UTROPSTEGN: Hanne Nabintu Herl
...
UTROPSTEGN: Hanne Nabintu Herland bruker korset som utropsetegn i tittelen på hennes siste bok. Det er bevisst, da hun mener de kristne grunnverdiene må revitaliseres i vårt samfunn. Foto: Johannes Reindal
- Kristne bærer hovedansvar for avkristningen
Del
Hanne Nabintu Herland sparker som vanlig i mange retninger i sin nye bok. Hun mener de kristne har boltet seg inne i bedehusene sine og ikke bryr seg om menneskene «der ute».
«Alarm!» har Herland valgt å kalle debattboken som i går ble lansert. Aldri tidligere har en boklansering på Luther Forlag blitt akkompagnert av myk nittitalls techno-musikk. Men forfatteren selv ville ha «Faithless» som bakgrunnsmusikk, og sånn ble det. Om troen var borte fra musikken, er den en viktig del av premissene for boken. Selv om de kristne etablissementene får sine pass påskrevet.

- Jeg mener de troende bør være utadrettet og samfunnsengasjerte, være engasjert blant de vi lever sammen med. Kristne er blitt komfortable, kynisk kalde for den sosiale nøden. Hovedansvaret for avkristningen ligger hos troende mennesker som har boltet sine bedehusdører. Hvordan skal du elske din neste hvis du sitter innelåst i en menighet, spør hun.

Heller ikke kirkens ledere, biskopene, slipper unna. I boken gir Herland dem huden full for unnfallenhet i abortspørsmålet, i det å ikke våge å stå for noe og det å blande seg i saker som ikke sogner under deres embete.



Stolt kultur



Et av hovedpoengene i boken er å gjenreise viktigheten av norsk kulturgrunnlag.

- I dag snakkes det mer om islam og muslimer enn om vår egen kultur, vårt eget grunnlag for den strålende vestlig sivilisasjon som mange i dag vil ha en del av. Hva er det med den påfallende måten Norge ser ned på egen kulturell bakgrunn, spør hun.

Herland mener vi står overfor et kulturelt selvmord, en situasjon der det ikke er mulig å med stolthet si man er norsk. Herland ser likevel grøften.

- Det finnes en konstruktiv nasjonalisme og det finnes en destruktiv sjåvinisme. Det er viktig å skille mellom de to.

Religionshistorikeren mener et av problemene som kulturradikalismen gav oss er at autoritetene i samfunnet er bygd ned. Prest, lærer og politi har ikke lenger noe å si.

- Politiet har ikke en gang køller de kan slå ned gjengene i Oslo med. Atferdsproblemer skal forstås ihjel, sier hun.

Et annet problem er grensesetting. Det skjer ikke lenger.

- Jeg ønsker meg ikke et samfunn hvor homofile henges, skilsmisse er ulovlig og abort forbudt. Men hvorfor snakkes det overhode ikke om grenser? Hvorfor sankkes det ikke om sunn eller usunn seksualitet?



Viktig stemme



En rekke samfunnsdebattanter hadde funnet veien til lanseringen av Herlands bok. Professor Sigurd Skirbekk mener Herland har mange viktige poeng.

- Se på OL-sendingene fra Vancouver. Hvorfor ser nordmenn timesvis på disse utøvelsene? Jeg tror det handler om et folkelig opprør mot en elite som ikke har gitt dem en nasjonal identitet. Dermed klynger vi oss til OL og Grand Prix, sier han.

Skirbekk opplever at vi i Norge har en elite som hverken representerer forskiningen eller folket.

Spaltist og Høyre-mann, Halgrim Berg, tror ikke Herlands budskap drukner i stil og fremtoning. Hennes evne til å forenkle akademisk budskap gjør at hun blir lyttet til. Særlig tanker om kulturforskjeller.

- Det er ikke hipp som happ. Alle kulturer er ikke like gode. Jeg er enig med Herland i at det er viktig og nødvendig å gjenopplive egne grunnverdier og sette pris på dem, sier han.