Håp i en klesboks
Misjonssambandets økonomileder ser mot de nye klescontainerne når Misjonssambandet skal finne nye inntekter.
– Vi håper at de skal gi nye inntekter. Men det er vanskelig å si hvor stort det blir, for det er mange aktører på markedet, sier Øystein Frøysa.
Misjonssambandet har en kompleks økonomi med alt fra misjonsarbeid i en rekke land, barnehage- og skoledrift, forsamlinger, gjenbruk og ansatte i hele Norge. Inntektene får de stort sett fra tre kilder: Givere, testamentariske gaver og gjenbruksbutikker. Til barnehager, skolene og bistandsprosjekt kommer det betydelig summer med offentlig støtte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå peker pilene for ungdomsarbeidet oppover
– Tenke kreativt
Kontrollkomiteen skriver i sin rapport at det kan være behov for å tenke kreativt for å finne nye inntektskilder.
Det er da Frøysa ser mot de blågrønne klescontainerne som er satt ut ved siden av stevnehallen på Oslofjord Convention Center, hvor generalforsamlingen holdes.
– NLM Miljø er et eksempel på den utvidelse av arbeidet som NLM Gjenbruk har vært for oss i ti års tid, sier Frøysa.
Bare i fjor gikk NLM Gjenbruks 33 butikker med 27,5 millioner kroner i overskudd av en total omsetning på 64.6 millioner kroner. I den siste treårsperioden har de bidratt med 70 millioner kroner i inntekter.
– Det er et stort engasjement og nettverk av frivillige som er med. Vi kommer til å være godt synlige.
Nå står containerne på Askøy, Fagernes, Hamar og i Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Skien, Grimstad og Lillesand. NLM Miljø er organisert som et aksjeselskap som er eid av NLM.
Økonomisjef Frøysa sier til Dagen at uansett vil gaveinntekter være den viktigste bærebjelken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi skal ikke være en aktør som driver utstrakt business. Men særlig der hvor vi kan få synergier, med midler til misjonen, samtidig som vi kommer i kontakt med mennesker, kan det være aktuelt å gå inn, sier Frøysa.
Disse ble valgt til hovedstyret i Misjonssambandet
Nedgang i gaveinntekter
Gaveinntektene gikk ned med åtte millioner kroner i den siste treårsperioden. I fjor var gaveinntektene 129 millioner kroner.
– Vil nedgangen fortsette med åtte millioner i neste treårsperiode?
– Tallene så langt i år er noenlunde på samme nivå som i fjor. Jeg håper at generalforsamlingen kan være med å skape et engasjement som gjør at vi i enda større grad kan forplikte oss økonomisk, sier Frøysa.
Rundt på stevneområdet går det menn og kvinner med rosa t-skjorter som henvender seg til deltagere og spør om de vil starte med fast givertjeneste eller øke beløpet de allerede gir.
Tror Misjonssambandet slår seg sammen med Indremisjonsforbundet
Må kutte
– Jeg er ingen profet som våger å si noe bastant. Selv om vi har vist at vi er i stand til å manøvrere skuta etter forutsetningene, ønsker vi ikke å holde på med gradvis nedskalering. Vi håper det er såpass kraft at vi skaper ny giv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I treårsmeldingen kommer det frem at trange økonomiske tider har ført til at stillinger blir stående tomme og at man ikke kommer i gang med arbeid man ønsker.
– Hvor har det smertet mest å kutte?
– Vi har hatt områder hvor vi har ønsket å sende utsendinger, men har måttet si at vi ikke har mulighet. I regionene i Norge har vi måtte vente med å erstatte folk som forlater stillinger, sier Frøysa og roser regionene for en tett dialog og god forståelse for situasjonen.
Lederartikkel: Evne og vilje til målrettet satsing
La vekt på tillit
I sin presentasjon til generalforsamlinga la Frøysa vekt på at de er avhengig av tillit.
– Hvorfor er tillit et viktig begrep i økonomileders tale?
- Man må ha tillit til at midlene blir forvaltet best mulig når kollektkorga går forbi. Det er et særlig ansvar vi i ledelsen har. Vi må be givere om den nødvendige tilliten. Nå er Misjonssambandet er heldige ved at vi har mange dedikerte og trofaste støttespillere, sier han.