Han ville gi muslimer en bibel de forsto

Syriske Mazhar Mallouhi opplevde å komme hjem da han møtte Jesus, men følte seg fremmed i den kristne kulturen.

– Min Herre, sier Mazhar Mallouhi og mener Jesus. Han uttaler de to korte ordene med inderlig varme. De som hører, skjønner at dette er en mann som elsker Herren.

Slik har det vært siden han tok imot Jesus på Golanhøyden i 1959, mens han gjorde tjeneste i den syriske hæren. Han hadde lest Mahatma Ghandis skrifter og blitt så betatt av den indiske frigjøringskjempens respekt for Jesus, at han selv begynte å leseBibelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Denne Jesus som jeg leser om er virkelig min Herre. Gi meg dette nye livet som du har lovet, ropte han, og Herren svarte.

Et nytt liv

Forandringen var påfallende. Ikke bare opplevde han at han fikk et nytt liv. Det var som om hele verden var blitt ny. Himmelen var mer blå, blomstene mer fargerike, og menneskene vakrere. Allerede samme dag begynte de andre soldatene å spørre hva som hadde hendt.

Det gikk likevel ikke lenge før troen skapte problemer for ham. En offiser som tilhørteDet muslimske brorskap, satte ut rykter om ham, slik at han ble utvist fra det militære. Vel hjemme i landsbyen vitnet han i den lokale moskeen. Dette syntes onkelen var så skamfullt at han forsøkte å ta livet av sin nevø.

Til slutt ble Mazhar rådet til å forlate Syria. Det skulle gå over 30 år før han kom tilbake.

Forfatterskap

Mazhar Mallouhi reiste til Libanon, det første av mange stopp underveis på det han beskriver som en livslang pilegrimsferd. Han har også bodd i Egypt, Tunisia, Marokko og USA.

Som nokså ny troende fra muslimsk bakgrunn ble han møtt med mistenksomhet av lokale kristne. Noen få, nære venner ble redningen, og han fikk en visjon om å begynne å skrive slik at han kunne kommunisere med andre muslimer om Kristus. Dette ble starten på et omfattende forfatterskap, der den røde tråden hele tiden har vært Jesu lære, satt inn i en kulturell kontekst fra Midtøsten.

Et arabisk nytestamente

Dagen møter Mazhar hjemme i leiligheten hans i Beirut, der han har bodd siden han kom tilbake i 2001. Han har invitert til sen middag, og vi spiser sammen mens han forteller historien sin.

Mazhar har brettet ned skjortekragen og vist det lange arret på halsen, der onkelen traff ham med kniven. Han har også vist noen av bøkene han har skrevet. Så henter han frem to bøker på arabisk som han er helt spesielt stolt og glad over. Det erDet nye testamentet, tilpasset en arabisk, muslimsk kontekst. Den ene boken, med de fire evangeliene og Apostelgjerningene, var ferdig i 2008. Den andre, med brevene og Johannes åpenbaring, er splitter ny, utgitt i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mazhar Mallouhi forteller at han selv har ledet en arbeidsgruppe sammensatt av fagfolk med ulik bakgrunn, som har samarbeidet med Wycliffe og Bibelselskapet.

Mister poenget

I store deler av sitt voksne liv har Mazhar Mallouhi hatt et inderlig ønske om å bygge bro mellom muslimer og Guds ord. Gjennom sitt eget forfatterskap og senere gjennom den nye bibeloversettelsen vil han vise at Bibelens bøker hører naturlig hjemme i Midtøsten. De er ikke et vestlig produkt. Likevel synes han at tidligere oversettelser til arabisk har hatt et for vestlig preg.

Når bibeltekstene blir tatt ut av kulturen der de ble til, blir tekstene fattigere, mener han. I verste fall mister en hele poenget.

– Ta oppfordringen i Ordspråkene 25 om å samle brennende kull på din fiendes hode. Dette handler ikke om hevn, eller om å få folk til å føle dårlig samvittighet, slik det ofte blir fremstilt. Det handler om forsoning. Å holde kull over hodet er et tegn på at du får med deg en velsignelse videre.

En av favorittene hans er fortellingen om kvinnen som ble grepet i hor. Mens hun ble fordømt av de andre religiøse lederne, satte Jesus seg ned og skrev i sanden. For folk som ikke kjenner Midtøstens kultur, virker dette som en underlig ting å gjøre. For Mazhar er det et vitnesbyrd om hans herres store kjærlighet og medfølelse.

– Han stirret ikke på henne, slik de andre gjorde. I stedet bøyde han hodet og delte hennes skam og smerte.

Kaffe og Jesus

Måltidet går mot slutten. Nettopp samtaler om tro over god mat, eller en kopp kaffe, har vært vertens varemerke gjennom livet. I biografien «Pilgrims of Christ on the Muslim Road», skriver forfatteren Paul-Gordon Chandler om Mazhars daglige vaner da han bodde i Tunisia. Morgenen startet gjerne på en lokal kafé, omgitt av kunstnere og akademikere, for å diskutere politikk, litteratur, kunst og religion.

Da han bodde i Egypt gikk han også jevnlig til Al Azhar-moskeen, et av Midtøstens viktigste muslimske læresteder, for å be og studere Bibelen sammen med venner. Mens de satt i ring på gulvet, kom som regel andre folk bort og ville høre. Slik fikk stadig flere muslimer høre om en annen Jesus enn den Koranen fremstiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Frimodigheten har imidlertid hatt sin pris. Familien har flere ganger måttet bryte opp, fordi Mazhar har fått problemer med sikkerhetspolitiet. Mest dramatisk var det da han tok sjansen på å reise tilbake til Syria i 1995 og endte i fengsel.

En hellig bok

Forfatteren og forlagsmannen oppmuntrer alltid muslimske venner til å lese Bibelen selv, men opplevde at mange gav opp fordi der var så mye de ikke forsto. Etter hvert oppfordret venner ham til å hjelpe dem ved å utgi skriftdeler i en form som var mer umiddelbart forståelig for dem.

– Nå arbeider vi medDet gamle testamentet. Vi har startet med tekster som peker frem mot Jesus, sier han og ber meg bla i bøkene for å se hvor vakre de er.

– Det er viktig at Bibelen ser ut som en hellig bok, ellers får ikke muslimer respekt for den, sier han, og gjør meg oppmerksom på enda en ting: Avdelingen med forklarende artikler fremst i de to bøkene. Skrevet for at muslimske lesere skal forstå hvem Jesus er.