UDATERT: David Buruca, en av lederne for Afrikas mange kvekerkirker, humrer når han ser bildet av norske kvekere slik de så ut for 200 år siden. – Det er lenge siden norske kvekere gikk kledd slik. Vi er adskillig mer liberale og moderne i dag, sier Kristin Eskeland. Foto: Nora L. Bredgård

200 år med kvekere i Norge

Kall meg uvitende, men at det finnes både buddhistiske, muslimske og jødiske kvekere, var nytt for meg. Og jeg som trodde kvekerne var kristne.

I år er det 200 år siden de første kvekerne kom til Norge. Siden den gang har antallet norske kvekere eller Venner, som de også kaller seg, ligget på et sted mellom 100 og 200. I dag er bor det 135 kvekertroende i Norge, men hva er det egentlig en kveker tror på?

På kvekernes kontor i Oslo, ble jeg møtt av en smilende Kristin Eskeland, som selv ble kveker på slutten av 60-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Når folk hører at jeg er kveker, vekkes nysgjerrigheten hos de fleste, og det er ikke rart siden det er så få av oss her i Norge, sier hun.

Nysgjerrighet til tross, ikke alle reaksjoner er positive. Det hender hun får høre at hun som kveker ikke er kristen, men det tar hun ikke så seriøst.

Nå er det min tur til å lure, er det egentlig så rart at enkelte kristne rynker på nesa når hun kaller seg kristen, men ikke tror på Jesus som frelser? Dette må utdypes. Jeg trodde Jesu død og oppstandelse, ja, alt det man lærer på søndagsskolen om at Guds sønn tok på seg mine synder på korset for at jeg skulle få evig liv, var hele essensen i den kristne tro. Er det noe jeg har gått glipp av?

Kristen på annen måte

Hun ler hjertelig av min forvirring, som hun sier hun kan forstå.

– Kanskje er jeg kristen på en litt annen måte. Jeg tror at Jesus er Guds sønn, på lik linje som alle mennesker. Hans liv er en stor inspirasjon og et forbilde til etterfølgelse, men jeg tror ikke han døde på korset for å frelse meg fra noe eller til noe, forklarer hun.

Les også: – Selv med betydelig avstand til læren i Den norske kirke, regnes kvekersamfunnet som et kristent trossamfunn

Erfaring framfor frelse

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hans Eirik Aarek, tidligere lektor ved Universitetet i Stavanger, har forsket på norsk kvekerhistorie og forklarer frelsesbegrepet som noe iboende i alle mennesker.

– En kveker tror for så vidt at Jesus døde på korset, men selve frelsen, slik den fremstår i luthersk tro, oppleves på en annen måte i kvekertroen, bemerker Aarek.

I følge lektoren som selv tilhører trossamfunnet, legger kvekerdommen større vekt på individets erkjennelse og erfaring med Gud, enn selve frelsen.

– Fra fødselen av har alle mennesker en evne og mulighet til samfunn med Gud. Slik er frelsen noe vi har på innsiden, og ikke noe vi får ved Jesu død og oppstandelse. Det viktige er at vi strekker oss mot kjærligheten og lyset i verden, forteller han.

I kristen tradisjon

Jo flere svar jeg får, jo flere spørsmål dukker opp. Er ikke kvekerdommen en kristen religion?

Aarek drar litt på det.

– Jo, den er jo det. Eller, hvordan skal jeg si det? Vi står i en kristen tradisjon, men norske kvekere, som de fleste europeiske, er både moderne og liberale. Endringer og utvikling i samfunnet har fått prege troen. Så, kristen tro...

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lektoren fullfører ikke setningen.

– Noen kvekere har en kristen identitet, men det finnes både buddhistiske, jødiske og muslimske kvekere, forteller Aarek.

Fred som forener

Nå går det virkelig i surr for en noe spørrende journalist. Hvis det ikke er en felles tro, hva er det da som forener kvekerne?

– Fred, svarer han kjapt.

– Kvekerne er veldig opptatt av å skape fred og har en lang tradisjon for pasifisme og å jobbe med fredsskapende og sosialt arbeid. Det er felles for alle kvekere i alle land, forteller han.

Ingen trosbekjennelse

I kvekerdommen finnes det ingen uttalt trosbekjennelse. Individets frihet og personlige relasjon til Gud står så sterkt at det ikke er behov for en felles uttalelse av hva man tror på. Dét er noe Guds ånd leder fellesskapet til når menigheten er samlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tilbake til Grønland og kvekerkontoret.

I løpet av samtalen har Kristin Eskeland forklart hvordan hun, ut ifra sin forståelse, både er kristen og ikke kristen på samme tid. Hva hun er mest, vet hun ikke.

– Det viktigste er hvordan man lever, at man tror og hvordan man tror - ikke nødvendigvis hva man tror på, forteller hun.

Dette blir bare mer og mer forvirrende - og interessant. For sammen med Kristin Eskeland sitter David Bucura fra Rwanda. Han er øverste tillitsvalgt for afrikanske kvekerkirker og på besøk for å møte norske kvekere i anledning 200-års jubileet i Stavanger. Han har en helt annen oppfatning av kjernen i kvekertroen, og i motsetning til Eskeland, er han en evangelisk kveker.

– Jeg tror på Jesus som frelser, slik som andre evangeliske kristne. Jeg tror på Bibelen som Guds ord og sannhet, slik den står skrevet, selv om jeg tror deler bør tolkes ut ifra kulturen og tiden den ble skrevet i, forklarer han.

Uenighet i enhet

For Eskeland og en del andre norske kvekere er Bibelen mer en bok til inspirasjon for hvordan hun kan leve livet sitt. Men Guds ord? Nei, ikke fullt og helt.

– Det er sikkert enkelte norske kvekere som er uenig med meg og tar Bibelen mer bokstavelig, også når det gjelder frelsesbegrepet slik det oppfattes i tradisjonell luthersk forstand. Det er både vanskelig og utfordrende når man ikke enes om elementære ting som dette. Samtidig ser jeg på mangfoldet som en berikelse, og ikke en grunn til splittelse, understreker hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På dette punktet sier David seg enig.

ikke overbevise til tro

– Jeg ønsker ikke å dømme andre, nettopp fordi Gud ikke fordømmer. Men jeg ser ikke på Kristin som en troende kristen, men hun er likefullt en kveker. Det er ikke så viktig å «vinne» henne eller andre for Jesus, vi kan fortsatt dele kvekertroen. Det viktigste er at hun ledes av Guds ånd, og hvis Kristin blir ledet til å tro på Jesus som frelser er det fint, men det er ikke noe jeg vil prøve å overbevise henne til å tro eller mene, påpeker han.

Jeg føler jeg nærmer meg noe. Det går altså an å være en kveker, uten å være en troende kristen?

– Ja, du kan vel si det sånn, svarer Kristin.

– På mange måter kan man kalle kvekere for universalister. Vi tror på én Gud, og at finnes det ulike veier til erkjennelsen av Gud og hans nærvær. Det viktigste er enkeltmenneskets møte og erfaring med ham, forklarer hun.

Indirekte misjon

I 2012 fantes det 377 055 kvekere på verdensbasis. Over halvparten av disse er bosatt i Afrika. Afrikanske kvekersamfunn ble i sin tid etablert av amerikanske kvekermisjonærer. Troen ble i stor grad spredd gjennom bibelundervisning og folkeopplysning. I dag er bildet er helt annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi misjonerer ikke gjennom ord, men gjennom handling. Slik oppnår vi det som er viktigst for kvekersamfunnet, å skape og tilrettelegge for fred, sier David.

Å gi afrikansk ungdom et alternativ til å gå inn i militæret og krig, er noe som ligger på hjertet hans. For ham ser misjon ut som å gi ungdom et annet aktivitetstilbud enn militæret.

Kristin føyer til:

– Kvekerhjelpen som er vårt hjelpearbeid her i Norge, driver en barnehage i Gaza. Det er slik vi kvekere misjonerer, på en litt indirekte måte.

Og kanskje er det nettopp det at vi kvekere ikke roper så høyt om hva vi tror på som gjør at folk, kristne som ikke-kristne, er både nysgjerrige og av og til uvitende om kvekersamfunnet, funderer Kristin.

Med det er samtalen over, og jeg går derfra litt klokere enn da jeg kom, men kanskje aller mest mer undrende.

Kvekerne

  • Kvekerbevegelsen, også kalt Vennenes samfunn, ble etablert i 1652 av George Fox.
  • Trosretningen er sentrert rundt individets erkjennelse og personlige erfaring av Gud, men har ingen uttalt trosbekjennelse.
  • Kvekerdommen er ikke forbeholdt de som bekjenner seg til den kristne tro, men favner også andre religioner og nyreligiøsitet.
  • Pasifisme og fredsfremmende og sosialt arbeid står sentralt i bevegelsen.
  • Kvekerne kom til Norge i 1814, men ble ikke anerkjent av myndighetene før i 1845.
  • I dag bor det 135 kvekere i Norge.
  • I 2012 fantes det 377 055 kvekere på verdensbasis.
  • Bevegelsen er del av Norges kristne råd.

Kilde: kveker.org

Les også
– Et kristent trossamfunn