SELVMORDSBOMBER: I Norge var h
...
SELVMORDSBOMBER: I Norge var han kjent som Jamal. På bildet, lagt ut av ISIL, har han anlagt skjegg og tatt navnet Abu Aya, etter datteren. Navnet betyr far til Aya.
Var en helt vanlig muslim i Oslo - ble selvmordsbomber for ISIL
Del
Flere unge muslimer som har reist for å krige i Syria har bakgrunn fra den samme moskeen i Calmeyers gate i Oslo.

For første gang har en muslim fra Norge dødd som selvmordsbomber i kamp for «Den islamske staten i Irak og Levanten» (ISIL) . Blant norske muslimer var han kjent som Jamal, en ung tunisisk mann som kom til Oslo for noen år siden. Han hadde kort, frisert skjegg, kort hår og gikk med vanlige klær.

For tre år siden var det feiring av eid, avslutningen av fastemåneden ramadan . Den fant sted på «Eventhallen», et stort festlokale på Bryn i Oslo, som brukes til utleie og arrangementer. Det var mye god mat og mange hadde tatt på seg tradisjonelle muslimske klær, som den hvite dressen thawaab , en hvit fotsid drakt som er vanlig på den arabiske halvøya og andre deler av den muslimske verden.

Velkledd

Jamal var også på festen. Han gikk i dress og slips. En av festdeltakerne la merke til at han var velkledd og skilte seg fra de andre deltakerne. En kjekk, ung mann. Det var ingenting ved ham som pekte ham ut som en ekstremist.

Medlemmene i trossamfunnet Rabita, Oslos største arabiskspråklige moské, merket heller ikke noe spesielt med den unge mannen før han flyttet tilbake til Tunisia for et par år siden. Da begynte han å legge ut lenker med ekstremt innhold på sin Facebookside.

Les også: – Vi er en åpen moské, sier forstander Basim Ghozlan

Martyr

I slutten av juli la «Den islamske staten i Irak og Levanten» (ISIL) ut et bilde. De som husker den unge mannen fra Rabitamoskeen i Oslo kjente ham knapt igjen. Han hadde anlagt et stort skjegg som dekket nesten hele ansiktet. På bildet smiler han. Hodet er dekket av et skjerf i et rødt-hvitt mønster som tradisjonelt brukes av nomadiske beduiner i Irak og Jordan. Han er ikledd en brungrå, fotsid kjortel, typisk for regionen. De norske Syria-farerne har fått nok en martyr, en som har dødd i jihad , hellig krig.

Men han er bare én av mange som har reist fra Norge for å slutte seg til Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Og han er heller ikke den første som har bakgrunn fra Rabitamoskeen.

Les også: Gir hatets predikanter en norsk talerstol

Forstander frarådet

Tidligere har jeg i Dagen skrevet om flere av Syria-farerne . Flere av dem har til felles at de tidligere har hatt tilknytning til Rabitamoskeen. Dette til tross for at forstander Basim Ghozlan i mange sammenhenger klart har frarådet slike reiser, var flere av de første som reiste fra Norge for å delta i borgerkrigen kjente ansikter i trossamfunnet. Og til tross for at moskeen er preget av ideologien til Det muslimske brorskap. Der Brorskapet står for politisk reform til et islamsk samfunn, bruker de radikale terrorgruppene unge muslimer fra Norge reiser til i Syria å innføre sharialover med bruk av vold og terror.

Mohyeldeen Mohammad , en av de mest kjente radikale islamistene var ofte å se i moskeen tidligere. Han er fra Larvik, men besøkte hovedstaden relativt ofte.

Hans far, som også har radikale holdninger, har også vært mye i moskeen. To menn fra Tunisia som begge skal ha blitt drept i Syria høsten 2012 pleide også å oppsøke Rabitamoskeen da de bodde i Oslo.

Les også: – Flere kan ha Norge som terrormål

Stoppet kampsport-trening

To brødre reiste høsten 2012 til Syria. Den ene ble meldt drept, men det viste seg ikke å stemme. De to kom ganske raskt tilbake til Norge, men en av dem reiste tilbake og befant seg vinteren 2014 fortsatt i Syria. Derfra la han også ut bilder av seg selv med våpen.

Men også flere andre med tilknytning til den radikale islamistbevegelsen har oppsøkt Rabitamoskeen. Det gjelder blant annet en mann som kalles «Edderkoppen» av kilder i Politiets Sikkerhetstjeneste. Han drev på et tidspunkt kampsport-trening i moskeens kjeller, men dette ble stanset da forstander Basim Ghozlan oppdaget aktivitetene.

En av ungdomslederne i moskeen, en ung mann fra Somalia, har også samtidig deltatt på aktiviteter i regi av den radikale islamistgruppen Profetens Ummah. To personer i 40-årene, begge fra Algerie, var også aktive medlemmer av trossamfunnet frem til høsten 2011, da de røk uklar med ledelsen i forbindelse med Rabitamoskeens støtte til Natos intervensjon i Libya. En av de to, Omar Cheblal, har også fungert som talsmann for Profetens Ummah.

Annen islamsk retning

Det er altså mange spor som peker i retningen av det beskjedne og litt slitte moskébygget i Calmeyers gate, et område med høy tetthet av innvandrerbutikker og kebabrestauranter.

Men det faktum at mange av de radikale islamistene har bakgrunn herfra, betyr ikke at holdningene deles av moskeens ledelse. De tilhører nemlig en annen islamistisk retning enn den de unge muslimske ekstremistene har sluttet seg til. Aktivitetsnivået er også høyt og mange av medlemmene har vært sterkt engasjert både i Israel-Palestinakonflikten og krigen i Syria.

Ja, det er kanskje ikke så rart at moskeen har vært attraktiv for unge og søkende muslimer. Mange av disse blir heller aldri ekstremister. Det store flertallet av medlemsmassen reiser ikke på jihadreiser til Syria. De ønsker ikke at Norge blir en islamsk stat. Dette dreier seg kun om et lite mindretall. Men det er dette mindretallet som er farlige og som nå på nytt har kommet i fokus etter at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) slo fast at det eksisterer en terrortrussel fra en ekstrem gruppe i Syria. Ofte er det ikke noe spesielt med adferden til de som senere blir radikale islamister.

Vanskelig sak

Radikaliseringsprosesser kan foregå raskt, ofte er det helt umulig på forhånd å slå fast hvem som er i faresonen. Det ville derfor være urettferdig å klandre moskeen for at mange av de som har vært innom trossamfunnet senere blir radikalisert.

En av ungdomslederne i moskéen, Hossam Belkilani, fastslår overfor Dagens Næringsliv mandag at mellom 15 og 20 personer med bakgrunn fra hans egen ungdomsorganisasjon, Rabitas Unge, i dag er sympatisører av terrorgruppen ISIL.

For moskeen er dette åpenbart en vanskelig sak. Ledelsen i moskeen støtter opprørerne i Syria, men ikke ekstremistgrupper som vil innføre et kalifat eller angripe Vesten. De fraråder å reise til Syria, men overfor engasjerte unge voksne som har en flammende overbevisning kan slike argumenter komme til kort. Samtidig er de redde for å støte ungdommen ut i kulden. Frykten er at de da vil bli enda mer ekstreme.

Ikke nevnt i handlingsplan

Det er selvsagt ikke bare i Rabitamoskeen man finner tidligere medlemmer som har reist til Syria. Noen fullstendig oversikt over hvem alle Syria-farerne er og hva slags bakgrunn de har finnes ikke.

Men tallene illustrerer hvordan radikaliseringsprosessen foregår gradvis. Det er nokså vanlig at de som blir ekstremister først har vært innom andre, mindre ekstreme islamistgrupper eller moskeer med en islamistisk orientering.

Dette var likevel ikke tema, da politikerne i vår lanserte en handlingsplan mot radikalisering. Ordet «moské» eller «muslim» nevnes ikke med ett ord. Forbindelsene mellom radikale muslimer og offisielle norsk-muslimske trossamfunn har blitt et tema som knapt får noen omtale i den offentlige debatten. Man kan undre seg over hvorfor det er slik.

lars akerhaug,terror-terrorister-seirer,syria-opprørere,rabita moskeen