AUTORITET: I sitt eget hjemlan
...
AUTORITET: I sitt eget hjemland Sverige registrerer Malm at Martin Luther får stadig mindre innflytelse som åndelig veileder. - Han blir påberopt som autoritet av ytterligheter, som enten er ekstremt konservative eller ekstremt liberale. Det er surrealistisk, sier Malm. Foto: Wikipedia
– En kirkehistorisk parantes
Del
Magnus Malm mener luthersk kristendom er så sterkt preget av tiden og omgivelsene den ble til i at den måtte få problemer på lang sikt.
Den svenske forfatteren er kjent i Norge for bøker som «Veivisere», «I lammets tegn» og «De stumme bildene». Han arbeider med åndelig veiledning etter mønster fra jesuittlederen Ignatius av Loyola (1491-1556) og var tidligere redaktør av det økumeniske tidsskriftet «Nytt liv».



I sitt eget hjemland Sverige registrerer Malm at Martin Luther får stadig mindre innflytelse som åndelig veileder.



– Han blir påberopt som autoritet av ytterligheter, som enten er ekstremt konservative eller ekstremt liberale. Det er surrealistisk, sier Malm til Dagen Magazinet.







– Mer likt Romerriket



I likhet med Jan Bygstad peker Malm på statskirkeordningen som et vesentlig problem for lutherdommen:



– Det gjorde at Svenska kyrkan ble kapret av politisk makt og aldri har vært en fri luthersk kirke, sier han.



Men han mener det er en rekke andre forhold som er minst like viktige. Han påpeker at mye av den kristne litteraturen som publiseres i dag, søker tilbake til den tidlige kirkehistorien.



– Det antikke romerske samfunnet, som var globalisert og pluralistisk, er mer likt vårt eget samfunn enn Luthers. Det som vokste fram av teologi og veiledning i oldkirken, oppleves mer relevant enn det som vokste fram på 1500-tallet, sier Malm.



Dessuten mener han Luthers reformasjon har hatt en rekke ugunstige effekter: Og han mener effektene av Luthers virke er mer interessant enn hva han har skrevet og sagt.



– Når man snakker om dette, er det alltid en Luther-forsker som rykker ut og sier at «Det var ikke dette Luther mente». Men det interessante er jo effekten av det.



Malm hevder det nye med Luther ikke først og fremst var innsiktene hans, for mye av det samme hevdet andre på samme tid, men kirkesplittelsen.



– Den stengte av den store og globale kirken. Det gjorde at den lutherske kirken ble for liten. Det gjorde også at dens tradisjon ble for kort, og det har skapt enormt mye problemer, sier han.







– Uheldig skille



Luthers toregimentslære, som skjelner mellom åndelig og verdslig makt, har etter Malms syn ført til et skille mellom offentlig liv og kristent liv. Han mener dette historisk har skapt store problemer fordi lutherske kirker ofte har unnlatt å markere seg i politiske spørsmål.



– Evangeliet handler om hele livet - om miljø, fattigdom, frelse og bønn, mener Malm.



Han hevder at luthersk lære med sitt skille mellom frelsesplanet og skapelsesplanet får en «enorm brist i inkarnasjonsteologien», læren om at Gud er blitt menneske i Jesus Kristus.



– Synet på nåden er også problematisk. Tanken om at Jesus har gjort alt for oss blir brukt på en måte som ikke åpner for etterfølgelsen, men stenger for den. I møte med radikale tekster i Det nye testamente tenker man: Jesus har gjort det, dette klarer ikke jeg. Det fører til at mennesket passiviseres, sier han.







Individualisme



Malm mener luthersk kristendomsforståelse innebærer en individualisme som er problematisk:



– Luther er et renessansemenneske. Han løfter fram individet, og det er sannelig både på godt og vondt. Et kjent sitat fra ham er jo «Her står jeg og kan ikke annet». Det ville et middelaldermenneske aldri sagt. Det går en direkte linje til hyperindividualismen, og tanken innebærer også en forestilling om at det som har med Gud å gjøre, er en privatsak. På sikt blir tanken at jeg klarer meg på egen hånd med Gud, sier Malm.







Synet på synden



Også det lutherske synet på synden har han innvendinger mot.



– Tanken om det totale syndefordervet skaper enorme pastorale problemer. Konsekvensen blir at alt eller ingenting er synd. Effekten blir ikke mer bevissthet om egen synd, men at talen om synden blir meningsløs. Følgen er sekularisering. Mennesker blir nedsunket eller totalt likegyldige og hopper av. Sannheten er at vi er både gode og vonde, mener Malm.



Han hevder at luthersk teologi har veldig lite syn for det menneskelige og at oppvurderingen av kallet blir utligninget av nedvurderingen av det menneskelige.







– Helt ubibelsk



Malm poengterer at han kunne snakket i timevis om det han mener er problematiske sider ved arven fra Luther, men nøyer seg med ett punkt til: Det at rettferdiggjørelse ved tro blir gjort til hovedpunkt. Til sammenligning nevner han at Ignatius av Loyolas hovedpunkt var Jesus som person.



– Om man gjør et lærepunkt til hovedsak, blir det hele mye mindre levende. Når personen Jesus er hovedpunktet, rommes alt annet, sier han.



– Dette viser det absurde i at en persons omvendelseshistorie skal danne mønster for alle andre. Ingen pave har i kraft av personlig åndelighet hatt noen slik posisjon. I sin tid og sin sammenheng var Luther en profet med klare innsikter, men å gjøre ham til et paradigme er helt ubibelsk, mener Magnus Malm.





DM