Illustrasjonsfoto: Gabriela Pi
...
Illustrasjonsfoto: Gabriela Pinto / CC / Flickr
– Prester må markedsføre spøkelsesliturgien
Del
Norske prester har rykket ut for å velsigne og be for «urolige» boliger - og et bilverksted. Men ikke ofte nok, mener kirkens liturgitopp.

Han ber menighetene bli flinkere til å markedsføre den såkalte spøkelsesliturgien.

– Dette er jo noe man kunne markert i menighetsbladet og på nettsiden. Det er ikke nok å bare vedta en liturgi . Den må også kommuniseres, sier Hans Arne Akerø, seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet.

PS: Før vi skrev denne artikkelen, ba vi om tips fra deg som leser Dagen på Facebook-sidene våre. Det førte til en livlig debatt .

Ti av tyve

I en masteroppgave fra Tunsberg bispedømme kom det nylig fram at ti av tyve prester var blitt tilkalt av folk som opplevde uro i hus.

Sokneprest Yngve J. Sagedal peker i oppgaven på at Kirken selv er blitt et alternativ i et flerreligiøst Norge.

«Både ved at den kristne tro ikke lenger er det selvsagte valget mellom flere religiøse og åndelige tradisjoner, men nettopp et alternativ som må tydeliggjøre sin stemme i det åndelige mylderet.»

VIDEO: Se hvordan en prest bruker liturgien for å velsigne et hus

Få forespørsler

Dagen har vært i kontakt med landets bispedømmekontorer for å høre om etterspørselen har økt etter at liturgien ble innført i fjor.

Seks har svart, og svært lite tyder på at det har vært noen økning. Fra Møre får vi vite at verken biskop eller andre ved bispedømmekontoret kjenner til dette, noe som kan forklares med at liturgien er vedtatt og at biskopen ikke trenger å kontaktes.

Fra Hamar blir det opplyst at flere prester har erfaring med å besøke og be for hus/hjem som oppleves urolige, og at de opplever det meningsfullt.

Og i Borg gir prostene tilbakemelding på at der er forespørsler om bønn for hus og hjem, men at de er svært få.

Litt tilfeldig

Akerø sier til Dagen at han har fått få tilbakemeldinger etter at liturgien ble innført i fjor, men føyer til at det er litt tilfeldig hva man får vite.

Personlig har han opplevd både å be for «uro» i hus, og å velsigne hjem , men det var før liturgien kom.

– For en del er nok dette en test på om presten tar henvendelsen på alvor, og om det virker.

I undersøkelsen fra Tunsberg forteller «Lars» at han 5-6 ganger har velsignet hus og bedt om ro. I tillegg har han også vært med og velsigne et bilverksted.

«Jeg snakker med dem det gjelder og får høre mest mulig om hva de opplever. (...) Jeg/vi skal ikke utrette noe, men vi skal be om at Jesus, som den sterkeste, skal skape fred», skriver han.

Sagedal skriver i oppgaven at noen ganger blir uroen borte, men like ofte fortsetter den, og andre aktører tilkalles.

HOS DEG? Har du hatt besøk av en prest , pastor eller en annen kristen som har bedt eller velsignet hjemmet ditt? Da vil vi gjerne høre din historie. Send en epost til journalist Johanna Hundvin Almelid .

Viktig samtale

Frank Vorhaug, sokneprest i Leveld og Torpo sokn, har ikke blitt kalt ut til «urolige» hus, men har opplevd at tidligere konfirmanter har snakket om fenomenet. Han tenker at samtalen er vel så viktig som liturgien.

Han har bakgrunn som misjonær i Tanzania og tror på en åndelig realitet.

– Å be for hjem og familier er uansett fint, men jeg tenker at det er viktig å la dem komme med sin troshistorie.

Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd, sier at liturgien er en anerkjennelse av at der fins en del mennesker som har erfart «uro» i hus.

– Kirken er ikke så opptatt av å stille en diagnose, men man ønsker å ta dette på alvor og hjelpe med de midler man kan, sier han.

Før liturgien ble vedtatt var det ikke rent sjelden at blant annet Nord-Hålogaland fikk spørsmål fra prester lenger sør om de hadde en liturgi til bruk for «uro» i hus.

– Erfaringen er vel at det har blitt ro i de aller fleste tilfeller, men jeg utelukker ikke at der er tilfeller hvor man er flere ganger på et sted, sier han.

Ingen økning

Frode Granerud, kapellan i Vestby, opplyser til Dagen at han har blitt utkalt to ganger ved «uro» i hus, men merker ingen økning i forespørsler etter at liturgien ble vedtatt i fjor.

– Begge gangene ble jeg kontaktet fordi de som bodde i huset hadde opplevelser som var ubehagelige for dem. Min oppgave i møte med en sånn situasjon er ikke å avklare hva som skjer, men å møte de som bor der med åpenhet. Jeg møter dem med det jeg har å gi; samtale og forbønn.

I begge tilfellene var tilbakemeldingene at situasjonen hadde bedret seg.

– Årsaken er det vanskelig å si noe om. Jeg trenger ikke noe fasitsvar på hva som skjedde.

Granerud er glad for at folk kontakter kirken i stedet for noen innen alternativbransjen.

– I møte med en sånn situasjon er det viktig med nøkternhet; å være der for de som bor der og bruke tid på samtale og be om Guds fred over huset og de som bor der, sier han.

VIDEO: Her kan du se et innslag fra NRK TV i november 2013, der prest Karl Yngve Bergkåsa viser hvordan han velsigner «urolige» hus.

 

Lavere terskel

Liturgien som ble vedtatt av Kirkemøtet i fjor er primært tenkt når noen flytter inn i et nytt hjem og ønsker at noen fra kirken skal komme og velsigne og be for hjemmet. Hans Arne Akerø har erfart det ved noen få anledninger, men da har det vært kristne som har bedt om det.

– Jeg tror nok at mange tenker at «det kan vi da ikke be presten om», men i andre kulturer er dette noe man vet hører til prestens oppgaver, og der er terskelen for å spørre lavere.

– Hvordan opplevde du det?

– Det var veldig meningsfullt, fordi det knytter de som bor i huset til den kristne tro. Det forteller at «her lever troen hjemme, og ikke bare i kirken».

Akerø vil gjerne ha mer fokus på denne delen av liturgien, og oppfordrer prester til å informere om at de gjerne kommer hjem til folk og velsigner stedet .

den norske kirke,Frank Vorhaug,frode granerud,Liturgi for velsignelse av hus og hjem,Tore Johnsen,yngve j. sagedal,hans arne akerø