En prests bekjennelse

Deler man ikke sitt kirkesamfunns overbevisning, er det bedre for begge parter at veiene skilles.

Flere medier har fortalt om at den ortodokse prestenChristoforos Schuff mistet sitt embete denne uken. Typisk nok var det hans liberale standpunkt i homofilisaken som ble løftet fram som forklaring.

At han har utarbeidet sin egen trosbekjennelse, som helt grunnleggende bryter med klassiske kristne trossannheter, er visst mindre interessant.

LES:Ortodoks prest avsatt etter homostøtte

Gjennom flere år har amerikanskfødte Schuff markert seg som en uredd og utfordrende ortodoks prest på Sørlandet, med et sterkt engasjement for fattige og utstøtte.

Dette står det stor respekt av, enten man deler hans politiske og teologiske standpunkter eller ikke. Men den som har latt seg ordinere til tjeneste i et kirkesamfunn, har også gitt løfter om å utføre denne i tråd med et bestemt trosinnhold.

Nå er det ikke noe ukjent fenomen at mennesker endrer tro og overbevisning. I vår tid, som er omskiftelig og stiller oss overfor mange forskjellige impulser fra alle verdenshjørner, er dette tilsynelatende blitt enda mer utbredt.

Heldigvis lever vi i et land med religionsfrihet. Men dette innebærer ikke bare at vi er fri til å tro på det vi vil. Det innebærer også at trossamfunn har rett til å ha sin overbevisning og trekke konsekvenser av denne.

LES OGSÅ:Roses for modige meninger

På sin åpne Facebook-side forteller Schuff om si

tt møte med den ortodokse erkebiskopen i Paris. Der bekreftet Schuff etter eget utsagn sine overbevisninger om kjønn, seksualitet, troen og kirken - og presenterte sin egen trosbekjennelse.

Da ble han bedt «vennlig og respektfullt» om å ta av prestekjolen og prestekorset. «Det er fullført...med kjærlighet, fred og gjensidig respekt. Må Det guddommelige opplyse våre sinn og hjerter», skriver han.

Den vedlagte trosbekjennelsen gjør det etter vårt skjønn fullt forståelig at erkebiskopen ikke lenger så rom for at Schuff kunne virke som ortodoks prest.

«Jeg tror på Det guddommelige, vår Mor og Far, jorden og himlene. Lys av lys, sann guddom av sann guddom. Og på mange søsken, forskjellige og unike, noen av dem er blitt sendt som profeter for å få oss til å reflektere over vår egen guddommelighet, forholdet vårt til Det guddommelige, med vår guddommelige Moder jord og med hverandre og med hele den naturlige verden - som alle er kalt til å være Én, guddommelig kjærlighet, som erkjenner og utvikler vår guddommelighet - forent som en skapning, en natur, ett folk, døtrene og sønnene til guddommelighet».

LES:Prest er døme til å betale 11.000 kroner

Vår oversettelse av dette utdraget fra Schuffs engelske originaltekst er helt sikkert ikke fullkommen. Likevel burde dette etter vårt skjønn være rikelig nok til å konstatere at Schuff ikke lenger står inne for helt sentrale forestillinger i ikke bare ortodoks teologi, men felleskristen overbevisning om Gud, mennesket og skaperverket.

Han plasserer seg heller innenfor en gnostisk tradisjon, som gjennom hele kirkens historie har vært avvist som vranglære. I et intervju med Vårt Land sier da også Schuff at han er panenteist - altså en som tror Gud gjennomstrømmer alle ting. Det har han lov til å være. Men det er ikke en kristen tro.

En kirke har et ideologisk grunnlag, som mange andre organisasjoner. Overbeviste liberalister ikke kan regne med verv i SV - ei heller sosialister i Frp. Deler man ikke sitt kirkesamfunns overbevisning, er det bedre for begge parter at veiene skilles.

LES OGSÅ:Norsk prest møtte FNs generalsekretær