FORANKRET: Jan-Olav Henriksens
...
FORANKRET: Jan-Olav Henriksens (bildet) omfattende teologiske forfatterskap preges av en vilje til å gjøre kristen tro gjeldende i dialog med utfordringer i samtiden. Jeg oppfatter ham i alt dette som sentralt bibelsk og kirkelig forankret, skriver Harald Hegstad. Foto: Markus Plementas
Identifiserer seg med Ole Hallesby
Del
Jan-Olav Henriksen (53) er professoren som både får skyld og ære for å ha gitt MF en ny kurs. Av sine forgjengere på MF identifiserer han seg mest med indremisjonshøvdingen Ole Hallesby.

– Det var Menighetsfakultetet som ønsket meg, begynner professor Jan-Olav Henriksen.

I 1994 ble han kalt til et professorat i systematisk teologi ved institusjonen der han selv ble uteksaminert cand. theol. da han var 21 år gammel. Før han kom tilbake hadde han tatt en doktorgrad i teologi ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det eksisterte ikke noe annet alternativ da, forklarer han.

– Etter eget ønske

Høsten 2000 meddelte Henriksen at han var kommet til et annet standpunkt i homofilispørsmålet enn det som MF til da hadde stått for. Ifølge festskriftet «Mellom Kirke og Akademia», utgitt i anledning institusjonens 100-årsjubileum i 2008, ble Jan-Olav Henriksen løst fra stillingen, «og dermed også fra undervisning og veiledning i etikk» og gitt et professorat i religionsfilosofi, noe «verken han eller lærerådet hadde motforestillinger mot».

Henriksen korrigerer;

– Etter eget ønske ble jeg overført til et annet professorat. Mitt var for vidt, og det var min bakgrunn for å si at dette var greit. Styret så dette som en løsning på problemet, og det ble aldri oppfattet internt som en begrensning i forhold til hva jeg kunne undervise i.

– Utilfredsstillende

I dag er professoren, som også har en doktorgrad i filosofi, med i lederkvartetten ved MF. Henriksen ble brått landskjent talsmann for homofil vielse gjennom deltagelse i Debatten på NRK i vår . Den gikk på luften like etter Kirkemøtet var avsluttet uten å ha klart å samle seg om noe vedtak knyttet til homofilt samliv.

Se TV-debatten i opptak her

Han forteller at han kom frem til sitt standpunkt «etter noen år med intensiv jobbing med etiske grunnlagsproblemer».

– Jeg kom frem til at måten en hadde arbeidet med spørsmålet på var utilfredsstillende og ikke tilstrekkelig presist.

– Kan du være mer konkret?

– I år 2000 sa jeg at det ikke var tilstrekkelige etiske grunner til å tilbakevise at homofile kan leve i partnerskap.

– Var det i Bibelen du fant dette?

– Teologer går ikke rundt og leter etter bibelvers. Den måten vi bruker Bibelen på, er at vi danner en helhetlig oppfatning av ting, og i mitt tilfelle hang det sammen med arbeidet med det teologiske menneskesynet som jeg har jobbet med i hele karrieren. Jeg vil påstå at jeg har et bibelsk forankret syn på mennesket, sier Henriksen.

– Skapt til å leve i relasjon

I et debattinnlegg i Vårt Land vedgår han at MF med rette er blitt oppfattet som en institusjon der lærerne har hatt det som blir kalt «et konservativt livssyn». Han mener det ikke burde overraske noen at dagens MF-lærere har et syn på Bibelen som er forskjellig fra tidligere generasjoner.

– Det har vært en betydelig utvikling i kunnskapen om tekst, tolkning og forutsetninger for tekstbruk siden MF ble stiftet, skriver han.

– Kan du forklare hva som overbeviste deg til å forandre mening?

Henriksen begynner med menneskesynet.

– Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Vi utfolder vår menneskelighet med å leve i relasjon til andre. Det gjelder både homofile og heterofile. Vi kan konstatere at mennesker er anlagt på forskjellige måter når det gjelder seksualitet.

Henriksen peker på at det viktige spørsmålet er om disse menneskene skal fornekte den dimensjonen som andre mennesker tar som en selvfølge.

– Skal en stille andre vilkår for homofile i forhold til heterofile? Kan en begrense det som har med grunnleggende menneskelige vilkår å gjøre, spør han.

– Etikk bare for kristne

Professoren tar tak i tre måter å tenke på som han fant utilstrekkelige. Den første er at mange enslige heller ikke får leve ut seksualiteten. Det imøtegår han som irrelevant, siden de ikke har møtt noen som de kan leve ut seksualiteten med. Det andre er at dette er noe «kristne må bære som et kors».

– Da gjør en dette til en etikk som bare gjelder for kristne, og ikke for andre i samfunnet.

Det tredje ankepunktet Henriksen imøtegår er at noen påstår at partnerskap undergraver ekteskapsinstitusjonen.

– Det er ikke rett. Det er det motsatte som skjer. De vil ta institusjonen på alvor og synliggjøre at gode relasjoner må være forpliktende og livslange, og at homofile også må inngå de samme forpliktelsene som de heterofile, sier han.

– Du har ikke nevnt Bibelen?

– Ett ytterligere argument mot at homofile skal inngå ekteskap er at Jesus bekreftet ekteskapet. Det skal jeg ikke motsi. Det betyr ikke at Jesus bekrefter ekteskapet i den nøyaktige form som finnes i Bibelen.

Henriksen mener at vesentlige sider ved det som er innholdet i den bibelske ekteskapsetikken er ivaretatt i et forpliktende, offentlig, trofast og livslangt samliv for homofile.

– Vanskelig å forsvare

– Ekteskapet på Jesu tid var for mindreårige, sier Henriksen. Han legger til at vi overser hva som skal være viktige komponenter og later som ekteskap på Jesu tid var det samme som i dag.

– Det holder ikke, mener han.

Professoren peker på at den kirkelige offentlighet har gått bort fra å gjøre homofili til en sykdom, og sier det heller ikke er slik at mange vil se på det som et moralsk avvik, som er betinget av et moralsk valg.

– Begge er vanskelige å forsvare i dag. Derfor er det også problematisk å påstå at to mennesker som elsker hverandre og vil inngå i et forpliktende forhold til hverandre lever i synd.

Han stanser ved begrepet synd.

– Enkelte teologer sier homofilt samliv er synd, men da vil jeg gjerne høre begrunnelsen. Når vi ser at kristne som tror på Gud mener at dette er viktig for dem og at de kan gjøre det for Guds ansikt, da er ikke det som gjør det til synd lenger forståelig, mener MF-professoren.

Praktiserer bibeltroskap

– Men bibelversene er veldig klare? Din tidligere kollega ved MF, Bjørn Helge Sandvei, har dessuten skrevet at homofilt samliv var godt kjent i romertiden.

– Mitt poeng er at uansett hva som er kjent på den tiden så er vi som kristne teologer i dag ansvarlige for hvordan vi praktiserer bibeltroskap. Jeg er sikker på at den type homofile forhold som Paulus refererer til ikke handler om likeverdig samliv, svarer Henriksen. Han legger til at Paulus også var preget av sin kulturelle samtid.

– Teologer Dagen har snakket med skiller mellom ordningsspørsmål og spørsmål som er læremessig bindende. De plasserer homofilt samliv i siste gruppe, og peker på at det blir forstått på samme måte globalt, der den konservative stemmen er i flertall.

– De sa det samme om kvinnelige prester for 30-40 år siden, og konservative teologer sa det om samfunnsordningen som legitimerte slaveri for 150 år siden. Men I luthersk teologi er ekteskap et ordningsspørsmål. De som vil mene noe annet har begrunnelsesbyrden på sin side.

– Forståelsen av hva ekteskap er, som et bindende forhold mellom en mann og en kvinne er da dypt fundert i luthersk lære?

– Det har vært tatt som en selvfølge at ekteskap er et forhold mellom en mann og en kvinne i luthersk tradisjon frem til i dag. Noe annet har aldri vært aktuelt.

– «Til mann og kvinne skapte han dem» med hensikt å føre slekten videre kan vi lese i første Mosebok?

– Det er grunnleggende og viktige elementer i forståelsen av skapelsen, men det utelukker ikke at vi kan finne ordninger for de som er ute av stand til å føre slekten videre. Det er viktig å ikke bruke bibeltekster til mer enn det er dekning for.

– Er det ikke problematisk at du hever deg over blant annet ordene til Paulus?

– Hver teolog må reflektere over hva Paulus sa og på hvilken måte hans ord kan forstås i dag som gir mennesker en sjanse til et bedre liv.

Henriksen viser til at det er noe en gjør i forholdet til bibeltekstene om kvinner og slaveri.

– Mener du at Paulus var tilhenger av at det skulle være slaveri alltid?

– Det synes som han aksepterer den samfunnsordningen som han befinner seg i.

Andre tolkningsmåter

Henriksen tilbakeviser at han stiller seg over Bibelen:

– En ansvarlig bruk og refleksjon over bibeltekstene betyr at en tar dem på alvor og spør om hvordan de kan fungere godt i dag. Det har ikke med å stille seg over dem, men å spørre hva Guds mening med tekstene er i dag.

Han peker på at verset om å vende det andre kinnet til et blitt brukt til å holde kvinner i voldspregede ekteskap.

– Det har den kristne kirke gjort. I dag vet vi at det finnes andre måter å tolke det skriftordet på som er frigjørende.

Henriksen trekker frem enda et bibelvers: Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg!

– Antyder du at Jesus mente det fysisk?

– Nei, jeg mener ikke det, vedgår professoren. Han tror likevel det er viktig å finne en måte å praktisere en ansvarlig tolkning av disse versene på:

– Hvis homofile må fornekte sin seksualitet og leve i selvforakt og skam fordi tekstene blir brukt på samme måte, så bør vi tenke gjennom om bruken er riktig.

Tilhenger av misjon

Dagen vil vite om Henriksen, som skiftet syn om homofilt samliv også har gått bort fra læren om livets to utganger.

– Jeg mener at det går an å forspille livet en har fått fra Gud, men jeg tror ikke på helvetet som et inferno i skrekkfilmer.

– Hvordan er den andre utgangen av livet da?

– Det vet jeg veldig lite om. Det jeg vil tenke om det er at det er motsatt av et sted der tro, håp og kjærlighet råder.

– Regner du Jesus som eneste vei til frelse?

– Ja, svarer Henriksen kontant.

Han er også tilhenger av misjon:

– Selvfølgelig. Det er viktigere i dag enn noen gang å invitere til det fellesskapet som Jesus stiftet.

– Mer bråk

Professoren er med i Ås menighet i Den norske kirke i Akershus, sør for Oslo, og har tidligere drevet barne- og ungdomsarbeid.

– Teologer som Dagen har snakket med sier at et nei til homofilt samliv er bindende til alle tider. Kan du forstå at ditt syn skaper uro?

– Jeg forstår at folk kommer til ulike konklusjoner, sier Henriksen. Han forteller at han har jobbet med dette spørsmålet i Det lutherske Verdensforbund.

– Det var det mest krevende og samtidig det mest spennende arbeidet jeg har vært med i på lenge. Men det var mer bråk om kvinnelig prestetjeneste. Det har litt med hvilket blikk du har på det, sier han.

– Er det noen av MFs grunnleggere du identifiserer deg med?

– Ikke av grunnleggerne, men jeg tenker av og til på at den teologien jeg arbeider med også er en type erfaringsteologi. Den mest kjente erfaringsteolog som har vært på MF er Ole Hallesby. Vi tenker nok litt ulikt om hvilken type erfaring som skal være med på å danne utgangspunkt for teologien, men at vi må tenke teologi og erfaring sammen tror jeg Hallesby og jeg har felles.