HOVEDANSVARLIG: Politisjef Knu
...
HOVEDANSVARLIG: Politisjef Knut Rød var hovedansvarlig for deportasjonen av jødene, men retten frikjente ham. Den 26. november 1942 ble 532 jøder jaget ombord i skipet «Donau» i Oslo havn. Foto: Byline stor
– Skamplett for rettsvesenet
Del
Tidligere direktør på Stortinget, Hans Brattestå, mener at det offisielle Norge bør beklage overfor jødene at avdelingsleder Knut Rød ved Statspolitiets avdeling i Oslo fra 1941 til 1943, ble frikjent etter krigen.

– Dette er en skamplett for norsk rettsvesen. Knut Rød var jo hovedansvarlig for store deler av jødedeportasjonene fra Norge, og det er uforståelig at han ble frikjent, sier jurist Brattestå til Dagen.

Han hadde tidligere i år en kronikk i Aftenposten om hvordan Rød ble behandlet i rettsvesenet.

«Ingen har funnet å kunne beklage utfallet av og de kyniske verdiavveininger som ble gjort i «Knut Rød-saken». Kanskje det er på tide nå», skrev Hans Brattestå i sin artikkel.

LES OGSÅ: – Jøder bør få beklagelse fra rettsvesenet

Grufulle ugjerninger

Forfatter Asbjørn Nordgård skriver i sin nye bok « Jøde i Norge » at jøder bør få en beklagelse fra norsk rettsvesen. De opplevde i rettsoppgjøret etter krigen at personer som hadde gjort grufulle ugjerninger mot dem, ble frifunnet på merkelig vis. Han nevner både frifinnelsen av Knut Rød og de to morderne som drepte det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann ved Skrikerudtjernet i Østfold.

– Det burde kommet en erkjennelse av den urett som skjedde mot jødene i norsk rettsvesen, men det har jeg ikke registrert, sa Nordgård til vår avis i går.

Beklagelig frifinnelse

Hans Brattestå mener at frifinnelsen av Knut Rød er beklagelig, fordi han stod i spissen for den praktiske planleggingen og gjennomføringen av deportasjonen av de fleste 772 norske jødene. Dette gjaldt spesielt de 532 som ble sendt med «MS Donau» den 26. november 1942.

Les også: Ubehagellig norsk Holocaust-historie

– Han var selv til stede på kaien da jødene gikk ombord - og visste at de ikke skulle ut på noen ferietur, legger han til.

Juridisk og etisk

Brattestås reaksjoner går både på de juridiske og etiske aspekter som ble lagt til grunn for frifinnelsen, slik det kom til uttrykk i de to dommene etter krigen.

– Dels er det vanskelig å forstå at Røds påståtte tjenester overfor motstandsbevegelsen under krigen ble tillagt vekt for skyldspørsmålet, og ikke bare kom i betraktning som eventuell formildende omstendighet ved en straffutmåling, sier Hans Brattestå.

Kynisk avveining

Juristen reagerer også sterkt på den kyniske verdiavveining som kom til uttrykk i domspremissene.

– Foruten tjenester overfor motstandsbevegelsen, ble det således vist til Røds gode gjerninger under krigen. Hans delaktighet i de grufulle forbrytelsene mot de norske jødene ble lagt på vektskålen og funnet for lette i forhold til Røds angivelige bistandshandlinger til gagn for «sine landsmenn», for «gode nordmenn» og for «norske interesser». De norske jødene var tilsynelatende ikke definert inn i disse begrepene. Dette er både støtende og sjokkerende, understreker Brattestå.

Dilemma

Men Brattestå viser til at det er et dilemma hvordan og av hvem en beklagelse overfor norske jøder skal foretas.

– Det er vanskelig for Høyesterettsjustitiarius å komme med en unnskyldning om en dom som tidligere er blitt avsagt i rettsvesenet. Men når statsministeren opptrer ved neste korsvei, for eksempel på Holocaustdagen den 27. januar, er det mulig for henne å beklage dette lite ærefulle kapitel i norsk rettshistorie, sier Hans Brattestå.

Han avsluttet sin kronikk på følgende måte: «Det er mange måter å si det på uten å «trå over» i forhold en rettskraftig dom, eller å trå andre statsmakter for nære. Men er det noen som tør ta utfordringen?»

Stat og politi beklaget

Det var nettopp på Holocaustdagen i 2012 at daværende statsminister Jens Stoltenberg beklaget at norske borgere medvirket i arrestasjonene og deportasjonene av norske jøder. Dette skjedde på 70 års markeringen for det norske holocaust.

Les også: Markerer den internasjonale holocaustdagen i Oslo

På samme tid bad også politiet for første gang offisielt om unnskyldning for å ha sendt norske jøder til konsentrasjonsleire i 1942.

– Jeg vil på vegne av det norske politi – og de som hadde befatning med deportasjonen av norske jøder til konsentrasjonsleire – beklage, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård til Dagsavisen.