HEDRET: Nynorsk-biskopen Peter
...
HEDRET: Nynorsk-biskopen Peter Hognestads oversettelsesarbeid ble sammenlignet med arbeidet til Martin Luther.
– Senket terskelen til Guds hus
Del
En fullpakket Domkirke brukte nasjonaldagen til å hedre mannen som ga mange nordmenn evangeliet på hjertespråket.

– Det ligger en tung symbolikk i at en makt som kirken tok i bruk nynorsk. Det gjorde at folk fikk Guds ord på sitt eget språk, sier Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, daglig leder for nynorsk leksikonet «Allkunne» og prisvinnende journalist.

LEDER: «Som kristne det kan seg søma»

I går var det 100 år siden ordinasjonen av Bjørgvin biskop Peter Hognestad, den første til å bruke nynorsk i forkynnelsen.

Rotevatn mener at nynorsken var en av de viktigste faktorene for å bygge nasjonalidentitet.

Hun ser en klar sammenheng mellom utbredelsen av nynorsk og Grunnlovsarbeidet som startet i 1814:

– Man trengte symbolske saker, og det å ha et eller flere nasjonalspråk var viktig i nasjonsdanningen, sier Rotevatn.

– Ikke et hinder

Langs benkeradene i Bergen Domkirke sitter kirkegjengerne ikledd fargerike bunader og lytter til domprost Jan Otto Myseth .

Han trekker flere paralleller mellom oversettelsesarbeidet til Hognestad og Martin Luthers arbeid med å oversette Bibelen fra latin til tysk:

– Språkbruken hindrer ikke lenger folk i kirken. Folket fikk prekenen på sitt eget mål, og kristen tro var ikke lenger bare for eliten, sier Myrseth.

FULLPAKKET: Bergensere flokket til Bergen Domkirke på nasjonaldagen. Foto: Trygve Opheim
 

Han siterer Hognestads tale på 17. mai i 1916, hvor den tidligere Bjørgvin-biskopen hadde sagt at «Grunnloven og Bibelen står sammen i vår norske saga».

I 1916 hadde Hognestad fokusert på etableringen av Norges Bank i 1816, og hvordan mennesker kom sammen om å gi sølvtøy og verdigjenstander for at Norge skulle få et bankvesen.

– Hva ville Hognestads budskap ville vært i vår tid? spør domprosten.

– Hva har den enorme velstanden gjort med oss? Hvordan stiller vi oss til de fattige og til innflytterne? Gud står først og fremst på de minstes side.

– Alltid kontroversielt

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn mener det har vært bra for kirken å gi rom for nynorsken:

– Det handler om å ikke gjøre terskelen for å komme inn i Guds hus høyere enn nødvendig, sier hun.

– Var det kontroversielt å ta nynorsken inn i kirkerommet?

– Endringer i kirken er alltid kontroversielle, som da det gjaldt kvinnelige prester og i dagens debatt om likekjønnet ekteskap, sier hun.

LES OGSÅ: Flyktninger preget stortingspresidentens 17. mai-tale

Allkunne-lederen mener arbeidet til Hognestad har hatt stor betydning:

– Det er ikke noen tvil om at Peter Hognestad og hans likemenn var avgjørende for at nynorsken ble akseptert. De ga språket et innsteg i skriftkulturen i by og land, sier Rotevatn, og legger til:

– De som har oversatt bibler vet at for å kjenne nærhet til Ordet så er det helt avgjørende at man bruker sitt eget språk.