– Det kan være lett å miste bakkekontakten

Mens mor og far er på voksenmøtet, erfarer tenåringen Guds kraft for første gang på ungdomsmøtet. Samtalen etterpå er ikke alltid like enkel.

Når karismatikk møtes på tvers av generasjoner, går det ikke alltid lett for seg, i hvert fall ikke når åndeligheten kan oppleves ulikt for en ungdom og en voksen.

– Jeg tror det i stor grad handler om ikke å forstå andre åndelige eller karismatiske uttrykk enn det man selv har erfart og er vant med, bemerker Tone Lise Gustavsen.

Hun har selv vært i situasjonen hun beskriver.

– Jeg vokste opp i et gudfryktig hjem med kristne foreldre. Men da jeg selv hadde en sterk frelsesopplevelse og ville dele denne med mamma og pappa, opplevde jeg ikke den støtten jeg ønsket meg, forteller hun.

Gustavsen bruker bibelen for å illustrere et poeng.

– Jeg hadde så lyst til at foreldrene mine skulle få oppleve det samme som meg, men det var som om de ikke skjønte hva det dreide seg om. Det blir litt som å smake og kjenne at Gud er god. Man må få en smak på det selv, tror jeg. Hvis ikke er det vanskelig å skulle egentlig vite hva det er snakk om, sier hun.

Les også:Mønstrer Oase-ungdom mot slaver

Foreldreansvar

Samtidig understreker Gustavsen at man som forelder har et ansvar overfor barna om å passe på og trygge dem.

– På sett og vis, skjønner jeg dem også. Ingen foreldre ønsker at barna skal være med på noe som er ødeleggende for dem eller på sidelinjen av det man tror er rett. I bunn og grunn handler det vel om å beskytte barna for kunstige følelser og massesuggesjon, og at man rett og slett har en frykt for det ukjente, tror jeg.

Gjensidig tillit

Ifølge seksbarnsmoren finnes det ingen enkle løsninger, utover villighet til å lytte og forståelse fra begge sider. Hun oppfordrer til å ta tiden til hjelp og å være tålmodig, selv om det skulle være enklere sagt enn gjort.

– Å vise forståelse handler om å vise respekt, selv om man kanskje ikke forstår, enten det gjelder språk eller karismatiske uttrykk. Og da blir tillit mellom barn og forelder viktig, understreker hun.

Dersom en tenåring ikke opplever at foreldre viser respekt for åndelige valg og trosskritt, kan det fort føre til distanse i relasjonen, tror Gustavsen, som selv har vært aktiv innen kristent ungdomsarbeid i mange år. 

– Det er en gjensidighet her som man ikke må glemme. Som forelder er det viktig å gi barna rom til å feile og utforske, uten å la frykten kontrollere. Som tenåring tror jeg det kan være lurt å vise begeistring og ikke legge skjul på det man opplever sammen med Gud, uten at man forsøker å presse opplevelsene over på foreldrene, sier hun.

Toner ned språket

Hun tror det er viktig å snakke om tro og karismatikk på en nær måte.

– Ingen kan ta fra meg min frelseshistorie eller mine opplevelser med Gud. Det kan ikke diskuteres, for det er mitt, helt og holdent. Og nettopp derfor tror jeg at når man snakker om tro, enten innad i familien eller med andre, er det lurt å tone ned språket, snakke ut ifra seg selv og å snakke i jeg-form, råder hun.

Gustavsen tror de fleste bruker flere ord enn nødvendig for å forklare, eller av og til overbevise om karismatiske uttrykk.

– Når det gjelder åndelighet og karismatikk, er det lett å være uvis i hvordan man snakker om det. Et levd liv taler sterkere enn ord og er attraktivt for de som står rundt, enten det er snakk om frelse eller måter å uttrykke tro og gudsrelasjon, påpeker hun.

Les også:Oase-leder inn i kirken

– Kan tippe over

Arne Pladsen er leder på Ten-Oase, og har stor forståelse for at det kan være vanskelig for både barn og foreldre å forholde seg til ulike karismatiske uttrykk.

– Når Gud gjør noe i menneskers liv, ser det ikke alltid helt sterilt ut. Av og til handler Gud på en måte som man ikke er vant med eller til, og utfordringen blir å gjenkjenne Guds ånd gjennom det som kan være eller virke umodent, sier han.

Ungdomslederen ser at ulike uttrykksformer kan utfordre generasjonene, men holder fast ved at evangeliet er tidløst.

– Praktiske, åndelige og karismatiske uttrykk kan variere fra generasjon til generasjon, og dersom man som forelder eller besteforelder ikke skjønner tenåringers uttrykk eller hvordan Gud rører ved dem, tror jeg likevel det kan være bra å lene seg inn i det Gud gjør, bemerker Pladsen.

Han ser muligheten for at når mennesker åpner opp for karismatikken, kan det tippe over, som han sier.

– Det kan være lett å miste bakkekontakten, og gjennom det, litt av nærheten til livet.

Les også:En Oase for barna

Voksne forbilder

Pladsen tror at dersom man henger seg opp i hvordan karismatikken og åndeligheten uttrykkes, kan man lett gå glipp av Guds hjerte i det han gjør.

– Og nettopp av den grunn, er det så viktig med gode voksne forbilder og foreldre. Selv om en ungdom kanskje uttrykker sin åndelige lengsel på en annen måte enn en voksen, er det avgjørende med mødre og fedre som støtter og veileder, istedenfor å distansere seg fra det som er ukjent eller uvant.

Pladsen trekker fram Jesus-bevegelsen på 70-tallet som eksempel.

– En generasjon med troende ungdom opplevde at foreldregenerasjonen var fraværende, i stor grad fordi deres trosuttrykk så annerledes ut. Det er vondt, sier lederen for han.

Lederen for Ten-Oase tror en del voksne, foreldre og besteforeldre har diskvalifisert seg fra rollen som forbilde.

– Visdom går aldri ut på dato, og spesielt innenfor karismatiske kretser trenger man voksne kan ansvarliggjøre og holde fast ved Guds ord. Det handler ikke om hvorvidt man som voksen har "catchet" et karismatisk eller åndelig uttrykk. 

Pladsen får støtte av Asbjørn Simonnes, daglige leder i Oase-bevegelsen.

Se også: På Stevneguiden.no får du oversikt over hva som skjer i Kristen-Norge i sommer

Åpen for impulser

– Det er grunnleggende at ungdom forankres i Guds ord, samtidig som vi voksne ikke demper dette, men er åpne og gir rom for og tar imot nye uttrykk, sier han.

Han kjenner til en rekke unge voksne som har tilbrakt ett eller flere år på bibelskoler i utlandet, noe han ser på som positiv.

– Likevel er det veldig viktig med kontekstualiseringen inn i norsk kultur. Når unge mennesker opplever gjennombrudd eller ny sider ved guds- og åndslivet, er vi alle tjent med å ønske dette velkommen, men vi må ha respekt for vår norske kultur og finne måter hvor nye impulser og eksisterende kultur fungere godt sammen, poengterer Oase-leder Simonnes.