BEKYMRET: Direktør Knut Olav Å
...
BEKYMRET: Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord mener det er urovekkende at nordmenn vil begrense ytringsfriheten på grunn av rasisme og blasfemi. I går ble en rapport om ytringsfrihet lansert i Oslo. FOTO: SIlje Rognsvåg
«Et fritt samfunn kan være ubehagelig»
Del
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er bekymret over at nordmenn er villig til å begrense ytringer når det gjelder rasisme og hån av religioner.

– Det er bekymringsfullt og urovekkende fordi en ikke har skjønt at det faktisk er ubehagelig å være og leve i et åpent og fritt samfunn, og at en god del ubehagelige ting da må bearbeides rasjonelt i det åpne - også ting man forakter og ikke liker eller er direkte redd for, sier Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord, til Dagen.

For første gang siden 1999 er det forsket på ytringsfrihetens vilkår i Norge. I går ble første del presentert av en rekke forskere i Norge. I vinter spurte de nordmenn og innvandrere i to ulike undersøkelser om deres holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet.

– Det generelle trekket i undersøkelsen er at samfunnshensyn veier tyngre enn ytringsfrihet når folk blir bedt om å gi sin normative vurdering av det. Spesielt gjelder det rasisme, vern av barn og unge og trakassering, sier Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til Dagen.

Hun peker på at resultatet kan leses på to måter: For det første at ytringsfrihet ikke står så sterkt i samfunnet og tas for gitt, og for det andre at det offentlige ordskiftet kan trenge normer for å ta hensyn til hverandre og verne om ulike grupper, så de ikke utsettes for trakassering.

– Begge tolkningene er relevante. Vi bør både tenke over om vi tar ytringsfriheten for mye for gitt, men det er også interessant at befolkningen tenker at det er viktig å ta hensyn, sier Steen-Johnsen.

Alltid risiko

Undersøkelsen viser at flertallet av både nordmenn og innvandrere er kritisk til å tillate ytringer som er rasistiske eller «håner religion».

Menn og personer under 40 år er mest positive til å krenke religioner. Hån mot religion er også mer akseptert blant folk med høyere utdanning.

– Både majoritetsbefolkningen og minoritetsutvalget mer opptatt av vern mot rasisme enn vern mot hån av religion. Minoritetsbefolkningen er mest opptatt av rasismespørsmålet, påpeker forskeren.

Knut Olav Åmås er bekymret for at et stort flertall av befolkningen er villige til å begrense ytringsfriheten når det gjelder å håne religion eller komme med rasistiske ytringer.

– Jeg tror at det for mange ligger gode intensjoner bak ønsket om en bedre offentlighet, men det er ikke mulig å tenke seg en rasjonell offentlighet uten at det finnes ubehagelige innslag, trusler og trakassering, dessverre. Ytringsfrihet innebærer alltid risiko, sier Åmås til Dagen.

Han påpeker en tendens om at mange i befolkningen synes at ytringsfriheten praktiseres for liberalt i dag.

– Mange vil ha en innstramming av lovverket eller ha mer bruk av lovverket som finnes, som en rasismeparagraf som sjelden blir brukt, sier Åmås.

Kan ikke løses politisk

Shoaib Sultan i Antirasistisk senter støtter Åmås, og understreker at vi må være veldig forsiktig med å begrense ytringsfriheten, men samtidig kunne møte ekstreme ytringer med debatt og motytringer.

Kari Steen-Johnsen understreker at et demokratisk og pluralistisk samfunn trenger debatt og takhøyde.

– I svarene på holdningsspørsmål i undersøkelsen ser vi en stor grad av konsensus. I Norge kan for sterk konsensus føre til at ytringsrommet blir for trangt. Det mener jeg vil være uheldig på lengre sikt, sier forskeren.

Åmås peker på at noen av resultatene i undersøkelsen gir en utfordring til mediene om å redigere nettdebattene i større grad.

– Det er også en oppfordring til å bruke selvkorrigerende, kritiske mekanismer på sosiale medier, noe som tidvis fungerer ganske godt. Hver enkelts oppførsel i det offentlige rom kan kanskje gjøre svarene annerledes neste gang, ikke noe sentralt initiativ eller dirigering. Det finnes ikke noen magisk quick fix eller politisk sentralt dirigert løsninger på dette, tror jeg.

Problem å begrense

– Er det egentlig et problem å skulle begrense ekstreme ytringer og hån av religion?

– Ja, det er det. Hån er et sterkt og ladd ord på samme måte som krenkelse er det. Mange andre vil rett og slett kalle det for rasjonell religionskritikk. Ytringsfrihet på religionsområdet er særdeles viktig. Med erfaring fra karikaturstriden er resultatene fra denne undersøkelsen skuffende, det at ikke flere har dratt lærdom av den, sier Fritt Ord-direktøren.

Åmås understreker at det ikke kan eksistere noen «urørlighetssoner» rundt religion.

– Det kan man ikke i et multireligiøst samfunn, da blir det helt umulig å leve i et samfunn som Norge. Religionen er et samfunnsfenomen på linje med andre samfunnsfenomener. Det som er hellig for noen er slett ikke hellig for andre, sier Åmås.