TETTBYGD: Groruddalen har over
...
TETTBYGD: Groruddalen har over 130.000 innbyggere, skal vokse enda mer i årene framover og har landets høyeste innslag av innvandrere. Her vil Misjonssambandet starte skole. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix
Tenner håp for friskole i Oslo
Del
De fire borgerlige samarbeidspartiene vil bedre finansieringen for friskolene. Det kan også åpne døra for Groruddalen kristne skole.

Søndag kveld skrev Dagen på nett at styret i Groruddalen kristne skole har vedtatt at skolen ikke starter høsten 2016 slik planen var – fordi det ikke har vært mulig å finne egnede lokaler man hadde råd til.

Styrevedtak: Ingen kristen skole i Groruddalen i Oslo  

På Stortinget har man vært klar over utfordringene med finansiering av lokaler til friskoler, og samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om å styrke støtten til dette.

Godkjent

Groruddalen kristne skole er et av prosjektene Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har satset på. Det har vært arbeidet for å opprette skolen helt siden våren 2012, og Utdanningsdirektoratet har godkjent prosjektet.

«Godkjenningen utløper etter 3 år, og vår siste mulighet til å starte skole på gjeldende godkjenning er høsten 2016», skriver skolestyret.

– Hovedutfordringen vår har hele veien vært å finne egnede lokaler. Vi har i det lengste vært optimistiske på at dette ville la seg løse, står det i styrets pressemelding hvor det framkommer at bakgrunnen for vedtaket utelukkende skyldes mangelsen på egnede lokaler i Groruddalen – samt at elever og foreldre trengte en avklaring.

Dekker 85 prosent

Friskolene får dekket 85 prosent av sine driftskostnader sammenlignet med de tilsvarende utgiftene i offentlig skole. Det betyr at 15 prosent må dekkes inn på andre måter.

– I praksis betyr det at friskolene må ta skolepenger for elevene, sier Anders Tyvand, som er skolepolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti (KrF) i Stortinget.

Støtten til drift varierer fra sted til sted fordi norske kommuner er delt inn i ulike grupper etter et komplisert system. Inntektssystemet skal jevne ut forskjellene mellom kommunene slik at tjenestetilbudet blir så likt som mulig for alle innbyggere i landet.

KrF og de andre samarbeidspartiene går nå inn for at støtte til bygninger skal legges inn i beregningsgrunnlaget for friskolene. Dette vil bidra sterkt til å jevne ut ulikhetene mellom pressområder i byene og mer landlige strøk.

– Noe må gjøres

– Når en så stor kristen skoleaktør som NLM sliter med å finne lokaler i Oslo der eiendomsprisene er høye, er da støtteordningen god nok?

– Det er nødvendig å gjøre noe i denne sektoren, og KrF er en pådriver for at kapitaltilskuddet til friskolene skal økes, sier KrFs skolepolitiske talsmann på Stortinget, Anders Tyvand, til Dagen.

Skolene har mulighet til å ta inn penger fra elevene for å dekke tilskuddsgapet på 15 prosent mellom offentlige og private skoler. De kan også ta noe penger for å dekke bygningsutgifter. Tyvand mener imidlertid at friskoler skal være et alternativ for alle, ikke bare for foreldre som har god råd.

– Vi må holde elevbetalingen på et så lavt nivå som mulig, sier Tyvand til Dagen.

Han går inn for en mer solid offentlig finansiering av friskolene, og i inneværende stortingsperiode har partiet fått til en økning på 20 millioner kroner i tilskuddet.

Utfordrer regjeringen

Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har utfordret regjeringen til å styrke finansieringen ytterligere.

– Samarbeidspartienes representanter i komiteen har gitt regjeringen marsjordre med beskjed om å utrede hvordan kostnader til skolebygg kan innlemmes i tilskuddsgrunnlaget for friskolene, sier Tyvand.

Romsligere ramme?

Dagen snakket tidlig i oktober med NLMs skolekonsulent Torleif Belck-Olsen som var tiltenkt rollen som rektor ved Groruddalen kristne skole. På det tidspunktet kalte han seg betinget optimist med tanke på skolestart høsten 2016. Nå er altså prosjektet lagt på is.

Belck-Olsen uttalte blant annet at den statlige husleiestøtten var å betrakte som symbolsk.

– I byer som Oslo blir muligheten for private til å starte skole nærmest ikke-eksisterende, mente han.

– Jeg ser at det kan være utfordrende å skaffe egnede lokaler der hvor eiendomsprisene er veldig høye, sier Tyvand, som tenner et lys for en romsligere tilskuddsramme.

– Jeg tror faktisk at det er håp om det. Jeg tror til og med at alle de fire samarbeidspartiene har programfestet dette. Jeg forstår godt at det er utålmodighet hos dem som driver eller vil starte friskoler. Det er skapt et inntrykk av at friskoler er en sånn pengegreie, men mange av dem opplever trang økonomi, sier Tyvand, som ønsker å få bedre rammevilkår på plass.

– Er vedtaket søndag et endelig nei til Groruddalen kristne skole?

– Det er et veldig godt spørsmål, sier styreleder Arild Langtind, som opplyser at styret skal ha et nytt møte i januar for å drøfte dette.

Han ser positivt på signalene om at regjeringen forbedrer støtten til lokaler for friskoler.

– Det vil gi oss andre rammevilkår, og kanskje hadde det påvirket vårt vedtak da vi bestemte oss for ikke å leie et aktuelt lokale her i området, sier Langtind. – Det ville ha påvirket vår vurdering, sier han uten å si hva konklusjonen ville blitt.

Personlig håper han at døra ikke er endelig lukket for Groruddalen kristne skole.

Les også:

 

anders tyvand,arild langtind,fremskrittspartiet,groruddalen kristne skole,høyre,kirke-, utdannings- og forskningskomiteen,krf,kristelig folkeparti,nlm,norsk luthersk misjonssamband,oslo,torleif belck-olsen,utdanningsdirektoratet,venstre,friskole,groruddalen,politikk