Tigger opprørte dåpsfølge

Biskopen i Møre har tiggere på kirketrappa si hver søndag. Men i Ulstein reagerer folk sterkt når en bladselger møter dem på vei inn til høymesse.

– Dette er grov utnyttelse av de som går til gudstjeneste og barnedåp, sier Vegard Natvik til Vikebladet.

Søndag formiddag skulle Natvik døpe sitt barn i Ulstein kirke på Vestlandet. En stor dag for familien, en gledens dag. Da de kom til kirken snudde stemningen noe. Opp til kirkedøren er det en trapp og nederst på denne trappen hadde en selger av bladet Romfolk satt seg i håp om å få omsatt noen blader. Det likte Natvik dårlig.

– Man eier ikke skam i livet hvis man sitter og selger blader på denne måten.

Natvik peker på at dåpsdagen er en stor dag for en familie og for et lite barn.

Han forsøkte å få kvinnen til å flytte på seg, uten hell.

Flere lesere som Vikebladet har hatt kontakt med, reagerer på kvinnens oppførsel.

Ikke konkurranse

Vibeke Emberland Uhlig fortalte i Dagen i juni om hvordan hun møtte kvinnen bak tiggerkoppen på kirketrappen utenfor Oslo Vestre Frikirke. Det ble til et nært vennskap med Mariana. De to møttes i det å være foreldre.

På den tiden jobbet Uhlig med masteroppgaven «Kirke­folk og rom­folk - møter på kirke­trap­pen», men nå tar arbeidet med tiggere i Oslo all hennes tid.

Hun vil ikke gå til angrep på dåpsfolket i Ulstein, men peker på at det finnes en del bibelvers som sier noe om behandlingen av fattige mennesker. Dessuten er det ingen konkurranse om Jesu nåde.

– Vi bærer barna til dåpen i tro om hvor vennlig Jesus tar i mot barna. Han viste den samme kjærligheten overfor tiggere og syndere, sier hun.

Hun mener at når tiggerne kommer til kirken viser det noe av hva en kirke skal være.

– Det sier noe godt om kirken. Men blir de sittende på trappen er det mer grunn til bekymring.

Uhlig er ingen forsvarer av tigging, hun arbeider for at disse menneskene skal få jobb. Det hun har er erfart er at å få en jobb er bort i mot umulig for denne gruppen. De som velger tigging som siste utvei velger bort alternativer som er verre.

– Men kirkens svar må være å møte dem med medmenneskelighet. De man går forbi på trappen er sannsynligvis en som selv har båret barn til dåpen. Min venninne tigget for at hennes to sønner skulle få gå på skole og slippe å tigge. Kirkens budskap er det dobbelte kjærlighetsbud. Ser man noen på trappen må man spør seg selv hva vi ønsker noen skulle gjort hvis det var vi som satt der.

Betenkningstid

Kirkeverge i Ulstein Anders Myrene, avventet til stabsmøtet onsdag formiddag før han kom med en kommentar. Når Dagen ringer ham er han klar på at de ikke vil vise noen vekk fra kirken.

– Folk må være velkomne. Vi har som motto «Saman på ferda» - det er vår visjon. Det inkluderer mennesker i alle livssituasjoner.

– Hva vil du si til det opprørte dåpsfølget, Myrene?

– Dette ble en påminnelse om at vi er en del av verden. Det ble veldig nært. Det er folk rundt oss som ikke har det like bra som oss. Den nøden kan vi ikke lukke øynene for. Men akkurat dette kom nok litt brått på. Det er første gang noen sitter i kirketrappa, sier han.

Han forteller at det er noen som selger Romfolk-bladet rundt kjøpesentrene i området.

– Hva gjør dere videre nå?

– Vi tar de samtalene som kommer. Så må det bli en sak i soknerådet om hvor grensegangen skal gå. Hva skal man godta av salg og slikt på kirkens område.

Vår verden

Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, har ikke blitt kontaktet av Ulstein. Hun sier til Dagen at stabsmøtet i Ulstein har kommet til en klok avgjørelse. Hun er selv godt vant med tiggere på kirketrappa.

– Jeg bor i Molde. På kirketrappen til domkirken sitter det hver søndag tiggere. De sitter diskret og er ikke til bry. Noen gir dem penger. De blir invitert inn på gudstjeneste og på kirkekaffe. Dette er ofte troende mennesker sier biskopen.

Hun mener kirken må ta høyde for realitetene. Også kvinnen i Ulstein ble invitert inn på gudstjeneste, noe hun ikke ønsket. Hun ble med på kirkekaffe.

– Dette er verden vi lever i. Slik er fattigdommen. Jeg skjønner at hvis man har pyntet seg og skal feire dåp, så blir kontrasten ganske stor og kan oppleves ubehagelig. Da får vi som jobber i kriken passe på å skjerme dåpsfølget eller brudepar slik at de får en flott dag.

Midttømme mener det ikke er gunstig med salg på kirketrappen. Hun var ikke klar over at kvinnen solgte blader.

– Det å begynne å selge ting på kirketrappen er ikke godt. Samtidig handler det om selvrespekten til den som selger.

I en avstemning på Vikebladets nettside går det klart frem at et overveldende flertall i bygda ikke ønsker bladsalg på kirketrappa. 81 prosent svarer at slikt ikke bør forekomme.

Hva mener du? Bruk kommentarfeltet nederst på siden her på Dagen.no.