- Skap åpenhet

Å skape arenaer for åpenhet er essensielt i møte med seksuelle overgrep, mener Else Kari Bjerva i Normisjon. 

- Det at det nå rulles opp flere overgrepssaker i mediene, gjør at utsatte kan få mot til å melde fra om overgrepssaker. Nå er det " lov" å snakke om det, sier Bjerva. Hun er personalleder i Normisjon og har nylig skrevet en masteroppgave som handler om hvordan kirken håndterer saker der ledere blir anklaget for seksuelle overgrep. Ta ansvar - I tillegg til åpenhet, er det nødvendig å plassere ansvaret der det hører hjemme. Et seksuelt overgrep skjer når en person i en maktposisjon seksualiserer relasjonen. Det betyr at den som er i tillitsposisjon handler på en slik måte at den krenker den andres intimitetsgrenser. Den som gjør det, ser ofte ikke at han eller hun er i en maktposisjon, sier Bjerva. Hun fremholder at kristne ledere har en maktposisjon, og at det er den som er leder som har ansvar for å sette grenser og for ikke å tråkke over den andres grenser. - Den som har begått krenkelsene, må bli holdt ansvarlig for det han eller hun har gjort og bli tatt ut av posisjon. Det er viktig for at den utsatte skal oppleve seg tatt på alvor og trodd, sier Bjerva og fortsetter: - Seksuelle krenkelser handler ikke først og fremst om sex, men at en person bruker sin egen seksualitet som maktmiddel til å få kontroll over andre for å dekke egne behov. I tillegg til å skape en bevissthet om maktaspektet, er det viktig at kirken snakker om hva som er sunn og god seksualitet. Hvis mennesker får et forvrengt og usunt forhold til sin egen seksualitet, kan det åpne for krenkende atferd. Sårbar kirke Bjerva mener kirken er spesielt sårbar for seksuelle overgrep. - I kirken har vi ledere som har stor tillit. Dessuten er det tett kontakt mellom mennesker i kirken. Begge deler er i utgangspunktet positivt. Uten tillit kan en ikke bety noe for andre. Men det gjør også at ledere i kirken må ha stor bevissthet om sitt ansvar for å bruke tilliten på en god og ivaretagende måte, sier Bjerva.  Hun mener det er viktig å ikke være blåøyd i møte med dette. - Vi må ikke tro at det ikke forekommer, mener Bjerva. Og nettopp forebygging er et stikkord for Normisjon, Indremisjonsforbundet, Misjonsselskapet og Norsk Luthersk Misjonssamband. Sammen har de laget retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser. - Disse retningslinjene består av to deler. Først en holdningsdel, som tar opp vår forståelse av seksuelle krenkelser ut fra et kristent menneskesyn. Den andre delen handler om hvilke prosedyrer som skal følges når en sak blir meldt. Hvem har ansvar for hva og hvordan er saksgangen? Det er viktig at alle i en organisasjon vet hvem de skal henvende seg til og hvor ansvaret for saken ligger, sier Bjerva.   Nyere saker på bordet Den norske kirke kom med sine første retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser i 1996. -Da lagde vi også våre første retningslinjer. Det kom flere overgrepssaker opp i mediene på den tiden, og vi fikk inn opplysninger om at det hadde skjedd seksuelle krenkelser i våre sammenhenger. Enkelte saker som kom var eldre, opptil 20-30 år gamle. Sakene som kommer nå, er av nyere dato. Dette viser at folk kommer fortere nå enn før, og det er positivt, mener Bjerva. Av erfaring mener hun at det er mange utsatte som er redde for ikke å bli trodd. - Det er vanlig at utsatte i slike saker urettmessig blir påført en skyld- og skamfølelse fra overgriper. Derfor er det veldig viktig at de får hjelp til å bryte tausheten og kan snakke med noen om det som har hendt, en som kan si at det var den andres skyld og ansvar. KPK