– Noen har aldri snakket med andre kvinner enn sin kone

De følger jødiske regler og holder seg helst for seg selv. Møt en ultraortodoks rabbi.

– Du har folk på min alder som aldri har snakket med andre kvinner enn sin kone, sier Dov Halbertal.

Han er en elskverdig kar med svært konservative meninger. Rabbi Halbertal er advokat og tidligere stabsleder for Israels sjefsrabbiner. Han har også forelest i jødisk lov ved flere universiteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Altså, du kan jo møte på oss på gata, men gruppen er veldig lukket, slik Noas ark var det under syndefloden, utdyper han.

Buksepolitiet

Halbertal er litt smånervøs når vi møter han i en tidlig morgen i enden av gaten Mea Shearim, det mest ultraortodokse nabolaget iJerusalem.

Etter hvert som sola blir varmere kommer det flere og flere menn i hvite skjorter og svarte hatter på veg til Torah-studier et sted.

Det er ikke helt innafor å ta bilder her, enda mindre å bli tatt bilde av. Det er heller ikke så greit at menn snakker med kvinner på gata.

Man bør også svært konservativt kledd. Et stykke inn i gaten er en ultraortodoks kvinne rask til å slå fast at Dagens utsendte bør skaffe seg et langt skjørt i stedet for bukser, skal ferden innover i nabolaget fortsette.

Unngår TV

En av ti jøder i Israel lever i et ultraortodokst samfunn kalt haredi. Tre av ti gjør det samme i Jerusalem. Til forskjell fra ortodokse og alle andre jøder lever disse så beskyttede liv som mulig fra resten av samfunnet.

– Vi omgås ikke andre. Folk jobber og studerer i sitt samfunn.

Grupperingen ser på seg selv som sanne jøder og etterkommere av Bibelens tradisjon, og er skeptiske til jøder som åpner opp for «den ikke-jødiske, globale kulturen, kvinnefrigjøring og så videre». Denne sommeren har det særlig vært debatt i Israel om ultraortodokses skepsis til homofil livsstil.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Videre er Halbertal og hans medsøsken skeptiske til moderne kommunikasjon, TV og noen har ikke engang radio. Egne religiøse aviser sørger for den interne kommunikasjonen. De bringer også nyheter fra omverdenen, men med ultraortodokse briller: Det er aldri bilder av kvinner eller saker om teologisk problematiske tema.

Tradisjon viktigst

Ultraortodokse jøder er nemlig de som praktiserer jødedommen og den religiøse tradisjonen strengest. De setter studiet av Guds ord og skriftene svært høyt. Kvinner og menns roller er ganske ulike og kjønnene holdes helst adskilt.

For ultraortodokse er tradisjonen alt. Den trumfer til og med mors kontakt med barna dersom hun skulle velge å forlate gruppen.

– Det viktigste er å holde tradisjonen. Det er meningen med livet, ikke en mors forhold til barna sine, selv om det også er viktig, sier Halbertal.

Han understreker at ultraortodokse setter kvinner svært høyt og anser dem som dronninger av hjemmet. De har også hovedansvar for å oppdra barna mens fedrene studerer Tora, Talmud og andre religiøse tekster.

– Men når hun forlater religionen kan du ikke la henne oppdra barna, sier rabbien.

– Folk som slutter i haredi forteller at de mister kontakten med familien. Hvorfor er det slik?

– Det kommer an på hvert enkelt tilfelle. Man er ikke nødt til å kutte kontakten. Dersom bruddet vil føre til dårlig innflytelse på andre i gruppen kan det være en grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tigger på gata

På skolen lærer barna deres bare litt matematikk og engelsk, resten av tiden handler om å studere den jødiske tradisjonen og holde budene i Torah.

– Alt det andre du gjør handler om å utføre dette. Dersom du går dypt inn i matematikk, vil du jo forlate Torah-studiene. Drar du til universitetet, mister du livsstilen, og det er det folk er redd for, sier Halbertal.

Fordi menn skal studere skriftene og kvinner ideelt sett skal være hjemme, er det mange ultraortodokse familier som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Ofte ser du dem tigge penger på gaten, og på fredager kan de komme på døra for å be om en slant til sabbaten.

Religion og stat

Selv om de ofte nekter å anerkjenne staten Israel, engasjerer ultraortodokse seg politisk for å få sin del av statens midler til sine religiøse skoler. De har blant annet kjempet fram lavere billettpriser i kollektivtrafikken, og hindret mer undervisning av matematikk, naturfag og engelsk i religiøse skoler.

Slik Halbertal ser det, er det skillet mellom staten og religionen som er «det største og mest dyptgående problemet i Israel i dag».

Og i en religiøs stat bør alle innbyggerne også helst være ultraortodokse, mener han.

– Vi er en del av det politiske spillet, men kan ikke anerkjenne staten fordi den ikke styres av religiøse. Vi tror at den ekte jødisk stat må være religiøs, du kan ikke separere religion og stat, sier rabbien.