Advarer unge mot utopisk lykke
Anders Fotland ønsker at ungdom ikke skal bli mer lykkelige.
Egentlig ønsker ikke Fotland at man skal bli mindre lykkelig, men han tror dagens unge har godt av å senke forventingene om hvor lykkelige de skal bli – en gang i framtiden.
Ifølge bergenseren anser de fleste mennesker fortiden som en lykkelig tid. På samme måte ser man framover med håp og forventning om å lykkes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Men akkurat her og nå opplever vi at tilværelsen og tingenes tilstand kan bli adskillig bedre, bemerker Fotland, som er seminarholder på Ung Landsmøte.
«Utopisk lykke» kaller han det. Han utfordrer ungdom på UL til å revurdere hva som gjør dem lykkelige.
Fotland har tidligere vært frivillig i barne- og ungdomsarbeidet i Nordhordland Indremisjon. Da han holdt seminar på onsdag, talte han til omkring 100 ungdommer i salen.
Les om ULs siste taler her:Åndelig nistepakke
Lykke - pille?
I en norsk spørreundersøkelse fra i fjor høst forteller tre av fire ungdommer at de tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det viser den nasjonale NOVA-rapporten Ungdata. 40. 000 ungdom i alderen 13 til 16 år deltok i spørreundersøkelsen som ble utført over to år.
Rapporten forteller også at dagens ungdom er mer veltilpasset og har et større fokus på skole, utdanning og helse enn tidligere generasjoner. Samtidig er andelen ungdom som sliter psykisk, adskillig høyere. Ifølge rapporten sliter over 10 prosent av norsk ungdom med et høyt nivå av depressive symptomer.
Lurer seg selv
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For noen år siden innså 25-åringen at han måtte ta grep i eget liv. Fortsatte han slik han gjorde, ville han alltid strebe etter en uoppnåelig lykke. Han var ikke til stede i egen hverdag.
– Jeg så alltid framover mot neste mål, og tenkte at når jeg kommer dit, da blir jeg fornøyd. Da blir jeg lykkelig, forteller UL-lederen.
Godt betalt jobb, hus, hytte, bil, kjæreste, kone - det må til for å bli lykkelig. Han mener det er å lure seg selv.
Glemmer Gud
Seminarene er over, og fra matteltet høres kun vrimmel av stemmer og høy musikk. Utenfor amfiscenen i Kongeparken tusler UL-deltakere forbi.
Rogalandsjentene Maria Vårvik og Elin Sørbø, mener lykken handler om å ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen, men lett er det ikke.
– Jeg tenker mye på framtiden og de store målene i livet. Samfunnet legger opp til at det er enkelte ting som må være på plass for at man skal bli lykkelig, sier Maria.
19-åringene tror nøkkelen er å inkludere Gud i hverdagen, men er enige om at det utfordrer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er vanskelig å være lykkelig, spesielt når fokuset er på alt man ikke har, og ikke på det man faktisk har. Da tror jeg det er lett å glemme Gud i alt sammen. Man strever fram mot noe som egentlig er uoppnåelig. Kanskje blir man aldri helt lykkelig, poengterer Elin.
Venninnene mener strevet etter lykke preger forholdet til Gud.
– Det er lett å tenke at bare jeg blir gammel nok, da er jeg god nok for Gud slik at han kan bruke meg, sier Maria.
Strevsom lykke
Jentene mener samfunnet setter dype spor i dagligdagse prioriteringer.
– Sosiale medier forteller oss hva som må til for å ha det bra. Vi må ha det nyeste nye, hvis ikke kan vi ikke ha det bra, og i hvert fall ikke bli lykkelige. Det er altfor lett å tro at det er sant, skyter venninnen Elin inn, til anerkjennende nikk fra Maria.
I veien for lykke
Fotland tror menneskets søken etter lykke er et hinder i hverdagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg brukte enormt mye kapasitet på å bli lykkelig. Jeg tenkte framover og levde meg inn i en drømmeverden der alt var på plass. Der var jeg lykkelig, forteller han.
I stedet sto han i veien for sin egen lykke. Virkeligheten samsvarte ikke med forventningene.
– Min generasjon har fått høre at vi er så spesielle og unike, og at alt er mulig for oss. Da er det ikke rart at vi går rundt og venter på at noe stort skal skje, påpeker han.
– Så er dette store kanskje ikke reelt, og man blir skuffet.
Han mener han ignorerte mulighetene som var rett foran ham, og glemte velsignelsene i hverdagen.
Også i kirken
Han mener at en del forkynnelse har bidratt til å fremme dette, og at et sterkt fokus på jeg, meg og mitt har inntatt kristenlivet.
– Det blir som en slags kristen egoisme, der mitt liv dreier seg om hva Gud har for meg, hva jeg skal få bety, hvilke gaver og velsignelser Gud vil gi meg, sier Fotland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da blir det lett å miste kjernen i kristent liv og tro.
– Når man strekker seg mot drømmer og visjoner, er det lett å miste bakkekontakten og bevege seg bort fra virkeligheten. Det handler ikke om ikke å ha forventning til Gud eller til at han vil bruke oss, men når vi hele tiden ser fram mot det neste Gud har for oss, utsetter vi kristenlivet, sier han.
Utfordringen, slik Fotland ser den, kommer når man søker Gud for egen vinnings- eller selvrealiserings skyld, og ikke for Guds skyld. Han oppfordrer derfor unge til å justere forventningene slik at de samsvarer med Guds ord, og at de først og fremst handler om å tjene Gud og medmennesker.
