– Jøder bør få beklagelse fra rettsvesenet

I rettsoppgjøret etter krigen opplevde norske jøder at personer som hadde gjort grufulle ugjerninger mot dem, ble frifunnet på merkelig vis.

– Det er dypt tragisk at dette skjedde i flere aktuelle saker. Det burde kommet en erkjennelse av den urett som skjedde mot jødene i norsk rettsvesen, men det har jeg ikke registrert, sier forfatter Asbjørn Nordgård til Dagen.

Han har nylig kommet ut med boken «Jøde i Norge» på Lunde Forlag. Nordgård trekker her fram flere aktuelle saker som belyser den uretten som ble gjort.

Politisjef slapp fri

Knut Rød var avdelingsleder ved Statspolitiets avdeling i Oslo i 1942. Etter krigen ble det reist sak mot ham fordi han var en av de hovedansvarlige for jødeaksjonene høsten 1942.

Han ble først frifunnet av Eidsivating lagmannsrett i 1946. Høyesterett opphevet imidlertid frifinnelsen, og saken gikk tilbake til Lagmannsretten. Der ble han likevel endelig frifunnet i 1948. Rød fikk tilbake stillingen sin i politiet, og arbeidet der til han gikk av med pensjon i 1965.

– I denne saken opplevde vi at politimenn vitnet fordelaktig om sin sjef. Dette førte videre til at ingen andre i politiet heller ble straffet for deres deltagelse i deportasjonen av jødene, forteller Nordgård.

Mordene ved Skrikerudtjernet

I sin bok tar han også for seg den såkalte Feldmann-saken.

Det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann hadde bodd i Norge i nærmere 30 år da krigen kom. I oktober 1942 forsøkte de å flykte til Sverige. Ekteparet var velstående forretningsfolk. De hadde holdt billigsalg i butikken, og hadde med seg nærmere 70.000 kroner i kontanter og smykker under flukten. Dette tilsvarer minst 1,5 millioner kroner i dag.

De to grenselosene førte det jødiske ekteparet inn på en rute som ikke førte til Sverige, men som endte ved det vesle Skrikerudtjernet. Her drepte de to losene ekteparet. De la stein i klærne deres, og surret dem så inn med telefontråd som de hadde med seg i ryggsekken, og senket likene i tjernet. Losene tok med seg alt det ekteparet hadde i lommene – og det var store verdier!

Full frifinnelse

Morderne følte seg nok trygge på ikke å bli oppdaget. Men så skjedde noe som de ikke hadde regnet med: Neste sommer fløt likene opp, og ble funnet.

De to losene ble stilt for retten, tiltalt for drap. Saken endte, utrolig nok, med full frifinnelse. Dommerne la all vekt på påstanden om nødverge, mens tyveriet av 70.000 kroner ble bagatellisert.

«Denne saken gir oss et iskaldt gufs av gammel antisemittisme. Norsk rettsvesen har ennå ikke klart å ta et oppgjør med fortielsen og løgnen i denne saken», skriver Asbjørn Nordgård.

Jødehatet vokser

I sitt forord til boken peker Nordgård på at det nok aldri har vært lett å være jøde i Norge. Den første jøden vi med sikkerhet vet besøkte landet, i 1680, havnet i fengsel. Grunnloven av 1814, som vi nordmenn er så stolte av, stengte jødene ute fra riket.

Forfatteren viser til at nå er vi på nytt i en situasjon der jødehatet blir mer og mer tydelig.

«Vi som bor i Norge, kan ikke stille oss likegyldige til denne utviklingen. Vi må fortelle hvordan det er å være jøde i Norge i dag. De norske jødene må få slippe å stå for hele fortellingen selv», skriver Asbjørn Nordgård.

Biografiske beretninger

Den vesle boken er spekket med informasjon om norske jøder helt fra 1680 og fram til i dag. Det er også små biografiske beretninger om Moritz Rabinowitz, Ruth Maier, Robert Savosnick, Leo Eitinger, Robert Levin og Jo Benkow.

– Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg hadde mye stoff liggende etter min forrige bok «Fra Abraham til Golda Meir» - om Israel gjennom 4.000 år (Lunde Forlag 2008). Dessuten har jeg vært i Israel et par ganger, og følger med i det som skjer i Midtøsten. Jeg er også opptatt av at forholdene for de norske jødene går feil vei. Derfor ønsket jeg å gi et lite bidrag med denne boken, svarer Nordgård.

Han opplever at de fleste voksne jøder i Norge er godt integrert i dag, og er viktige samfunnsborgere i gode stillinger.

– Men det er vanskeligere for jødiske barn i norske skoler, der flere er alene i sin skole eller klasse. Ordet «jøde» er blitt skjellsord, og jødiske barn føler det tøft. Det som er mest tankevekkende er at flere lærere ikke ser og tar fatt i slike ting, sier Nordgård.

Utvanner sin identitet

Han har også registrert at norske jøder er i ferd med å utvanne sin identitet som jøder.

– Oppslutningen om synagogen avtar, og mange jøder er ikke medlemmer i Det mosaiske trossamfunn. Flere gifter seg også med ikke-jøder, og det kan være forvirrende for mange at de blant annet feirer både jødiske og kristne høytider, sier Asbjørn Nordgård.

Glad for boken

Forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfund i Oslo er veldig glad for denne boken.

– Min første tilbakemelding til forfatteren var at jeg var imponert. Han har satt seg inn i både jødiske tradisjoner og jødisk liv i Norge. Det er ikke mange som tar disse to temaer på så stort alvor at det publiseres i bokform. De få som gjør det, fortjener all ære og fortjener å bli lest, understreker Kohn.