Tar farvel med teoretisk tro
Et nytt disippeltreningsopplegg skal bevege ungdommer fra kristne familier til en tro som pulserer.
«Jeg har lært å stole mer på Gud»
«Jeg har lært å høre Guds stemme»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Jeg har lært mye om Guds farshjerte»
«Jeg har lært mye om andre kulturer»
«Jeg har lært å leve tett på andre».
Svarene er mange når Dagen spør studentene veddisippeltreningsskolen (DTS) hva som er deres viktigste erfaring de siste seks månedene.
Tørre bein
Thirst for Life er et relativt nytt tilbud i den internasjonale misjonsorganisasjonenUngdom i Oppdrags DTS-flora. Foreløpig er basen i Skien den eneste i verden som har denne linjen.
– Det begynte med at Jeremy Holcombe fra staben i Skien fikk en visjon om å starte et skoletilbud med basis i Esekiel kapitel 37 og de tørre bein i dalen. Intensjonen var å vekke åndelig døde til liv igjen og gjøre unge mennesker tørste på livet i Gud, forteller Anna Egeberg, hovedleder for årets Thirst for Life-kull – det fjerde i rekken.
– Tro som pulserer
Thirst for Life er kort sagt lagt opp for ungdom som er vokst opp i kristent miljø, men uten helt å ha grepet innholdet, eller som har møtt veggen uten å gi troen på båten.
– Mange unge kristne går dessverre inn i lederroller uten å være utrustet eller tilstrekkelig fundamentert for det. Det medfører mange spørsmål og frustrasjoner. Dette er en DTS der vi er åpne for alle slags spørsmål og der vi vil at folk skal bevege seg fra en teoretisk tro til en tro som pulserer og utgjør selve grunnrytmen i livet, sier Egeberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg var vel selv en typisk Thirst for Life-kandidat, oppvokst i en kristen familie, men så i en periode uten retning i livet ble jeg desperat og ba Gud møte meg. Det gjorde han i forbindelse med at jeg tok DTS for fire år siden. Da jeg ble spurt om å være med i staben for Thirst for Life kjente jeg fred for det med en gang, sier jenta fra Lier i Buskerud.
En vekker
Assistentleder Trine Andersen Holm fra Århus i Danmark vokste opp i en familie der foreldrene drev menighetsplanting.
– Etter videregående jobbet jeg på et barnehjem i Kenya. Jeg hadde min tro, men ingen idé om hva jeg skulle svare på to av mine landsmenns mange spørsmål om teologi. Det ble en vekker for meg, og årsaken til at jeg søkte på Thirst for Life.
Tredjemann i ledertrioen, canadiske Caleb Kasper, har også selv benyttet seg av skoletilbudet han leder nå.
– Jeg vokste opp i en menighet, men uten noen nær relasjon til Gud. Jeg dro til Norge og Skien for å søke Herrens nærhet og få mer livsglede. Jeg fikk begge deler, smiler Caleb.
Jordskjelv igjen
Thirst for Life består av tre måneders undervisning fulgt av tre måneders praksis. Fjorårets kull var i Nepal da jordskjelvet rammet. Det gikk bra med alle deltagerne, men gjorde at opplegget ble forandret og besto mest av hjelpearbeid.
Årets praksisopphold var delt mellom Ecuador og Peru. Også denne gang var DTS-gjengen fra Skien i et land som ble herjet av jordskjelv mens de var der. Nok en gang gikk det bra med studentene.
De lokale skadene var ikke større enn at DTSerne kunne gjennomføre det de var kommet for å gjøre, nemlig gi leksehjelp til fattige barn og assistere på sykurs for kvinner som levde under fattigdomsgrensen i Ecuadors hovedstad Quito.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Peru brukte de det meste av tiden på bønn og lovsang samt drama og gateevangelisering.
Presser ingen
Teamlederne Anna Egeberg og Trine Andersen Holm understreker at DTS-opplegget ble utarbeidet lenge førRut Helen Gjæverts dokumentar på VGTV og lignende medieoppslag. Dokumentaren tok for seg de negative opplevelsene hun hadde i sin tid i den kristne ungdomsbevegelsenJesus Revolution.
– Det er ikke slike ting som ligger til grunn for Thirst for Life-tilbudet. Hos oss får alle en mentor og vi har ukentlige samtalegrupper der man kan gi utløp for frustrasjon og spørsmål. Vi oppfordrer og utfordrer, men presser ingen til å vitne eller tale, poengterer Andersen Holm.
– Gjævert hevder at det ikke var rom for å være menneske på teamet hennes. Ungdommene ble kun tjenere for Gud. Hvordan vil dere i UIO respondere på en slik påstand?
– På vårt team har vi et stort fokus på å se studentene, høre hvordan de har det og lytte til hva de føler. Vi ville aldri ha presset dem til å gjøre noe de ikke følte at de var komfortable med. Og for oss er det viktig å ha det gøy sammen, oppleve nye ting der vi reiser og leve livet sammen, sier Egeberg.
– Som teamledere er vi dessuten ansvarlig for egne ledere. I Skien har vi i tillegg et tverrkirkelig seniorråd som sikrer at vi får del i visdommen som godt voksne kristne besitter.
Veien videre
Dagen møter ungdommene på disippeltreningsskolens siste dag og spør dem hvor veien går videre i livet.
– Jeg skal jobbe som ungdomsarbeider hjemme på Hamar, sier Heidi Karoline Sætrang.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg tar sikte på å komme inn i skating-miljøet i hjembyen min. Der er det mange som ikke kjenner Gud, sier Zechariah Christopher Halverson fra Canada.
– Jeg skal jobbe et halvår og så bli misjonær i Mexico, forteller Ørjan Larsen.
– Jeg skal bli kjøreskolelærer, svarer Edvardt Løsnesløkken.
Robin Croonen vil utdanne seg til lærer. Martine Nord-Varhaug vil bli førskolelærer, og Beate Sæthre har fått jobb som miljøarbeider på Tomb videregående skole. Ingen av dem angrer på halvåret de har tilbrakt dels i Skien og dels i Sør-Amerika.
– Jeg har sett flere aspekter ved Gud, sier Robin.
– Hva vil dere savne fra livet på DTS?
– Fellesskapet, utfordringene, undervisningen og det praktiske livet - og mulighetene til å få coaching underveis.
* En god oversikt over det som skjer i Kristen-Norge i sommer finner du på Stevneguiden.no
