Paven håper på katolsk vekkelse i Asia
Asia fikk torsdag sitt første pavebesøk siden 1999 da pave Frans innledet et fem dager langt besøk i Sør-Korea.
Paven skal blant annet holde messe for Nord-Korea under besøket, og blant dem som tok imot ham på flyplassen i Seoul i torsdag, var foruten Sør-Koreas president Park Geun-hye to katolske avhoppere fra nabolandet i nord.
Nærmere halvparten av Sør-Koreas drøyt 50 millioner innbyggere sier de ikke er troende. 23 prosent er buddhister.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Av landets rundt 14 millioner kristne er over 60 prosent protestanter, men under 40 prosent er katolikker.
Asiatisk perspektiv
Andelen katolikker i Sør- Korea vokser imidlertid raskt, og dette er trolig en av årsakene til at pave Frans har valgt å besøke nettopp Sør-Korea under sin tredje utenlandsreise siden han tiltrådte.
Paven har nok også et noe bredere perspektiv på besøket og vet godt at bare 3,2 prosent av Asias rundt 4,4 milliarder innbyggere i dag er katolikker.
Sist den katolske kirkes overhode besøkte kontinentet, var da pave Johannes Paul II besøkte India i 1999.
– Paven vil benytte denne reisen til å snakke til alle land på kontinentet, sier Vatikanstatens utenriksminister, kardinal Pietro Parolin.
Hilsen fra oven
Et av landene enhver religiøs leder, paven inkludert, svært gjerne skulle hatt større innpass i, er Kina.
Pave Frans fløy rett nok over Kina torsdag og benyttet anledningen til å sende president Xi Jinping og hans nærmere 1,4 milliarder landsmenn en hilsen fra oven.
– Når jeg nå tar meg inn i kinesisk luftrom, vil jeg få sende mine lykkeønskninger til deres eksellense og dine medborgere og overbringe en guddommelig velsignelse med håp om fred og velvære, lød pavens hilsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kronglete misjonsmark
Før han satte seg på flyet til Asia, medga pave Frans at Kina er en kronglete misjonsmark.
– Kina er en stor kulturell utfordring, svært stor, medga han i et intervju med den italienske avisen Il Messaggero nylig.
Kinas kommunistregime brøt båndene med Vatikanet i 1951 og de krangler fortsatt om hvem har autoritet til å ordinere prester.
