- Den protestantiske tro legemliggjort

«Medmenneske og akademisk ener». I dag gravlegges Inge Lønning fra Oslo domkirke.

Den pro­fi­ler­te po­li­ti­ke­ren, teo­lo­gen og sam­funns­de­bat­tan­ten Inge Løn­ning døde brått 24. mars.

I mer enn førti år var Løn­ning pro­fes­sor i teo­lo­gi ved Teo­lo­gisk fa­kul­tet (TF) ved uni­ver­si­te­tet i Oslo. Dekan Tryg­ve Wyl­ler skal holde minne­tale i dom­kir­ken. Han hus­ker godt førs­te gang han møtte Løn­ning. Det var i 1977, Wyl­ler skul­le star­te som stu­dent på TF og Løn­ning var da dekan. På den tiden måtte stu­den­te­ne møte opp hos de­ka­nen for sam­ta­le og inn­skriv­ning i hans bok, i til­legg til å søke sam­ord­net opp­tak. Sik­kert en skum­mel opp­le­vel­se for mange, men Løn­ning satte mot i folk og møtte dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Han tok imot meg på en måte jeg aldri glem­mer. Jeg kjen­te jo til Løn­ning som for­fat­ter og of­fent­lig per­son, men hadde aldri møtt ham. Måten han møtte meg på gav meg en god start på stu­die­ne og var vel­dig vik­tig for meg per­son­lig. Løn­ning gav meg en opp­le­vel­se av at det for TF var vik­tig og godt at nett­opp jeg skul­le stu­de­re der. Jeg har møtt mange stu­den­ter som har hatt samme opp­le­vel­se med Løn­ning. Det var en av hans ster­ke sider, min­nes Wyl­ler.

Vi spurte flere sentrale personer: Hva er arven etter Inge Lønning?

Blant de størs­te

Wyl­ler trek­ker frem en annen his­to­rie for å vise spen­net til Løn­ning. For i til­legg til å være et med­men­nes­ke med varme, var han le­den­de på sitt fag­felt - sys­te­ma­tisk teo­lo­gi. Wyl­ler mener Løn­ning var på topp fem-lis­ten av be­ty­de­li­ge teo­lo­ger i Nor­den. Men også in­ter­na­sjo­nalt var ber­gen­se­ren i eli­ten.

- Blant ver­dens mest sen­tra­le teo­lo­gis­ke opp­slags­verk fin­ner vi « Theo­lo­gische Rea­len­zy­klopädie». En tysk pub­li­ka­sjon på nær femti bind, satt sam­men av ver­dens le­den­de teo­lo­ger. Da de om­si­der kom til bok­sta­ven g, og skul­le i gang med en dog­ma­tisk de­fi­ni­sjon av Gud, skar det seg. De ble ikke enige seg i mel­lom om hvem som skul­le skri­ve det. Uenig­he­ten in­ternt var for stor. Men de ble etter­hvert enige om at Inge Løn­ning kunne skri­ve det. De an­er­kjen­te ham som en så be­ty­de­lig teo­log at alle kunne gå god for ham. Løn­ning skrev 30 til 40 sider om Gud, og dette er noe av det frems­te han har skre­vet, for­tel­ler Wyl­ler.

Men­nes­ket

Den fag­li­ge dyk­tig­he­ten kom­bi­nert med en dyp men­nes­ke­lig­het, er noe av det Wyl­ler tror mange vil savne. Han opp­le­ver at Løn­ning nær­mest var de­fi­ni­sjo­nen av den pro­tes­tan­tis­ke tro.

- Hans tro var dypt for­ank­ret i ham. Sam­ti­dig var han meget sam­funns­en­ga­sjert. Dette en­ga­sje­men­tet er troen som gjør ut­slag. Troen kom­mer ut som ar­beid for men­nes­kets beste, både i sam­funn og i aka­de­mia. Vi på TF opp­lev­de at Løn­ning all­tid tok disse ver­ve­ne som teo­log.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Den pro­tes­tan­tis­ke troen le­gem­lig­gjort. Det er Inge Løn­ning, sier Tryg­ve Wyl­ler.

Dagen

Inge Johan Lønning

Født i Fana i 1938. Yngst av fire brødre. Foreldrene ønsket seg en datter som skulle hete Inger Johanne. Istedet ble det en gutt, derav navnet.

Professor i teologi 1971 - 2008, rektor ved Universitetet i Oslo 1985 - 1992, leder av Europabevegelsen, stortingsrepresentant for Høyre 1997 - 2009, 1. nestleder fra 1998 - 2002.

Enkemann etter Kari Andersen, som han hadde fire barn med. Gift igjen i 2012 med Mari Mæland.