om å kunne bidra til konfliktløsning gjentas når Dagen møter ambassadøren på ambassaden i Tel Aviv.

– Slik jeg ser det, har vi mistet mye av evnen til å forstå Israel. Hvis Norge fortsatt skal ha en posisjon og være relevant i Midtøsten-forhandlingene, må vi forstå Israels behov og interesser og hvordan israelerne tenker. Vi kan ikke bare ta utgangspunkt i den palestinske sidens forståelse av konflikten, sier han.

Hanssen-Bauer viser til at han er utnevnt av den sittende regjeringen, som ønsker å føre en balansert midtøstenpolitikk. Mens han hittil har arbeidet med begge partene i konflikten, vil hovedfokuset hans som ambassadør være på Israel og forholdet til Norge.

– Min jobb er å formidle til israelerne hva Norge står for og hvordan det norske folk stiller seg til ulike spørsmål. Samtidig vil jeg formidle israelske synspunkt til Norge og hjelpe norske myndigheter med å forstå samfunnsutviklingen i Israel, sier han.

Historisk vennskap

Hanssen-Bauer viser til et langvarig historisk vennskap mellom Norge og Israel. Norge var blant landene som i 1947 stemte for å dele Palestinaterritoriet i en jødisk og en arabisk stat, og senere spilte Norge en viktig rolle da Israel ble tatt opp som fullt medlem av FN. Sist juli var det 65 år siden diplomatiske forbindelser ble opprettet mellom landene.

– Etter krigen hadde jødenes sak stor sympati i Norge. Alle som har levd noen år kjenner til hvor sterkt samholdet mellom Norge og Israel var. Arbeiderpartiet hadde nære bånd til søsterpartiet i Israel, mange beundret kibbutzbevegelsen, og det ble snakket om «ørkenen som blomstret», sier han.

Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto.

– Men det gode forholdet mellom Norge og Israel var bakteppet for rollen Norge etterhvert kunne spille i fredsprosessen, sier Hanssen-Bauer.

Senere har nye og mer høyredreide israelske regjeringer kritisert Norges rolle. I den israelske samfunnsdebatten er det også røster som peker på Norge som en fiendtlig nasjon, som har valgt side i konflikten.

– Det er helt feil. Vi har hjulpet til med gjennomføringen av det vi stemte for i 1947. Det er ikke enkelt, og feil er blitt gjort av samtlige involverte. Men uten at okkupasjonen heves, kan verken israelere eller palestinere realisere sine nasjonale drømmer, sier han.

– Kritiserer også palestinerne

Blant mange israelvenner er oppfatningen at mens Israel offentlig kritiseres i sterke ordelag, skjer kritikken av palestinerne på bakrommet. Heller ikke dette er Hanssen-Bauer med på.

– Vi har sagt tydelig fra når vi er uenige med palestinske myndigheter. Særlig har vi gitt direkte meldinger når det gjelder menneskerettighetsspørsmål, sier han.

Angående forholdet mellom Norge og Israel, peker han på at landene er helt uenige om én sak, nemlig lovligheten til de jødiske bosetningene på Vestbredden.

– Denne uenigheten slås stort opp av mediene, men vi har også engasjerert oss i en rekke andre spørsmål i regionen, sier han.

Kontrolltiltak

Som leder av Giverlandsgruppen for Palestina, har Norge engasjert seg i arbeidet med å koordinere og kontrollere bruken av bistanden som samles inn for å bygge de nødvendige palestinske institusjonene.

– Det økonomiske systemet til palestinerne følges tett opp og gjennomlyses av giverne. Det kan nok til tider oppleves ubehagelig for Selvstyremyndigheten, men er nødvendig når det ikke er en fungerende parlamentarisk kontroll. Givernes tillit avhenger av tett oppfølging, sier Hanssen-Bauer.

Nesten halvparten av budsjettstøtten går til Gaza, men ikke til Hamas. Høsten 2014 ledet Norge og Egypt en giverkonferanse for gjenoppbygging av Gaza. Sammen med FN, giverne og israelske og palestinske myndigheter, kom det på plass en enighet om hvordan gjenoppbyggingen skal skje.

The Gaza Reconstruction Mechanism (GRM) har som mål å sette den palestinske regjeringen i stand til å lede gjenoppbyggingen, engasjere privat sektor på Gazastripen, gi trygghet til giverlandene for at investeringene kommer frem og forhindre at bygningsmateriell brukes til formål som kan true sikkerheten til sivilbefolkningen i området.

– Det har vært en del oppstartsproblemer. Folk i en økonomisk presset situasjon har solgt sement, grus og sand på svartebørsmarkedet istedenfor å reparere skader på hus. Systemet er ikke perfekt, men Israel mener kontrollen nå er god nok, sier ambassadøren.

Alle kontrolltiltakene har ført til forsinkelser, men Hanssen-Bauer mener det hadde vært umulig å bygge opp igjen skadete og ødelagte bygninger i et Hamas-kontrollert Gaza dersom ikke disse tiltakene var på plass.

Tostatsløsning

For en som store deler av sitt voksne liv har engasjert seg i konfliktløsning, er det frustrerende for Hanssen-Bauer å se hvordan fredsprosessen nesten helt har stanset opp.

– Jeg ser ingen annen løsning enn en tostatsløsning, men partene sklir stadig lenger fra hverandre. Begge parter har mistet håpet om en løsning på kort sikt. Samtidig må partene selv vise den politiske viljen som skal til for å få prosessen i gang igjen, sier han.

Han mener det er viktigere enn noensinne å få på plass en politisk prosess som kan gi en horisont av håp. Det er en reell fare for at Selvstyremyndigheten faller sammen. Det vil gjøre alt mye vanskeligere og utryggere for både israelere og palestinere.

Vekstpotensiale

Jon Hanssen-Bauer er ikke blant dem som omtaler konflikten mellom jøder og arabere som «alle konflikters mor». Han er klar på at en ikke løser problemene med IS ved å løse palestinakonflikten.

– Men i motsetning til mange andre deler av Midtøsten er Israel og Palestina enn så lenge et ganske stabilt område, med et enormt vekstpotensial dersom en får til en løsning, mener han.

Han mener også at en fredelig sameksistens mellom jøder og palestinere kan gi positive ringvirkninger i en urolig region.

Gleder seg

Til tross for mange utfordringer er han glad for å være i gang i sin nye rolle. Han ser frem til å få på plass den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og Israel, som Dagen omtalte i november .

Avtalen er politisk klarert hjemme, og legger til rette for et utstrakt samarbeid om industriell forskning og utvikling.

– Norge og Israel har kompatibel kompetanse innen IT-teknologi knyttet opp mot olje- og gassutvinning. Det kan dessuten bygges videre på et omfattende forskningssamarbeid innen helse og medisin.

– Norsk næringsliv må selv komme på banen, men vi kan hjelpe til med å finne israelske partnere, sier ambassadøren.

Han viser til en klar økning i handelsvirksomheten. Norge leverer en tredel av all fisk som importeres til Israel og norske investorer har stor tiltro til Israels økonomi.

Han er også glad for at Norge har fått en forsvars-attache på plass i Israel. Samtidig som han selv ble utnevnt til ambassadør, ble Yvonn Andreassen utnevnt til norsk forsvarsattache i Israel, med sideakkreditering til Jordan og Egypt.

– Det er viktig å ha en norsk militærfaglig analysepost her hvor de har så stor kunnskap om en region som er viktig for Norges sikkerhet, sier han.

Presteslekt

– Nå gleder jeg meg også til å møte nordmenn som av ulike grunner er bosatt i Israel, sier han, og røper at at han som barn nærmest fikk inn forholdet til Israel med morsmelken.

– Jeg kommer fra en presteslekt der Israel og bibelske personer stadig ble omtalt. Både min far, farfar og min fars onkel var prester, sier han.

I det fotefaret fulgte han ikke, men nå er han blitt Norges mann i «Det hellige land».

Rekordhøg innvandring til Israel i året som gjekk  

ambassadør,diplomati,fafo,fredsprosessen,gaza,giverlandsgruppen for palestina,israel,jon hanssen-bauer,midtøsten,norge,norges ambassadør,norsk ambassadør,reuven rivlin,spesialutsending,tel aviv,the gaza reconstruction mechanism,israel-korrespondenten,politikk