STØRRE BREDDE: Vi har ikke len
...
STØRRE BREDDE: Vi har ikke lenger et sett av eneste tillatte standpunkter. Vi har fått større bredde, sier rektor ved Det teologiske menighetsfakultet, Vidar Haanes. Han påpeker at en utdannings- og forskningsinstitusjon ikke kan nekte lærere å gi uttrykk for sine syn.PLURALISTISK: – Menighetsfakultetet må nå kalles en pluralistisk teologisk institusjon, sier Rolf Kjøde, tidligere generalsekretær i Normisjon og leder i Evangelisk Luthersk Nettverk. Foto: Byline stor
– Vi er
 ikke lenger
 et bolverk
 mot liberal
utvikling
Del
Professorer ved
 Menighetsfakultet er i dag de mest profilerte 
talsmenn for homofil vielse. Rektor Vidar Haanes forklarer hvordan dette kunne skje.

Det er 10. april 2014. Kirkemøtet er nettopp avsluttet uten å ha klart å samle seg om noe vedtak knyttet til homofilt samliv . I Debatten på NRK har programleder Erik Wold førstelektor ved NLA Høyskolen, Egil Morland og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk på sin høyre side. Til venstre for seg har han biskop Helga Haugland Byfuglien og professor ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen. Sistnevnte tar til orde for kirkelig vielse av to av samme kjønn:

– Det er ikke sånn at kirken nå skal begynne å si at ekteskap ikke er mellom mann og kvinne, men på like vilkår må vi også kunne si at voksne mennesker som er homofile og lesbiske må kunne inngå ekteskap, sier han.

Nett-TV: Se hele den timelange debatten på NRK TV i opptak her - «Mer varme enn lys»

Ny profil

En av de som ser debatten er tidligere generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde . Han reagerer på at det er en professor fra Menighetsfakultetet som målbærer en utfordring om at kirken skal vie homofile.

– Det er vanskelig å se det annerledes enn at MF valgte en ny profil på sin bibelholdning da de lot Jan-Olav Henriksen fortsette for 13 år siden, sier Kjøde. Han kom inn i forstanderskapet ved fakultetet under striden og uttrykte skepsis til Henriksens videre ansettelsesforhold.

Allerede høsten 2000 meddelte professor Jan-Olav Henriksen at han var kommet frem til et annet standpunkt i homofilispørsmålet enn det som MF til da hadde stått for.

Ifølge «Mellom kirke og akademia» som ble utgitt i anledning MFs 100 årsjubileum i 2008, fremsatte lærerådet en rekke til dels tungtveiende teologiske argumenter mot hans tankesett. De konkluderte imidlertid med at han ikke var noen vranglærer. Henriksens syn ble en stor utfordring for styret.

«På høsten 2001 trakk styret den definitive konklusjonen: MF har én grunnleggende forståelse av spørsmålet om homofilt partnerskap, basert på (...) bibelens virkelighetsforståelse og etiske normer». Styret løste Henriksen fra ansettelsesforholdet – og dermed også fra undervisning og veiledning i etikk – og ansatte ham som professor i religionsfilosofi, «noe verken han eller lærerådet hadde motforestillinger mot».

Vedtaket møtte sterk kritikk for påståtte brudd på forskningsetiske retningslinjer. NTNU var en av flere institusjoner som vurderte å bryte samarbeidet med MF. Kort tid etter ble imidlertid vedtaket opphevet av dekan Gunnar Heiene. I dag er Henriksen å finne i kvartetten som styrer det teologiske studiestedet.

– Ledelsen har aktivt ønsket ham inn i noen av de mest fremtredende rollene i institusjonen. Det signalet må vi ta på alvor, sier Rolf Kjøde som er leder for Evangelisk Luthersk Nettverk.

Har gitt opp

Men også ansettelsen i vår av Sturla Stålsett i et vikariat som professor i diakoni, religion og samfunn er «en bekreftelse på at MF vil omfavne bredden av teologien i Den norske kirke», mener den tidligere generalsekretæren i Normisjon.

– MF ble opprettet for å fremme sann bibelsk teologi og fronte den mot falsk lære. Det har MF gitt opp, eller de ønsker ikke å være i det, og ta bibelsk teologi inn i kirken, sier Kjøde. Han fraråder ikke unge med prestekall å velge MF, men synes det er viktig å reise og styrke alternative studier. Blant disse er tilbudet ved NLA Høyskolen hvor han selv nå er tilsatt.

Når Åpen folkekirke blir etablert i juni i år med Sturla Stålsett som leder er det som en reaksjon på Kirkemøtet 2014 . Organisasjonen utgjør i dag plogspissen i arbeidet for en vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke.

– Menighetsfakultetet må nå kalles en pluralistisk teologisk institusjon, konkluderer Kjøde.

Han er ikke alene om å reagere på uttalelser fra og ståsted til enkelte av institusjonens professorer. Jon Kvalbein , tidligere redaktør av tidsskriftet Fast Grunn så også debattprogrammet på NRK . Den aktive debattanten skriver et innlegg som står på trykk i Dagen.

– MF i dag synes å prioritere en selvforståelse der en legger vekt på akademisk frihet, og forpliktelsen på Skriften og bekjennelsen blir tonet ned. Forskningsfrihet tolkes slik at en kan fremsette alle slags påstander, uten å være forhåndsbundet til en fastlagt bekjennelse. Vi skal merke oss at fakultetet som sådan ikke lenger kommer med læreuttalelser, sier Kvalbein. Han tror en av grunnene til det er at innholdet i slike uttalelser ville ha skapt uro blant de som støtter institusjonen, og at uttalelsene ville bli tolket innad som en begrensning i forhold til hva lærere kunne tillate seg å si.

– MF ble startet i protest mot den liberale teologien som den gang hadde fått gjennomslag ved det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo, men i dag har ikke MF lenger noen bibeltro profil til forskjell fra TF, legger Kvalbein til.

Stor utskiftning

Dagen henvender seg til flere tidligere og nåværende ansatte ved MF som etter sine uttalelser kan antas å ha et konservativt ståsted, men ingen ønsker å kommentere utviklingen ved institusjonen.

– Det kan jeg som ansatt vanskelig uttale meg om, er tilbakemeldingen fra en som takker nei.

Like før sommeren begynner det imidlertid å røre seg på debattplass i avisen Vårt Land. Blant debattantene er Jon Kvalbein, Espen Ottosen i Misjonssambandet, og MF-professorene Atle O. Søvik, Jan-Olav Henriksen og Sturla Stålsett.

Dagen tar kontakt med Vidar Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet siden 2004, og spør hvordan Jan-Olav Henriksen, som opprinnelig ble løst fra stillingen som professor i systematisk teologi på grunn av sitt syn på homofilt samliv, nå kan være del av ledergruppen.

– Det har skjedd mye på 13 år. En stor del av lærerstaben har endret syn i saken, og det har vært stor utskiftning etter godt over halvparten av lærerne er blitt pensjonister.

Han presiserer samtidig at bildet ikke er uttømmende.

– Vi hadde det samme med kvinneprest-spørsmålet. Det er anakronistisk å spørre hvorfor MF er mot kvinnelige prester så lenge 90 prosent av kirken har skiftet syn. Det er ikke slik at MF som institusjon står på stedet hvil mens kirkefolket løper foran. Skal MF ha en funksjon, så må det innebære å jobbe kontinuerlig med teologi.

Rektoren tenker seg om et øyeblikk.

– Det er et viktig spørsmål som er interessant ikke bare for MF, men også for NLA Høyskolen og Misjonshøyskolen: Hva er det som holder teologien på et teologisk lærested på et bestemt plan?

Han svarer selv:

– Det handler ofte om å tilsette personer med et «rett syn».

Som et eksempel på en organisasjon som har gjort det, trekker Haanes frem Norges Kristne Student- og skoleungdomslag som han mener fikk redusert betydning på grunn av sitt syn på kvinnelige prester.

– Bestemte hva det var lov å mene

Haanes, som er kirkehistoriker, viser til Per Lønning-saken ved fakultetet.

– Espen Ottosen nevner (i et debattinnlegg, red. anm.) at Per Lønning ikke ble ansatt ved MF fordi han var for liberal og at det sier mye om dagens situasjon at Sturla Stålsett nå ble ansatt som professor. Situasjonen for Per Lønning på 70-tallet var imidlertid at lærerne, studentene og flere i styret gikk inn for å tilsette han, men forstanderskapet bestemte hva det var lov å mene.

Ifølge rektoren skjedde den viktigste endringen ved Menighetsfakultetet i 2005 da institusjonen ble akkreditert som vitenskapelig høyskole. MF valgte samme modell som statlige institusjoner. Styret, ikke forstanderskapet, ble øverste organ. Halvparten av medlemmene i styret er eksterne, valgt av forstanderskapet. Forstanderskapet har fra 2005 ikke hatt formell makt.

Vidar Haanes forklarer at det også har skjedd en endring i teologiske posisjoner hvor MF mer tydelig er på linje med det som skjer i DnK.

– Vi er ikke lenger et bolverk mot liberal utvikling, men den endringen skyldes at ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for.

En undersøkelse i Vårt Land blant fast ansatte lærere og stipendiater på MF avdekket i 2011 at støtten til homofilt samliv er stor. 47,5 prosent mente at kristen etikk åpner for at mennesker av samme kjønn kan ha sex.

Vidar Haanes tror demokratiet i kirken har spilt en rolle i denne utviklingen.

– Sammenlignet med 80-tallet kommer teologistudentene i dag i større grad rett fra kirken, mens de tidligere kom fra de kristne organisasjonene. MF står nærmere Den norske kirke i dag enn da. Vi vil nok også i større grad stå sammen med kirken i teologiske spørsmål, noe som betyr at vi har fått større bredde.

– Utillatelig forenkling

Haanes opplever at det er «en utillatelig forenkling» å si at MF ble stiftet som et alternativ til TFs liberale linje.

– En har brukt liberal teologi om alt en er uenig om. Da MF ble etablert handlet det om kristologi. Johannes Ording (professor ved TF, red. anm.) lærte ikke at Jesus var Gud, men heller en god lærer og godt menneske.

Hannes viser til TF-professor Sigurd Odland, som nedla sitt embete i protest mot ansettelse av Ording, og ble sentral i opprettelsen av Menighetsfakultetet.

– Odland reagerte mest på Ordings reformerte syn på dåp og nattverd, sier Haanes.

Odland ble forøvrig ikke på MF. «Ved en kongelig resolusjon 1915 fikk kvinner adgang til å holde foredrag o.l. i kirkene. Det var etter Odlands syn i strid med Guds ord. Å utdanne prester for Den norske kirke ble umulig for ham, og 1916 fratrådte han sin stilling ved Menighetsfakultetet. Det er grunn til å tro at hans avskjed også berodde på uvilje mot den kirkelige og faglige kurs fakultetet etter hvert fulgte», skriver Norsk Biografisk Leksikon. Odland fant til slutt sin plass ved Misjonssambandets skole, Fjellhaug i Oslo.

I det som kalles MF-professor Ole Hallesbys «åndelige testamente», rettet han en del formaninger til lærergenerasjonen som var i ferd med å overta.

– Svikt aldri Korsets teologi. Svikt aldri omvendelsens hårde og anstøtelige tale. Svikt aldri det program som ligger i vårt navn: Menighetsfakultetet. Svikt aldri Menighetsfakultetets forsvarslinje (overfor den liberale teologi).

Vidar Haanes vedgår at grunnleggerne av MF ikke ville vært fornøyd med situasjonen i dag.

– Selvfølgelig ikke. Teologi er et stadig vedvarende arbeid med skriften for å utvikle kristen tro i dag. MF utfører sin oppgave i tråd med det som er blitt gjort i 100 år, nemlig å utdanne prester som kan samarbeide med Den norske kirkes menigheter

Samtlige av dagens 12 biskoper er utdannet ved institusjonen. Rektoren påpeker at både preses Helga Haugland Byfuglien og biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, som begge støtter vielse av samkjønnede par, har sittet under kateteret til de legendariske, konservative professorene Leiv Aalen og Carl Fredrik Wisløff. Andre såkalt liberale prester har gjort det samme.

– Hvorfor var ikke denne teologien bærekraftig, men forsvant, spør Haanes. Han viser til at de som har holdt fast ved den har forlatt kirken og blitt med i FBB, Den katolske kirke, Den nordisk-katolske kirke eller andre kirkesamfunn.

Ikke konservativ

Selv står Vidar Haanes trygt plantet i Den norske kirke. Han er ikke tilhenger av å vie samkjønnede par, men ønsker «en organisert partnerskapsordning» med mulighet til en forbønnshandling i kirken.

– Det er en praktisk løsning, sier han.

Haanes sier han aldri har erklært seg selv som konservativ teolog.

– Jeg er takknemlig for mine røtter i den konservative, lavkirkelige bevegelsen. En del av bildet er at jeg har kunnskap i kirkehistorie som gjør at jeg ser annerledes på ting. Vi diskuterer nå varianter av det kirken har drøftet hele tiden.

Rektoren er ikke bekymret for utviklingen på MF.

– MF har en flott studentgruppe og et forhold til Den norske kirke og de frivillige organisasjonene som er veldig positivt og som gjør at jeg er optimistisk. Alt i alt opplever jeg større åndelig og kirkelig engasjement enn da jeg var student på 80-tallet.

Han har forståelse for de som er redde for at institusjonens professorer ikke lever etter Guds ord.

– Ja, det er noe vi må ta på alvor, men løsningen ligger ikke i å si at vi burde sagt opp professorer som er liberale. Det som er riktig å gjøre er å videreføre det teologiske arbeidet for å finne en løsning for å fortsette å være kirke sammen.

En sammenslåing av TF og MF er utenkelig for MF-rektoren:

– Vi er helt ulike institusjoner. TF er et lite fakultet tilknyttet et statlig universitet mens MF er en privat institusjon. Det er teologiske forskjeller, men ikke slik som i 1908, 1920 eller på 1960-tallet. Det er større bredde på MF enn på TF. Alt i alt tror jeg at teologien på MF er mer kirkelig, og vi legger stor vekt på å drive teologi for menigheten.

liberalutvikling,homofil vielse,det teologiske menighetsfakultet,menighetsfakultetet