Ber foreldre lytte til stress-signalene

– Henvis bekymringene dine til en fast «problemstund». Da kan du ta fri resten av døgnet, anbefaler psykolog Ane Wilhelmsen–Langeland.

Det nye skoleåret er i gang. Du har sendt av gårde ettåringen i barnehage, seksåringen på skole eller tenåringen til studier. Kanskje har du en ny samlivssituasjon. Du kan ha begynt i en helt ny stilling eller fått ansvar for nye oppgaver som krever deg på en annen måte enn før.

– Symptomene på stress er veldig individuelle, slår Wilhelmsen-Langeland fast. Hun har sin arbeidsplass ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Bergen og forteller at noen blir lettere irritable eller sinte når de er stresset. Andre blir «grøtete» i hodet og klarer verken å tenke eller å ta beslutninger. Vanlige kroppslige symptomer kan være indre uro, og en følelse av at det som kunne vært ganske håndterlig virker overveldende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Mange sliter med å sove fordi de er stresset og ikke klarer å prioritere. Det kan utvikle seg til utmattelse og ekstremslitenhet, angst og depresjon. Disse tingene kan påvirke hverandre.

– Virker oppgaveorientert stress og stress på grunn av relasjoner på samme måte på kroppen?

– Aktiveringen i kroppen kan være ganske lik, men hvilke følelser som utløses kan nok variere. Å prestere og «være flink» aktiverer andre skjema i oss enn relasjoner.

LES:Voksnes ansvar når barn mobbes

Ettåring

Psykologen sier stress knyttet til å levere en skrikende ettåring i barnehage involverer tilknytning, som er grunngrunnleggende og instinktiv:

– En kan for eksempel spørre seg om en er en god nok mor og kjenne skam og skyld. Skam er en voldsom følelse, og skyldfølelse er vond og ubehagelig og tar oppmerksomhet og kapasitet bort fra mye annet. Hvis du tar den med deg på jobb, så kan det påvirke hvordan det går.

– Finnes det allmenne mekanismer for stress-mestring som er brukbare uavhengig av årsaken til uro?

– Ja. Uansett om stress er relatert til oppgaver eller til relasjoner, så blir vi aktivert i kroppen. Hjertet går fortere, og en tenker at en må få det vekk. Det kan eskalere situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Naturlig

Wilhelmsen-Langeland anbefaler å jobbe med hvordan en tolker situasjonen.

– Hvis du tillater deg å tenke at «det er ikke rart at jeg reagerer slik», så nedregulerer du stressnivået. Hvis du derimot lander på at «dette gjorde ikke min mor, barnet mitt kommer ikke til å klare seg i livet», så øker du ditt eget stressnivå.

Hun er opptatt av hvordan man tar vare på seg selv under stress, og sier det er godt dokumentert gjennom forskning at hvordan vi tenker om stress har betydning.

– Stress er mindre farlig når vi tenker at «det er naturlig» og at «det gir meg energi», enn hvis du tenker at «dette er ubehagelig, nå må jeg roe meg, hvis ikke blir jeg syk».

Å fjerne stress fra hverdagen er ikke et levedyktig alternativ, tror Wilhelmsen-Langeland.

– Ta ansvar

Da hun holdt stressmestringskurs for nye studenter ved Norges handelshøyskole tidligere i august, viste hun til håndballtrenere for å gi eksempel på mulige indre dialoger. Mens den russiske treneren Jevgenij Trefilov skjeller håndballjentene sine ut med de mest obskøne banneord, ville Thorir Hergeirsson eller tidligere trener Marit Breivik hatt en helt annen tilnærming overfor det norske kvinnelandslaget.

– Breivik ville sagt noe slikt som: Det er helt greit å være stresset, men fokuser på jobben du skal gjøre. Du gjorde en feil, det gjør alle, men fokuser oppmerksomheten din på neste jobb.

Psykologen presiserer at de fleste ikke vil klare å fjerne stress fra hverdagen, men at de kan rydde unna en del tidspress. Hun anbefaler å ta ansvar for egen-dialogen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Behandler du deg selv med pisk eller med omsorg, spør hun.

«Saboterende tanker»

Wilhelmsen-Langeland viser til spesialist i klinisk psykologi, Torkil Berge, og forskning som sier at 90 prosent av tankene vi sysler med er de samme fra dag til dag.

– En kan forandre hva en retter oppmerksomhet mot. Har du «saboterende tanker» kan det være lurt å sette av en «problemstund», sier hun. – Bruk denne tiden til å skrive ned bekymringene og evaluere dem.

I denne prosessen mener psykologen en skal spørre seg om en ville ha anbefalt andre å tenke på samme måten. En kan også spørre seg hvor mye tid en bruker på å uroe seg, hva en skulle ønske å bruke tiden sin på, og hva en kan gjøre noe med.

– Da kan du ta fri fra bekymringene resten av døgnet, smiler psykologen. – Du henviser dem til neste problemstund.

LES:Tabuprisen til NRK-serien "Jeg mot meg"

Signaler fra kroppen

Foruten å dirigere tankene i riktig retning, mener Ane Wilhelmsen-Langeland at grunnleggende forhold må være på plass for at et menneske skal fungere i hverdagen: å sove godt og spise jevnlig.

– Sover du for lite, vil du få en indre uro som kjennes som stress. Spiser du lite, vil det gå utover blodsukker og hormonbalansen. Fysisk aktivitet har antidepressiv virkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Wilhelmsen-Langeland presiserer at stress og vonde følelser er viktige signaler fra kroppen som en må lytte til. Hun vektlegger også betydningen av å ha folk å snakke med.

– Sosial støtte er det viktigste for god helse.

«Innsjekk»

– Noen familier har såkalte «forventningsavklaringsmøter» i forkant av en ny uke. Kan det hjelpe mot oppgaveorientert stress?

– Ja, og det kan samtidig være en fin «innsjekk» hvor en kan spørre hverandre om hvordan en har det for tiden. Det er lett å glemme i en hektisk hverdag.

Psykologen anbefaler å ta ansvar for å få støtte dersom en er sliten, og ikke håpe at den andre skjønner hvordan en har det.

– Hvis en setter opp en rustning der en ikke skal vise hvordan en har det, blir en stående fast i gamle følelser og spor, noe som kan føre til stress og psykologisk ubehag.

Wilhelmsen-Langeland holder også en knapp på familieplanleggere.

– Hos oss har første mann til kalenderen rett, ler hun. – Det betyr at du enten må si nei eller skaffe barnevakt.