SA OPP: Geir Otto Holmås, førs
...
SA OPP: Geir Otto Holmås, førsteamanuensis ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han sa i juni 2014 opp stillingen ved MF, blant annet på grunn av den teologiske utviklingen ved lærestedet.
Seksjons
leder har sagt opp ved MF
Del
Førsteamanuensis og bibelforsker Geir Otto Holmås har sagt opp sin stilling på Menighets-fakultetet. Han tror det må tenkes helt nytt om
 presteutdannelsen i fremtiden.

Det er svært sjelden at en fast ansatt i en vitenskapelig stilling sier opp sin stilling. Men Holmås leverte sin oppsigelse i juni etter å ha vært ansatt ved Menighetsfakultetet i 15 år.

Først og fremst er oppsigelsen resultat av en langvarig personlig prosess.

– Jeg tror jeg er kalt inn i nye oppgaver, og jeg vil gå dit Gud leder meg, sier Holmås. Han fratrer ved nyttår, og har per nå ingen ny stilling som venter ham.

– Dette er et personlig trossprang. Det skal jeg innrømme, sier han.

Les Dagens lederartikkel: Et dristig utspill

– Dypere enn bibelsyn

Holmås sier samtidig at oppsigelsen har en viss sammenheng med MFs teologiske utvikling, som har vært debattema i Dagen og Vårt Land de siste ukene.

I et leserinnlegg i Dagen i dag skriver Holmås at det for ham stikker dypere enn bibelsyn .

– Hva mener du med det?

– Det handler om teologiens lojalitet til intellektuelle trender som oppløser den innenfra. Det er lite rom for åpenbaringstanken i klassisk mening, sier Holmås.

I leserinnlegget skriver han at han tror Bibelen er Guds åpenbaringsord - og på en måte han ikke kan forklare - inspirert av Guds Ånd.

Les Holmås´debattinnlegg i Dagen: U tviklingen 
i fagteologien og
 mitt farvel med MF

Spår løsrivelse

– Er det mulig å holde fast på det du mener er rett teologi på en vitenskapelig høgskole?

– Jeg vil formulere det litt annerledes: Jeg synes det er vanskelig å bedrive teologi på en måte som er hel og integrert på en vitenskaplig høgskole. Ideen løsrives fra Åndens liv. De store teologene gjennom tidene var både tenkende intellektuelle og mystikere, det vil si at de levde i bønn og tilbedelse og var opptatt av å leve et liv i lydighet og etterfølgelse. Postmoderne teologi tømmer troen for virkelighetsforankring og risikerer å gjøre Gud til en funksjon av våre konstruksjoner.

Seksjonslederen tror det bare er et tidsspørsmål før teologien må løsrive seg fra akademia.

– Det er en dristig påstand, men teologien sliter med å hevde seg på den vitenskapelige arena. Mange vil hive den ut, fordi de mener tro er noe annet enn vitenskap.

For fire år siden foreslo Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, å legge ned Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han argumenterte med at et universitet i det 21. århundre skal «utdanne folk på bakgrunn av faktiske og rasjonelle kunnskaper».

– I Norge hevder vel teologien seg noenlunde, men i andre land er den utsatt for betydelig press, også politisk. Teologien må tilpasse seg ytre rammebetingelser, som gjør at den tvinges til å endre seg innenfra, sier Holmås.

– Vil finne seg selv

– Vil ikke en løsriving føre til at teologien blir mer marginalisert?

– Mange er opptatt av at teologien har en trosforsvarende funksjon som nettopp imøtegår påstanden at kristen tro er irrasjonell. Jeg kan selvsagt se verdien i dette, men er vel likevel spørrende til hvor viktig denne type argumentasjon er i dag. Argumenter kan selvsagt overbevise noen, men kristendommens overbevisningskraft ligger jo dypest sett et helt annet sted.

– Å forsvare kristentroen i det offentlige rom er for meg underordnet det at vi igjen søker stedene der kraften kommer fra. En teologi som ikke først og fremst har sin lojalitet til vitenskapens sterkt disiplinerende regime og stramme spilleregler, kan lettere gjøre det. Slik vil jeg mene at teologien heller vil kunne finne seg selv.

Gi slipp på privilegier

Holmås regner med at noen vi mene han er naiv.

– Jeg kjenner nok de fleste innvendingene. Jeg tror for øvrig at den kristne troens fremtid i Vesten ikke beror på at vi tviholder på privilegiene. Tvert imot må vi skjønne at evangeliet handler om at nytt liv blir til når hvetekornet faller i jorden og dør.  

– Spår du egentlig MFs død når du tror at teologien må løsrive seg fra akademia?

– Det gjør jeg for så vidt ikke. MF er mer enn teologi, og hva MF vil bli i fremtiden har jeg liten formening om. 

Mens forskningen alltid vil være knyttet til akademia, tror han nye rammer vil tvinge seg frem i utdanningen av prester og kirkens lærere. 

– Jeg opplever at teologien i stor grad undergraver seg selv. Når den først og fremst fokuserer på teologi som menneskelige konstruksjoner, gir den steiner for brød. Teologien må alltid være orientert ut fra at Gud er livets kilde, ellers blir den en forvrengning. Sannheten er ikke bare noe vi forholder oss til intellektuelt.

Annerledes stemme

– Er ledelsen ved MF kjent med dine betenkninger rundt den teologiske utviklingen?

– Jeg har ikke fremmet det på en slik måte før. Men jeg har selv også gått en personlig og intellektuell vei som gjør at jeg ikke kunne ha sagt det slik før.

– Hvorfor ønsker du nå å si offentlig hvordan du vurderer den teologiske utviklingen ved MF?

– I debatten som har vært om MF er det viktig å vise at bildet er ganske sammensatt. Det er flere stemmer på MF enn de som har vært fremme i debatten.

Fri forskning

Rektor Vidar Leif Haanes ved MF har pekt på at den viktigste endringen ved MF skjedde i 2005 da institusjonen ble akkreditert som vitenskaplig høgskole. Et hovedargument i debatten er at forskningen på en vitenskaplig høgskole må være fri.

– Bør det ikke være fri forskning ved MF?

– Det jeg har uttalt meg om, handler ikke om forskning, men om å drive teologi for kirken. Jeg tenker at det er et annet spørsmål, sier Holmås og problematiserer samtidig uttrykket «fri forskning».

– Forskning vil alltid skje ut fra visse verdier og premisser og vitenskapens egen logikk, hvis man da ikke klarer å utfordre den.

Rektor Haanes har uttalt til Dagen at ansatte ved MF er fri til å stå for den teologien de innehar og har problematisert at det skulle foregå en siling ved ansettelse slik at bare fagpersoner med «rett syn» kunne bli ansatt.

– Burde kun personer med «rett syn» bli ansatt i vitenskaplige stillinger?

– Jeg er såpass realist at man må drive etter de spillereglene som gjelder. Svaret mitt er egentlig «nei». Det ville være umulig å drive siling ut fra rett teologisk ståsted. Det er rammebetingelsene vi opererer innenfor.

MF-rektor Rektor Vidar Leif Haanes om Holmås´oppsigelse: «Ingen kommentar»

Intern debatt

Dagen har tidligere vært i kontakt med flere tidligere og nåværende ansatte ved MF som etter sine uttalelser kan antas å ha et konservativt ståsted, men ingen ønsker å kommentere utviklingen ved institusjonen.

– Hvilket rom opplever du at det er for dine synspunkt på MF?

– Jeg opplever at det er rom for tradisjonelle, konservative synspunkt på MF. Jeg har nå tatt til orde for noe mer radikalt som også utfordrer på et institusjonelt plan. Det vet jeg ikke om det er rom for på MF, men det ligger egentlig i sakens natur. Det er noe av grunnen til at jeg ønsker å bruke kreftene et annet sted.

Holmås leter etter ordene og sier at han opplever at den interne debatten mellom vitenskaplig ansatte er laber.

– Man lever med forskjelligheten uten å snakke så mye sammen. Jeg tror at de som representerer et teologisk konservativt syn føler seg hjelpeløs i møte med formidable filosofiske utfordringer, sier Holmås. Han understreker at han på ingen måte ønsker å sverte institusjonen og at han har mange kollegaer som målbærer ting som er til velsignelse for kirken.

Ved siden av Menighetsfakultetet og Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, utdanner også NLA Høgskolen, Misjonshøgskolen i Stavanger og Fjellhaug Internasjonale høyskole i Oslo teologer.

– Kunne det vært aktuelt for deg å begynne ved en av disse institusjonene?

– Jeg tror jeg skal gjøre noe annet enn akademisk virksomhet. Det handler om min personlige vei. Siden jeg begynte å studere teologi, har jeg visst at jeg på et tidspunkt vil være noe annet enn forsker og lærer.

Fagråd

Holmås er medlem av Bispemøtets fagråd, som er et konsulterende organ for bispemøtet i teologiske spørsmål. Han har ikke tatt stilling til om han vil beholde vervet.

Holmås ble medlem av lederskapet i Oasebevegelsen i 2012, men valgte i mai i år å søke tre måneders permisjon.

teologien,akademia,presteudannelse,førsteamanuensis,seksjonsleder,bibelforsker,geir otto holmås,menighetsfakultetet