Spilte ni år i Hillsong: 
– Du kan ikke ha artistnykker

Rolf Wam Fjell er mest kjent for å ha vært trommis i ni år i Hillsong i Australia.

LOVSANG: Nå jobber han deltid ved Vennesla musikkgymnas, og ellers er han musiker og går i Vågsbygd misjonsmenighet.

– Det var en fin erfaring å være i Hillsong, men det betyr ikke at jeg har svaret på alt når det gjelder lovsang, understreker Fjell overfor Dagen.

Han er nettopp ferdig med å spise middag back stage, etter å ha holdt et seminar om å bygge lovsangsteam på Skjærgårds.

Les også:– Lovsang er språket vårt

– Hva lærte du i Hillsong om lovsang?

– Hillsong kan virke glamorøst, men det er ikke noen forskjell på lovsangen der og i kirka her hjemme. Det er den samme Gud. Lovsang er lovsang. Å være i teamet der er like dagligdags som å være i teamet hjemme i kirka mi i Kristiansand.

– Men samtidig helt annerledes?

– Ja, om du ser på de ytre tingene, men innstillingen er den samme. Ytre sett er det mer å forholde seg til og tidligere å stå opp, sier Fjell. Han røper at han søndager måtte være klar for lydsjekk klokken 6.30 før gudstjenestene klokken 9 og 11.

– Hvorfor har Hillsong blitt den dominerende lovsangsleverandøren i verden?

– Det er veldig trofaste og dedikerte folk som er flinke til å organisere. Jeg leste nettopp en artikkel om dem der de sier at det er viktig å ikke bli affektert av kritikk eller gode ord, men bare fortsette å gjøre det du gjør.

– Hvilken kritikk har de fått?

– Det kan være vanskelig for medieinstitusjone å forholde seg til kirker som vinner førsteplass i musikkonkurranser. Media ser kanskje ikke alt arbeidet kirken gjør for å hjelpe lokalsamfunnet i Sydney og i utviklingsland. Kanskje ser de bare det ytre, at det er en stor maskin.

– Er det en stor maskin?

– Nei, det er en lokal kirke med bra lederskap.

– Hva kan lovsangere og kirker i Norge lære av måten Hillsong driver med lovsang?

– Først og fremst det å ha et tjenersinn, ikke ha noen artistnykker, men være med og tjene i en kirke. Det handler ikke om å pushe en artistagenda, men enkelt og greit å være med og lede mennesker i lovsang.

– Darlene Zschech har vært veldig profilert i Hillsong. Hvordan er kulturen innad for å bli med i toppen av teamet?

– Du blir ikke automatisk med i teamet fordi du er verdens beste på noe. De finner folk som viser seg å være trofaste over tid, så får du mer og mer profilerte oppgaver.

Les også:Gjør døren høy 
med elektronika

– Hva er egentlig kjernen i lovsang?

– Det er å gi Gud ære. I et større perspektiv er det hvordan du lever livet ditt, hvordan du er i nabolaget ditt og i hverdagen. Lovsang er en livsstil, at du anerkjenner Gud hvert sekund i livet ditt. Så kan du bruke sang og musikk som et verktøy til å koble inn Gud og bevege hjertet til den mest lukka personen.

– Hvor viktig er musikkstil når du skal koble folk med Gud?

– Det er ikke kjempeviktig, egentlig. Kan være hva som helst, spør du meg, men så har du konteksten. Er du på BigTop på Skjærgårds med mange fjortenåringer og begynner å spille Flekkerøyguttenes musikk, som også er fin lovsang, ville det ikke kommunisert med dem.

– Hvordan kan lovsangsteam unngå å bli fokusert på det overfladiske, som å måtte løfte hender?

– At det bare blir mekanisk, tenker du? Det er å være bevisst på hvorfor man gjør ting. Undervisning er en nøkkel, lære folk hvorfor vi løfter henda, hvis vi gjør det - det er jo et tegn på overgivelse. Alle er på en slags «journey» i sitt eget lovsangsliv. Som lovsangsleder på en plattform har du ansvar for å lede og bør gjøre ting for å oppfordre folk til å bli med. Det er situasjonsbestemt, og jeg har ingen fasit. Guds rike er så stort og uttrykkene så forskjellige og mangfoldige. Det er fantastisk når en gruppe mennesker finn ersitt hjem i en kultur og uttrykk og bruker det helhjertet i lovsang. Om noen bare kopierer en formel, er det trist. Det er en hjertesak, ikke metodikk.

– Hvordan har Hillsong utviklet seg musikalsk de siste årene?

– Jeg synes de har utviklet seg hvert år, av og til i takt med resten av industrien, av og til i forkant. Nå er det mer keyboard heavy, før var det mer gitardrevet, og før der igjen var det med blåserrekke.

– Hva synes du om lovsangen til Jesus Culture fra Bethel Church i USA?

– Jeg kjenner ikke særlig godt til Bethel Church, men er glad i sangene som kommer derfra. Det er sterke sanger. Jeg har stor respekt for Jenn Johnson og de (lovsangsleder i Bethel, journ. anm.), de er veldig fine folk.

– Hva synes du om at moderne lovsang har blitt så preget av enkle tekster som repeteres om igjen?

– Hvis du ser det i en større sammenheng, går alt i sesonger. Slik Gud har organisert vinter, vår, sommer og høst, føler jeg at også uttrykket i kirken endres. Tilbake til gregoriansk sang var det de samme ordene om igjen, så kom det mer tekst. Vi har vår salmeskatt som er poetisk rik. Deretter kommer «I love you, baby», enkle og banale, men hjertetekster. Det jeg ser mer og mer nå er at lovsangsartister som Michael Gungor og David André Østby blir litt poetiske igjen. Dette lever sitt eget liv. Det er en sesong for alt, sier Fjell.

Se hva som skjer i kristen-Norge:Få oversikten i Stevneguiden.no