De driver skole for 200 barn i Kongo
Disse jentene sørger for utdanning til 201 barn i Kongo. Lørdag inviterer de på grillparty så enda flere barn kan gå på skole.
– Jeg har hatt en drøm siden jeg var barn om å hjelpe fattige iAfrika, sier Kristina Hernes.
For fire år siden startet hun og syv jenter opp en forening for å drive skole i landsbyen Mugogo iDen demokratiske republikken Kongo. I dag er Hernes og Maria Reinhardtsen igjen av gruppen, og de står på med jevnlige møter med innsamlinger for å sende penger så 201 barn i det krigsherjede landet kan få seg utdanning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det begynte med at jentene gikk i en bibelgruppe sammen med venninnen Fadhili som var kongolesisk asylsøker. Faren hennes ønsket seg sponsorer som kunne gi vanskeligstilte barn skolegang i landsbyen deres. Da han døde, stoppet arbeidet opp, men datteren brakte skoledrømmen videre til de norske jentene.
– Vi hadde lyst til å hjelpe, smiler de. Dermed startet jentene foreningen Norwegian girls charity (NGC) i april 2012. I dag heter den Norsk skolehjelp i DR Kongo (NSK).
Samler inn penger
Fra før hadde Fadhilis far fått bygget et lite skur med lite plass og lys. Da jentene besøkte stedet første gang, satte det dype spor å se fattigdom og underernæring på nært hold. De bestemte de seg for å samle inn penger til en ny skole.
– Det har vi klart, via gaver, sangkafé, ulike aktiviteter og folk som har gitt store summer, forteller Kristina.
Det hele er et samarbeidsprosjekt med lokale krefter. Høsten 2013 stod det nye bygget klart. Siden har de engasjerte jentene konsentrert seg om å skaffe skolemateriell og faddere til elevene så flere kan få gå på skole.
Nå på lørdag inviterer jentene til grillfest i en hage iVennesla, der de byr på mat, appell og internasjonal evangelisk sang og musikk. Det blir sanginnslag med jentene selv, Leif Solheim med band og et ghanesisk team som har med seg afrikanske trommer. De regner med at 40-50 personer kommer.
– Vi er avhengig av støtte for at skolen skal gå rundt. Nå trenger vi å fornye toalettet, de vi har er ganske dårlige.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skolemåltid
Jentene har også planer om å bygge en kirke på skoletomten og skaffe arbeid til fattige enker i området. Først og fremst ønsker de nå å få på plass et daglig skolemåltid til barna.
– Dersom vi får flere faste givere, kan drømmen realiseres fortere, sier Maria.
I tillegg til å gi barn skolegang, sysselsetter foreningen også lokale lærere og vaskepersonale for å drive skolen.
– Mange nordmenn gir penger til store organisasjoner. Hvordan er det å være så direkte involvert i et prosjekt som privatperson?
– Det har vært en lang prosess, men også veldig spennende og utfordrende. Det er en drøm som går i oppfyllelse at en kan hjelpe noen direkte, og vite at pengene går der de skal og se resultatene. Det er jo helt fantastisk at en faktisk kan gi framtid, håp og glede til 201 mennesker. Barna er egentlig Kongos framtid, sier Maria.
Bygge Guds rike
– Hvordan kan vanlige nordmenn gå fram for å få til noe lignende?
– Lytt til Gud. Dette er jo noe som har blitt lagt på hjertene våre, sier Maria.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristina har hatt en drøm om å hjelpe fattige i Afrika siden hun var barn.
– Hadde vi ikke hatt Gud, hadde vi ikke kommet så langt, sier Kristina.
Jentene er også opptatt av å fortelle barna om Jesus, og ønsker å gi alle elevene hver sin bibel.
– En pastor kommer en gang i uka og har bibelundervisning og gudstjeneste hver lørdag. De danser, synger og ber, sier Kristina.
– Vil dere anbefale å sette i gang et slikt prosjekt for andre nordmenn på deres egen alder?
– Ja, absolutt. Det er veldig givende og rikt å være med på. For unge i dag er det viktig å sette pris på det man har, sier Kristina.
– Det er å bygge Guds rike her på jord, smiler Maria.
Dignis assisterende generalsekretær, Elizabeth Laura Walmann, synes det er viktig med lokalt engasjement Norge rundt for verdens fattige. På generelt grunnlag er hun likevel bekymret for at ikke alle private initiativ har kompetansen som skal til for å gjøre prosjekter bærekraftige på lang sikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi må ikke skape avhengighet av givere fra Nord, men bygge deres kapasitet til å skape utvikling selv, sier Walmann.
Hun oppmuntrer folk til å koble seg på større organisasjoner med aktuelle prosjekter.
