Et stille reformarbeid er i gang i den ortodokse kirke i Norge. 75 år etter at russiske flyktningene dannet Hellige Nikolai menighet i Oslo håper fader Johannes Johansen på en større alminneliggjøring av menigheten.

Nissen som helgen
@Tekst-rr:Hellige Nikolai menighet i Oslo ble grunnlagt i 1931. Nikolai var før i tiden blant de mest kjente helgnene i Norge
- Man skålte til Kristus, Maria og Nikolai. Det gjør vi ikke så mye nå lenger. Den hellige nikolai er jo blitt omformet til julenissen i vår tid, sier fader Johannes.
Menigheten har flyttet fra kjelleren i Majorstua kirke til et eget menighetshus på Teisen i Oslo. Bygget er enkelt og stikker seg ikke fram på noen måte. Inne i kirkerommet er det derimot rikt med ikoner og tavler. En voldsom brann i 1986 ødela mange av ikonene. Men iherdig restaurering fikk reddet noen. Hellige Nikolai menighet har omlag 1.100 medlemmer.
Ikke en raritet
@Tekst-rr:Fader Johannes har vært forstander i menigheten siden begynnelsen av 1980-tallet. Siden da har medlemstallet økt med 400 prosent.
- Det har hele tiden vært et jevnt tilsig av nordmenn til menigheten. Det begynte jo med russere som rømte fra revolusjonen. Men nå er det veldig mange nasjonaliteter med i menigheten. Likevel har vi greid å beholde vår egenart. Det nasjonale er ikke viktig. At vi har russiske røtter er absolutt et poeng, men vi er en ortodoks kirke i Norge. Husk at kristendommen var ortodoks da den første gang kom til Norge, poengterer fader Johannes.
Han tror mange nordmenn ikke ser på de ortodokse kirkene som levende menigheter, men som rariter og noe mystisk.
- Vi legger jo vekt på det åndelige i vår tro. Det kan kanskje oppleves som mystisk. Det er liten tvil om at vi har en jobb å gjøre for å alminneliggjøre den ortodokse kirke. Det må bygges bro mellom det grunnleggerne av menigheten kom med og dagens situasjon. Det er nok litt redsel for at vi skal miste vår egenart i denne prosessen. Jeg tror ikke det er noen fare, sier fader Johannes
Minoritetstilværelse
@Tekst-rr:- For oss har det ikke bydd på problemer å være minoritet i et homogent samfunn som Norge. Vi har fått mange gode venner i den norske kirke og også i den katolske kirke. Men det byr jo også på utfordringer. Vi følger jo den julianske kalender, noe som betyr at vi får jul og påske senere enn nordmenn flest. Det er på samme dato, men det blir altså senere. Siden vi også faster før disse høytidene, kommer de som er inngifte norske opp i en interessekonflikt. Den norske juletradisjonen inneholder jo endel mat, sier fader Johannes smilende.
- Men for oss er det viktig å holde på denne tradisjonen, som ikke har noen teologisk begrunnelse. Kun kulturell, presiserer han.
Samarbeid
@Tekst-rr:Den ortodokse kirken i Norge har et bredt økumenisk samarbeid. De har selv tatt initiativ til flere. Det er likevel begrensninger for hvem det kan samarbeides med.
- Det sakrakentale og det dogmatiske vil være bøygen for oss. Trosbekjennelsen må være riktig. Det samme gjelder enkelte deler av bønner og tekster i gudstjenesten. Dette vanskeligjør samarbeid med endel protestantiske retninger. Men vi ønsker jo ikke å isolere oss. Samtidig løper vi ikke etter folk. Vi er fleksible på det som ikke er viktig for oss. Men noen form for relativisme er ikke mulig. Vi er trofaste mot det som en gang er bestemt, avslutter fader Johannes.
@Kreditering:Dagen