Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid innen kirken. Det vedtar blant annet lover og regler for kirkens indre liv. Kirkemøtet ble opprettet ved lov den 8. juni 1984 og består av 85 representanter som normalt samles til møte én gang i året. Arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger ledes av Kirkerådet, som velges av Kirkemøtet. Kirkerådet forbereder kirkemøtene, og har eget sekretariat i Kirkens Hus i Oslo.

Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene, de medlemmer av Kirkerådet som er valgt utenom bispedømmerådene, og lederne av de tre sentralkirkelige rådene Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

Kirkemøtene sitter vanligvis i fire-årige perioder. På grunn av demokratireformen som skyldes Kirkeforliket, satt representantene som ble valgt ved Kirkevalget i 2009 kun til Kirkevalget i 2011. Deretter er neste kirkevalg i 2015.

En splittet kirke

Ny samlivsetikk utfordrer lokalt

Menighetsdoktoren

«Det skjer en enorm endring i samfunnets forståelse av etisk spørsmål knyttet til familie og samliv. Hvordan bør vi som lokale kirker forholde oss til dette?»

Gullgraving

andakt

Når får vi lyst til å be? Når vi holder på å synke, eller også når vi begynner å skjønne hvem Jesus er?