Advarer kristne mot å avskrive fagteologien

Teologiprofessor Harald Hegstad mener hans avtroppende 
kollega Geir Otto Holmås ved Menighetsfakultetet står i fare for å undervurdere behovet for akademisk arbeid med kirkens tro.

I onsdagens utgave av avisen Dagenfortalte Geir Otto Holmås, som er seksjonsleder for undervisning og forskning på Det nye testamente ved MF, om hvorfor han fratrer stillingen ved utgangen av året.

Bibelforskeren understreker at han slutter som resultat av en personlig prosess og ikke i protest mot utviklingen ved MF.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Samtidig ville det være feil å si at mine personlige prosesser er uten sammenheng med utviklingen på MF slik den nå diskuteres»,skriver Holmås.

Han synes det er blitt stadig vanskeligere å bedrive teologi for kirken innenfor rammene i dagens akademiske virkelighet.

«Fagteologien driver et tilpasningsspill for å sikre sin egen eksistens, men utsetter dermed bare sin egen død», hevder han.

Langvarig dilemma

Harald Hegstad, som er professor i systematisk teologi vedMenighetsfakultetet (MF) og dessuten leder i Oslo bispedømmeråd, mener Holmås setter ord på en interessant og betydningsfull problemstilling som kirken alltid har levd med.

– På forskjellige måter har man forsøkt å balansere det åndelige livet og det tankemessige arbeidet med troen, sier han.

Feilgrep

Heller ikke i Menighetsfakultetets historie betrakter han dette som noe nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Før grunnleggelsen i 1907 var det en del av lekfolket som ikke ønsket at man skulle ha et teologisk fakultet, men et presteseminar, påpeker Hegstad.

Han understreker at han har full respekt for Holmås sitt personlige valg om å drive med noe annet enn akademisk teologi. Men Hegstad mener kollegaen går for langt i å problematisere fagteologiens verdi for kirken.

– Jeg tror det er et feilgrep. Han lander litt for kontant på den ene siden. Gjennom hele sin historie har kirken gjort seg nytte av det beste fra samtidens filosofi og vitenskap for å belyse innholdet i troen. Fordi man trodde at det finnes bare én sannhet, må denne sannhet kunne gjøres gjeldende også på filosofiens og vitenskapens område, sier Hegstad.

Han understreker at det også er mulig å få en overdreven tro på fagteologiens muligheter til å komme fram til den endegyldige sannhet.

– Kritikk av universitetsteologi kan være høyst berettiget, sier Hegstad.

– Men vranglære kan foregå både i akademisk og kirkelig sammenheng, understreker han.

Desto viktigere mener han det er å «justere seg etter en sunn dømmekraft som baserer seg på både kirkens trostradisjon og Bibelen».

Les Jon Kvalbeins kommentar:MF og akademisk frihet

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Svart–hvitt

Hegstad mener enkelte som har vært kritiske til utviklingen ved MF spesielt og i moderne akademisk teologi generelt, har en tendens til å tenke svart–hvitt.

– Enten er man helt patent som teolog, eller så er alt galt. Virkeligheten er litt mer sammensatt enn som så. Det viser diskusjonene som har vært om MF gjennom mer enn hundre år, sier Hegstad.

Han viser til at Ole Hallesby i sin tid ble sterkt kritisert av Leiv Aalen, som mente førstnevnte hadde en for subjektiv tilnærming med sin vektlegging av den personlige troserfaringen.

Les også:– Vi er
 ikke lenger
 et bolverk
 mot liberal
utvikling

Felles grunnlag

Samtidig erkjenner Hegstad at MF er blitt bredere og fått flere fagområder.

– Vi kan ikke vente at de som er ansatt for å undervise i samfunnsfag, skal representere en bestemt teologi. Det man må spørre om, er hvilken profil presteutdannelsen har, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han mener MF viderefører en idé om å utforme teologi som bygger på kirkens tro og skal føre mennesker inn i kirkelig tjeneste. I så måte synes han man er kommet lenger enn da han selv var student.

Han setter også pris på større åpenhet for flere kristne tradisjoner ved MF.

– Jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor de som er så opptatt av å kritisere bibelsynet, så lett springer over den siden. Hvis man er opptatt av at alt skal være patent, må det at man har lærere som står for ikke-lutherske posisjoner være mer problematisk enn forskjellige varianter av skriftsyn, sier han.

Tilpasningsstrategi

I en mer sekularisert virkelighet synes Hegstad det er desto viktigere at kristne på tvers av kirkesamfunn står sammen om teologisk arbeid om kristentroens betydning for tidens mennesker.

– Det er en av grunnene til at vi trenger fagteologien. Foregår teologien i det lukkede rom, vil den ikke på samme måte være i stand til dialog med kulturen, sier Hegstad.

Han erkjenner at det da kan være en fare for at man går for langt og ender i en ensidig tilpasningsstrategi.

– Men det dilemmaet kommer man ikke utav ved å trekke seg fra akademia, sier han.