Hva man kan lære av trærne

Jesus sammenligner Guds rike med 
Guds skaperverk. Livskraft som 
sprenger seg frem fra det små til det store.

Vi går under noen trekroner som tiltrekker seg treentusiaster fra hele verden. En lindeallé som ble født samtidig med Norges grunnlov i 1814, og som er behandlet slik at den på et tidspunkt utgjorde en sammenhengende tunnel på 400 meter. I dag går den parallelt med fasaden på Haraldsplass sykehus og måler 120 meter.

Prinsippene

Vi snakker om trær, men til grunn for samtalen ligger Jesu ord i søndagens tekster om hvordan Guds rike vokser frem, og hvordan Guds ord virker. Når Jesus skal forklare dette for sin samtid, tar han blant annet utgangspunkt i sennepsfrøet og såkornet. Det er noe lite som faller i jorden, der det vokser både i høyden og i dybden. Den svarte sennepsplanten som Jesus antageligvis refererer til sprenger seg opp og brer til slutt ut sine greiner vidt og bredt.

Det ser altså ut til at Jesus mener at Guds rike vil utbre seg etter prinsipper som ligner dem man finner i Guds skaperverk. Dermed er vi tilbake til lindealléen og hva Bratseth kan fortelle oss om de eldgamle trærne, og hva de kan fortelle oss om hvordan livet utfolder seg.

Røttene

Vi starter med begynnelsen, og det som skjer under jorden. For da lindetrærne først ble plantet var de antageligvis allerede skutt en liten meter i været. Sannsynligvis var de dyrket frem ved en av Europas planteskoler og hentet til Bergen derfra. Og det første lindetrærne prioriterer, og her er de ikke mye annerledes enn andre trær, er å sikre seg et rikt rotsystem. Det bruker god tid, faktisk flere år, på dette. Stureperioden, kaller Bratseth det.

– Den kan vare til treet er rundt ti år. Da skyter veksten fart igjen.

Det er flere grunner til at treet først slår sterke røtter. Næringsopptaket skal hentes herfra, og røttene skal dessuten gi den nødvendige støtten som treet trenger når vinden tar tak.

Akkurat nå bygges det mye rundt lindealléen, og gravingen går tidvis utover røttene. Da ber Bratseth og hans likesinnede pent om at en kapper røttene tvers av, i stedet for å bare rive dem av med gravemaskinen.

– Da blir snittflaten minst mulig. Treet skiller ut det vi kan kalle voks, som hindrer sopp og annet å trenge seg inn. Så lukker treet såret med bark som vokser rundt snittet.

Energien

Når en ser på lindealléen ved Haraldsplass blir en fort vár noen karakteristiske store knuter i enden av hver gren. Knutene oppstår der greinene er beskjært utallige ganger opp gjennom årene. Men selv etter kanskje 170 år med beskjæring har treet ikke gitt opp ønsket om å vokse videre. Dermed oppstår en eksplosjon av nye skudd hvert år på hver eneste knute.

– Treet pøser ut energi til disse knutene, og de vibrerer nærmest av kraft, sier arboristen. Han lar seg fascinere av at trærne som står og luter mot hverandre, og som altså har rundet 200 år, fortsatt kan være så fulle av liv.

– Det er helt utrolig å se en sånn vitalitet i et så gammelt individ.

Liv til omgivelsene

Jesus snakker om hvordan sennepsplanten gir ly til himmelens fugler. Mange har forstått dette som en referanse til at hedningene også skal kunne søke ly i Guds rike, i tillegg til det jødiske folk. Bildet viser hvordan alt som vokser har en innvirkning på det som er rundt.

– Hva betyr et tre for miljøet rundt, spør jeg.

– Det er en lang liste, sier Bratseth og smiler.

Nylig var han involvert i mulig vern av en mange hundre år gammel huleik. Et slikt tre kan romme opp mot 1.500 ulike arter. Ja, du leste riktig. Det er et habitat for et mangfold av alt fra lav til biller og insekter.

– Og så er det jo fugler, ekorn og flaggermus som har det som et sted for å finne næring, sikre seg utsikt og for å hvile.

En formidabel plante som et lindetre vil dessuten renske luften i byen, gi livd for vær og vind. Det vil stabilisere grunnen og sikre mot flom som følge av overflatevann.

– En bjørk kan på en sommerdag suge opp så mye som 5–800 liter med vann. Det blir en del det, hvis du har noen trær. I vårt utbyggingskåte samfunn er det mange trær som tas ned uten at noen egentlig tenker over dette, tror jeg.

Ekte kjærlighet

Som sertifisert arborist, styreleder for Norsk trepleieforum og ansatt i det vel ansette bergensfirmaet Sigurd Sondres trepleie er det liten tvil om at Harald Bratseth ser på trærne som noe langt mer enn bare trær. Når han betrakter hvordan treet hele tiden arbeider og tilpasser seg forholdene rundt er det som om han betrakter et levende og tenkende vesen.

– Det virker nesten som om de har intelligens?

– Ja, en kan jo trekke det langt i den retningen. Men de har i hvert fall en fascinerende evne til tilpassing.

– Du er glad i trærne. Vil du si at det er en form for kjærlighet?

– Ja, det vil jeg si, sier Bratseth.