Samvittighetsflyktningen

– Feminismen i Sverige er sykelig, sier Ellinor Grimmark. Den svenske jordmoren som har «flyktet» til Norge for å kunne reservere seg mot å delta i aborter stålsetter seg nå for andre runde i retten.

«Rettshavarist.» «Høyreekstremist.» «Katolikk.»

– Og så var det jo den gangen Mona Sahlin sammenlignet meg med Islamsk stat (IS), sierEllinor Grimmark til Dagen.

Hun ler. Så blir hun alvorlig igjen.

Alle de tre overstående ordene er ting den svenske jordmoren har fått slengt etter seg i ulike sammenhenger – enten det er på gaten, i media eller på Facebook – den siste kommentaren kanskje mer til forundring enn til forargelse.

Verken personangrep og kommentarer i sosiale medier, eller Sveriges tidligere visestatsministers karakteristikk av henne som en «ekstrem religiøs utøver», har imidlertid vært nok til å stanse det forutgående lokomotivet hvis lokfører er en liten kvinne fra Jönköping i Småland.

– Vi har en veldig sterkfeminisme i Sverige. Den er nærmest sykelig. Vi har ministre som snakker utrolig nedlatende om menn, og det får de lov til.

– Og det finnes overhodet ikke rom for å uttrykke seg negativt om abort. Det er som om vi ikke har noenytringsfrihet lenger, fortsetter hun.

Føler seg ensom

Det er lørdag og klokken er blitt ni på kvelden. På Vestlandet er det meldt ekstremvær. Sarpsborg ligger i øst, uten at det er forhold til å tørke juleklesvasken ute av den grunn. Heller ikke i Kalnes, en ti minutters kjøretur unna, er det vindstille.

Utenfor Sykehuset Østfold står det et pyntet tre, og ved siden av treet står det en kvinne. Hun forsøker iherdig å få bort håret som stenger øynene for utsyn - forgjeves. En annen kvinne – Synne, har nemlig bestemt seg. Ingen vits i å ta opp kampen mot en slik overmakt, eller?

Mange vil si at Ellinor Grimmark har stått alene i stormen ganske lenge nå.

– I begynnelsen trodde jeg jo at dersom noen bare gikk foran og tok støyten, så ville folk følge etter. Det skjedde aldri, sier hun og skyter inn:

– Det overrasker meg fordi det nok finnes en del jordmødre som deler mitt syn på abort. De sier imidlertid ingenting.

Tar saken videre

Og det er nettopp 39-åringens syn på abort som gjør at hun befinner seg på Sykehuset Østfold Kalnes denne lørdagskvelden.

På grunn av sin kristne tro ønsker ikke Grimmark å delta ved abortinngrep, noe som i praksis er forventet av jordmødre i Sverige. Hennes norske kollegaer har derimot full reservasjonsrett.

I oktober i år gikk hun derfor til sak mot Region Jönköping Län etter å ha fått klar beskjed om at hun var uaktuell til en stilling hun tidligere var blitt lovet ved et sykehus i Jönköping. Rettssaken gikk ikke i hennes favør.

LEDER:Kan en jordmor være abortmotstander?

I dommen som falt i november het det følgende:

«Det er ikke anledning for tingretten å vurdere om Ellinor Grimmarks samvittighetsfrihet er blitt krenket.»

– Under rettergangen kom det klart fram at man ikke får uttale seg kritisk til abort som regionsansatt i Sverige, sier Grimmark, som krever staten for 140.000 svenske kroner.

Fortsetter

Historien om den svenske jordmoren er imidlertid langt ifra ferdigskrevet.

– Vi kommer til å ta saken hele veien. Det har vi vært klare på helt fra begynnelsen av.

Nå står hovrätten for tur, ankeinstans for tingretten og Sveriges svar på den norske lagmannsretten.

– Har dere en sterkere sak nå?

– Nei, saken er akkurat den samme. Vi kommer til å stå i retten med nøyaktig de samme argumentene gang på gang. Alle lover sier at man skal ha full rett til å reservere seg mot å delta ved aborter. Det står både i abortloven og i jordmødrenes etiske kode, konstaterer Grimmark.

– I Europadomstolen (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen), der vi eventuelt havner helt til slutt, er vi nemlig helt sikre på å vinne. Det tror jeg også at Sverige vet, fortsetter hun.

Bor i brakke

Ellinor Grimmark står ikke i stormen lenger. I hvert fall ikke i den som regjerer utenfor de store sykehusvinduene. Hun sitter inne i resepsjonsområdet nå, som består av moderne sittegrupper få andre offentlige bygninger kan matche.

Ingen vind i håret. Hun legger det likevel til sides med den ene hånden og logoen til det kristne rockebandet Jerusalem kommer til syne på brystet av den svarte hettegenseren hun har på seg. I samme band spiller ektemannen Carl Johan Grimmark gitar og synth.

– Er du musikalsk selv?

Hun trekker på smilebåndet.

– Nei, ikke det minste.

Bedre lønn

Om femten minutter skal hun ta fatt på ukens andre nattevakt. Siden kjøreturen fra Jönköping i Småland er såpass lang, tilbringer hun tolv dager hver måned i et kollektiv av arbeidsbrakker som de sykehusansatte får disponere gratis.

Grimmark forteller at lønnen i Norge er hakket bedre enn den hennes svenske kollegaer hever. Likevel hadde valget vært enkelt da hun bor bare åtte minutter unna et sykehus i Jönköping. Overgangen fra å være hjemme med barna hver eneste dag, til å tilbringe rundt fire dager og netter i Norge ukentlig, har vært stor.

– Som person er jeg veldig hjemmekjær, og jeg har aldri likt å dra fra Jönköping. Før juni 2014 hadde jeg aldri reist fra barna mine. Nå må jeg bare akseptere å være mye borte. Slik er det.

Jordmoren benytter derfor gjerne anledningen til å ta et oppgjør med et uttrykk hun overhodet ikke kjenner seg igjen i; nemlig egentid.

– Folk snakker om at det er så verdifullt med egentid, men jeg har aldri likt å være alene. Nå er jeg for meg selv nesten hele tiden, sier hun.

– Kall fra Gud

– Hvor viktig er det som kristen å stå for de verdiene man har?

– Det er helt avgjørende. Jeg kan ikke fatte hvordan det er mulig å være kristen uten å stå for de elementære grunnverdiene. Jeg ser at folk tolker det litt som de vil, men for meg er det selvsagt at kvinner ikke skal ta abort.

– Samtidig er det viktig for meg å presisere at jeg aldri har sagt at jeg er imot abort, men at man kanskje skal tenke over hva det innebærer for kvinnen. Ikke mange går rundt og føler seg bra etter å ha utført et slikt inngrep, legger 39-åringen til.

Grimmark stiller seg ganske undrende til at det har blitt en så stor sak ut av noe som egentlig er en veldig liten del av jordmoryrket. Hun synes likevel at det var på tide å ta debatten.

– I Sverige finnes det ikke et eneste eksempel på at en jordmor har gått rettens vei for reservasjonsrett knyttet til abort de siste førti årene, sier hun og avslutter:

– Jeg kjenner bare at dette er noe jeg er ment til å gjøre. Du kan si at det er et kall fra Gud. Det trengs at noen sier ifra.