Hasankeyf skal være et av verdens eldste kontinuerlig bebygde områder. Hele ni sivilisasjoner finnes det spor av i den lille byen på elvebredden, deriblant perserne, sumererne og assyrerne.

Denne byen forsvinner snart under vann

Den som vil besøke 
den historiske byen 
Hasankeyf, må skynde seg. Snart forsvinner den under vann for at 
tyrkerne skal få strøm.

Hulene i fjellet er det første tegnet på at vi nærmer oss Hasankeyf, sydøst iTyrkia.

Nede i dalbunnen slynger elven Tigris seg blant klipper som er gjennomboret av ganger og hulrom. Jo nærmere vi kommer den lille byen, jo flere huler kommer til syne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hele 8000 huler skal det være her. Helt frem til 1970-tallet bodde det folk i mange av dem. Ja, enkelte av lokalbefolkningen kan fremdeles foretrekke huler fremfor hus, ikke minst om sommeren. Hulene er nemlig ikke så primitive som man skulle tro. Noen har både strøm og innlagt vann. De er svale og behagelige når temperaturen ute kryper godt over 40 grader.

Skattkammer

Hasankeyf skal være et av verdens eldste kontinuerlig bebygde områder. Hele ni sivilisasjoner finnes det spor av i den lille byen på elvebredden, deriblant perserne, sumererne og assyrerne. Romerne bygget en borg her, bysantinerne bygget kirker og ottomanerne et bad.

En gang krysset verdens lengste steinbro Tigris akkurat her. Marco Polo skal ha krysset broen på sin ferd langs Silkeveien. Nå står bare restene av den igjen. Deler av broen ble nemlig bygget av treverk – for at man raskt skulle kunne ødelegge den i tilfelle byen sto i fare for å bli invadert. Treverket er forlengs forvitret, og i noen av brokarene har folk bygget seg hus.

Hasankeyf blir beskrevet som et historisk skattkammer. Snart er det snakk om en sunket skatt.

Hinder i veien

Det blir ikke tid til besøk i kirken på toppen av klippen når Dagen gjør et raskt strandhogg i Hasankief. Heller ikke til å drikke tyrkisk kaffe i en av utendørsrestaurantene med utsikt over elven. Og det er ikke bare den enorme saueflokken som sperret veien inn til byen som gjør at vi blir forsinket.

Vi har nemlig brukt deler av formiddagen på et sparsomt utstyrt bilverksted i en by lenger øst. Her snakket vår bekymrede sjåfør lenge og inderlig med innehaveren, før de gav seg til å kikke lenge og vel under bilen, stramme hjulmutterne og diskutere enda mer, uten å kunne forklare hva problemet besto i. Dermed røk også alle muligheter til å se seg om å se den vakkert dekorerte Ulu Cami-minareten, som ble laget av Saladdins etterkommere, eller klatre oppover de uthogne gangene i klippene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En tur langs elven rekker vi likevel. Det yrer av liv ved bredden av Tigris denne dagen. Folk har rigget seg til med partytelt og grill for hele storfamilien. Yre unggutter stuper fra brokarene og plasker rundt i det varme vannet. Jentene nøyer seg med å vasse, sprute vann og hvine av fryd. En mann stiller seg opp med to små barn og sier «takk» når jeg tar bilde av dem.

Det er ikke bare varmen som driver dem ned til elven, der den bukter seg avgårde på sin vei til Irak. De vet at de har dårlig tid. At de må skynde seg å nyte idyllen ved elvebredden. Dette kan være siste sommeren det er mulig å være her.

Protester

I flere tusen år har lille Hasankeyf voktet kryssingen av Tigris. De siste to tiårene har innbyggerne levd med trusselen om at byen kan bli oversvømt. Nå skjer det. Når Ilisu-dammen, Tyrkias største vannkraftprosjekt, er ferdig på slutten av året, er det forventet at vannstanden i Hasankeyf vil stige med 60 meter.

For innbyggerne især, men også for historisk interesserte, er et syltynt plaster på såret at turistmyndighetene har tenkt å legge til rette for vannsport og dykking blant fornminnene som en attraksjon i fremtiden.

Mange har protestert underveis. Det er forventet at damanlegget vil redusere vannstanden iTigris når den renner videre inn iSyria ogIrak.

– Trolig vil det forsterke problemene med tørke som har rammet landbruket i det sørlige Irak, sier Dicle Tuba Kılıç, kampanjekoordinator for Turkey’s Nature Foundation, tilNational Geographic.

I februar 2013 beordret en tyrkisk domstol stopp i byggearbeidet til miljøkonsekvensene var skikkelig utredet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men da endret den tyrkiske regjeringen bare en forskrift, slik at dammen ikke trengte konsekvensutreding likevel, sier Kılıç.

Tvangsflyttes

Dammen vil legge nær 300 historiske steder under vann og fordrive over 25.000 mennesker fra hjemmene sine.

Fra tyrkiske myndigheter blir det understreket at landet har mangel på energi. De må i dag kjøpe dyrt fraRussland og andre land og har stort behov for å bygge ut sine fornybare energikilder.

Myndighetene har lovet at noen av Hasankeyfs viktigste monumenter vil bli flyttet. De har dessuten bygget nye boligblokker til landsbybeboerne noen kilometer unna. Men leilighetene i blokkene er dyre. Og folk kvier seg for å ta opp lån, fordi jobbmulighetene er små i denne avsidesliggende delen av Tyrkia.

Kritikerne innvender at det finnes andre måter å skape utvikling i det østligeTyrkia. Hvorfor satses det ikke mer intensivt på turisme, for eksempel?

I dag er det svært få turister som finner veien til avsidesliggende Hasankeyf, til tross for alle de historiske skattene som finnes her. Hadde det i det hele tatt vært politisk mulig for Tyrkia å legge en slik by under vann, hvis den hadde vært mer kjent?

– Tenk deg hvilket ramaskrik som ville kommet hvis det varMachu Picchu ellerAnkor Wat som skulle utslettes, sier Alex Mudd, turoperatør i regionen, tilhttp://www.ft.com/home/uk.