«KRLE» var ikke førsteønske

KrF-leder Knut Arild Hareide ville heller ha obligatorisk RLE inn i lærerutdanningen.

- Vår prioritet nummer én var å få RLE-faget inn i lærerutdannelsen. Det lyktes vi ikke med, sier KrF-leder Knut Arild Hareide om forhandlingene i høst med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Protester

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det foreslåtte KRLE-faget har høstet kritikk for å vektlegge kristendommen for mye, være et tilbakeskritt og for å skape støy rundt religionsundervisningen i skolen. Seks av Den norske kirkes biskoper er ikke positive til faget fordi det ville bli sett på som om kirken tviholder på sin særstilling i samfunnet. Human-Etisk Forbund har startet videokampanje mot faget. Facebook-siden «Nei til KRLE» har snart fått 33 000 likere.

KrF-seier

Da samarbeidsavtalen ble presentert i oktober i fjor, var KRLE-faget en av KrFs seire.

Men nå forteller altså KrF-lederen at det ikke var «KRLE» og 55 prosent kristendom som var førstevalget da i forhandlingene i fjor, men altså å få på plass igjen RLE som obligatorisk fag i lærerutdannelsen.

Etter lærerutdanningsreformen i 2010 ble obligatorisk RLE-undervisning for lærerstudentene erstattet av faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

- KRLE er feil kamp

- Det er krise for RLE-fag i skolen, sier høgskolelektor Ole Kolbjørn Kjørven ved Høgskolen i Hedmark. Han har skrevet doktorgrad om RLE-læreres tolkning av en bibeltekst.

Kjørven mener KrF kjemper feil kamp når de forsøker å få K-en inn i RLE-faget igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det er langt viktigere å kjempe for at RLE-faget skal bli obligatorisk for lærerstudenter. Alle lærere burde ha en basiskunnskap om hvordan man forstår verden og virkeligheten og reflekterer kritisk over dette. Det får du ikke svar på i matematikk, sier Kjørven.

Vil ha begge deler

- Kjemper KrF en feil kamp når dere vil ha «K» for «kristendom» inn i navnet og øke kristendommens andel til 55 prosent, Hareide?

- Det er viktig å få «K» inn i navnet og å styrke den delen av faget, fordi det har vært noe av intensjonen i faget. Det er ingen som på faglig grunnlag har kritisert oss for det. Men vi har blitt kritisert for at vi ikke lykkes å få RLE inn som obligatorisk fag i lærerutdannelsen, sier Hareide.

- Er det viktigere å få faget inn i den obligatoriske lærerutdannelsen enn å få «K» i navnet?

- Jeg er stolt over å ha fått på plass «K» og 55 prosent kristendom. Det er ingen motsetning mellom det og å få RLE inn i den obligatoriske lærerutdannelsen. Jeg tror ikke det ødelegger for muligheten for å få RLE obligatorisk.

Bekymret

Kjørven har dybdeintervjuet ni RLE-lærere til sin doktorgrad. Da han skulle finne RLE-lærere, opplevde han at noen skoler nesten ikke driver med RLE i det hele tatt. På mange skoler fins det ikke RLE-planer. Flere lærere er sjokkert over fagets tilstand. Ofte er det bare opp til læreren selv å bestemme hva han vil gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjørvens erfaringer med et RLE-fag i skvis bekymrer KrF-lederen.

- Den informasjonen er veldig alvorlig og bekymrer meg sterkt. Jeg opplever nok at det blir gjort en god jobb rundt RLE-faget i de skolene jeg har besøkt. Men dette viser hvor viktig det er at lærerne har god kjennskap til faget, spesielt i et mer mangfoldig Norge. DAGEN

KRLE-faget

I KrF og Venstres samarbeidsavtale med regjeringen heter det at RLE-faget skal endre navn til KRLE og at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det nye faget blir hetende Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Faget kan tidligst bli endret fra skoleåret 2015/2016.