Skeptisk til «grønn tråd» 
i forkynnelsen

Professor roser miljøprest for å fremme kristent engasjement for naturvern, men frykter
 forskyvning av troens tyngdepunkt.

I Dagen tirsdag tok miljøprestTom Sverre Tomren et oppgjør med den kristne forvaltertanken slik den er blitt utformet og brukt de siste tiårene.

Tomren mener blant annet den stimulerer en tro på at mennesket er utenfor naturen og har rett til å råde over den.I stedet vil han fremheve at mennesket skal verne naturen.

Bakgrunnen for utspillet eret doktorgradsarbeid som Tomren nettopp har fullført ved Misjonshøgskolen.

– Det er spennende og fortjenestefullt at Tomren etterprøver hvordan kristne forstår og begrunner et kristent miljøengasjement, sier Sverre Bøe.

Han er professor i Det nye testamente ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Alt for ofte slenger kristne om seg med politisk korrekte ord uten noen rørende dybde. I verste fall blir det små vimpler en vifter med for å vise at en følger noenlunde med i tiden, sier Bøe.

Les også Dagens lederartikkel:Kirkelig miljøkamp fra rett ende

Forsvarer forvaltertanke

Professoren får støtte av Rolf Kjøde, teolog, tidligere generalsekretær i Normisjon og påtroppende leder for kurs– og oppdragsvirksomheten ved NLA Høgskolen.

– Jeg har et sosial–etisk engasjement som er rimelig likt det Tom Sverre har, men jeg mener han blir for lettbent å ta oppgjør med forvaltertanken. Det er ikke den som er problemet, men at vi har begynt å se oss som herrer og herskere i skaperverket. Forvalteren er satt til å gjøre Herrens vilje, understreker Kjøde.

Han ser grunn til å minne om at mennesket er skapt av jorden, slik Tomren gjør. Men Kjøde mener det samtidig må trekkes en grense mot østlig religion og filosofi, der enheten mellom alt det skapte blir sterkt betont. I kontrast til dette fremhever Kjøde Bibelens ord om at mennesket er skapt i Guds bilde.

– Vi er en del av naturen, men også satt til å være noe overfor skaperverket for øvrig, sier Kjøde.

Dette perspektivet synes han Tomren nedtoner for mye.

Les også:«Jorda ville på mange måter ha det betre om mennesket ikkje var der»

Takknemlig for pietisme

Ut fra Bibelen mener både Bøe og Kjøde det er opplagt at kristne skal verne om naturen etter beste evne.

– Det er nettopp Guds verden. Når Gud legger så stort arbeid i å skape og oppholde verden, kan ikke kristne forakte naturen, sier Bøe, og fortsetter:

– Jeg gleder meg stort over at Tomren tør utfordre oss som enkeltmennesker omkring flyreiser og ferier. Og så fint at han tør trekke frem pietistisk nøysomhet som et miljøideal!

Bruker gul tusj

Bøe synes Tomren har et godt poeng i at forvaltertanken ofte misforstås som om mennesket sto utenfor naturen. Fjellhaug–læreren mener Romerbrevet 8, 18–24 og 1. Mosebok 2 viser noe annet.

– Men ingen må spille 1. Mosebok 2 ut mot 1. Mosebok 1, poengterer Bøe.

Tomren forklarte overfor Dagen at han mener versene der Gud ber mennesket legge jorden under seg og råde over skaperverket, ikke er det man trenger å markere med gul tusj i dag. Sverre Bøe fremholder derimot at disse ordene «skal lyde helhjertet sammen med budet om å dyrke og passe jorden» i 1 Mosebok 2,15.

– I møte med gudsfornektende darwinisme og hedensk panteisme bør vi absolutt fortsette å bruke gul tusj under 1. Mosebok 1 for nettopp å fremheve versene, sier Bøe.

– Og vi må ikke underslå at Gud uttrykkelig har sagt at mennesket skal få spise av alt som lever og rører seg, sier han og viser til 1. Mosebok 9,3.

Uenige om sentrum

Tomrens ønske om å forankre miljøengasjementet i andre og tredje trosartikkel – troen på Jesus Kristus og Den hellige ånd – er Bøe mer kritisk til.

– Her finner jeg tankene hans i beste fall uklare. Hvor i Bibelen kobles det fra Jesu inkarnasjon og til vern om det skapte? Mener Tomren virkelig at Bibelens forkynnelse om Kristus, Ånden og frelsen plasserer hele miljøfokuset i sentrum? spør Bøe.

Frykter havari

Mest betenkt er Bør likevel over den forskyvningen av tyngdepunkt som han oppfatter at Tomren ønsker seg i kristen forkynnelse. Bøe viser til at apostelene har lært den kristne kirke å undervise «hele Guds råd», som det heter i Apostelgjerningene 20,27 og «Jesus Kristus og ham korsfestet», som Paulus skriver i 1. Korinterbrev 2,2. Der poengterer apostelen at han ikke vil vite av noen annen forkynnelse.

– Og heldigvis har vi mer enn 20 brev i NT som viser oss det i praksis. Målt mot Bibelen som norm, trenger vi ikke mer politisert forkynnelse, slik Tomren ønsker. Og Bibelens Kristus-forkynnelse munner vel ikke noe sted ut i formaninger til politisk miljøengasjement? undres Bøe.

– Når tyngdepunktet forskyves i et skip kan det være farlig. I verste fall når ikke skipet frem, det kan havarere. Bibelens tyngdepunkt må være vårt tyngdepunkt, konkluderer han.

Oppgjør med synd

Kjøde mener Tomren har et poeng når han vektlegger den kosmiske forsoningen som et aspekt ved Jesu død: Gud forsonte seg ikke bare med mennesket, men med verden.

– Det må vi gjerne få fram. Vi trenger å ha den store frelsesforståelsen. Men det er ingen tvil i det bibelske budskapet om at forsoningen dreier seg om et oppgjør med menneskets synd, understreker Kjøde.

– Vi trenger å ta et oppgjør med forbrukerguden. Det har med påske å gjøre, for Gud har forsonet seg med oss som dyrker oss selv og forbrukermønsteret vårt. Det er vår store synd at forbruket erstatter forholdet til Skaperen. Her vil jeg gjerne stå sammen med Tom Sverre, sier Kjøde.

Advarer mot politisering

Et eget kirkelig politisk program for miljøvern er han derimot mer skeptisk til.

– Da er vi i ferd med å få en tyngdepunktforskyvning. Som kristne skal vi søke allianser med dem som kjemper for det gode. Misjonen har alltid tatt sosialt ansvar, og det skal vi fortsette å løfte fram. Det skal ikke erstatte det evangeliserende arbeidet, men vi har lov til å jobbe i menighetene med en bevissthet om forbruk, fordeling og forvalteransvar. sier Kjøde.