Skam, tabuer og skjulte synder

Denne uken har enda en overgrepsskandale blitt rullet opp i Den katolske kirke. For første gang står en av pavens nærmeste rådgivere frem som vitne. Den Oscarvinnende filmen «Spotlight» tvinger katolikkene til nok en gang å snakke om sine mørke sider.

Solen strever med å trenge gjennom et grått skydekke over Bergen. Alt er med andre ord som det pleier å være denne formiddagen vestlandsbyen. Mellom en trafikkert vei og byens studentområde liggerSt. Paul katolske kirke.

På sitt kontor i tredje etasje sitter sogneprestAlois Brodersen og skroller gjennom en lang rekke uleste mail.

Han har ikke fått med seg at filmen «Spotlighet» vantOscar noen dager tidligere, ei heller hva filmen handler om.

– Jeg er ikke så filminteressert, sier han.

Men han er interessert i problematikken filmen tar opp, nemlig overgrep iDen katolske kirke.

Det er 13 år siden han begynte som prest i St. Paul menighet. Akkurat like lenge som han tilbrakt sin første periode som ordinert bror i augustinerkorkerrenes kloster i byen Klosterneuburg utenfor Wien.

Det var her han for første gang fikk det sjokkerende møte med en mørk side i den kirken han elsker.

– Jeg reagerte først med vantro. Jeg trodde ikke at en from mann kunne gjøre noe slikt, sier Brodersen.

Han lukker øynene og ser ned når han snakker, som om han ser dagene i 1995 for sine indre øyne.

Ikke til å tro

Ryktene begynte å gå i klosteret. Erkebiskopen av Wien, Hans Hermann Wilhelm Gröer, skulle ha forgrepet seg seksuelt på flere unge gutter og menn.

Seksuelle overgrep var ikke et tema i moralteologien da Brodersen ble utdannet.

– Det var noe vi ikke snakket om, sier han.

Like fullt ble historiene som fulgte i fotsporene til erkebiskop Gröer så tydelige at biskopene begynte å tro på dem.

– Jeg kjente ham ikke veldig godt, men godt nok til at jeg ikke skjønte hvordan dette kunne være tilfelle. Jeg hadde hilst på ham ved ulike anledninger og han virket som en veldig snill mann. Han kommuniserte bra med folk, og husket til og med navnet mitt. På den ene siden var han from, på den andre siden gjorde han forferdelige ting. Det var vanskelig å forstå, forteller sier Brodersen.

De mange anklagene som kom opp første til at erkebiskopen måtte fratre sin stilling som biskop. Han ble flyttet til et kloster i Roggendorf, hvor han fortsatte sin tjeneste. Etter tre år tok det slutt etter at flere anklager om seksuelle overgrep kom opp. Overgrepene ble aldri anmeldt. Det ble ingen rettssak, dom eller straff. Den tidligere erkebiskopen døde i 2003, 83 år gammel.

234 menn

De som håpte at tilfellet Gröer bare var et unntak ble skuffet.

I 2010 ble det opprettet en hotline i Østerrike for personer som var utsatt for overgrep i kirkelig sammenheng. De som ringte kunne få snakke med en psykolog, og en jurist.

I løpet av de første ti dagene ringte 150 personer. Totalt 325 personer kontaktet kontoret. Blant dem var det 234 menn. 60 prosent av tilfellene handlet om seksuelle overgrep. Nesten like mange om fysisk vold, og noen av vitnene snakket ut om psykisk vold.

Fra tiden da Gröder måtte gå av ble stadig flere tilfeller av overgrep i Den katolske kirke kjent for offentligheten.

Selvjustis

En undersøkelse som ble publisert i 2002 viser at de fleste overgrepene i USA skjedde mellom 1960 og 1984. Etter midten av 80-tallet ser det ut til at antall overgrep avtok. Studien ble utført av John Jay College of Criminal Justice på oppdrag av den amerikanske konferansen for katolske biskoper. Oppmerksomheten rundt overgrepene kan dermed se ut til å ha skapt en selvjustis.

– Hvis du ser på det store antallet unge mennesker som er rammet av dette må du se på det som et generelt sosialt problem av signifikante dimensjoner, sa en av forskerne, Margaret Smith, ifølge en artikkel i BBC News.

Vant Oscar

En av de virkelig store sakene ble rullet opp på begynnelsen av 2000-tallet i byen Boston i USA.

En gruppe journalister i avisen The Boston Globe avslørte systematiske og omfattende overgrep i byens katolske kirker og skoler. 87 prester var involvert i overgrep mot mindreårige.

Fortellingen om journalistene som intervjuer ofre og konfronterer kirken er blitt til filmen «Spotlight», som nylig hentet hjem Oscar for årets beste film. Den vant også Oscar for beste manus. I tillegg var den nominert i fire andre kategorier.

– Spotlight er ikke et angrep på Den katolske kirke, sier regissør Tom McCarthy, til avisen Catholic Herald. Han vokste selv opp som katolikk, og spurte sine foreldre om hva de mente om å lage en film om overgrepene.

– Han var en flott mann, far og katolikk, og jeg ville at han skulle vite hvorfor jeg laget denne filmen, sier McCarthy om sin far.

– Da vi snakket om ideen til filmen var også min mor med. Slik jeg tolket situasjonen var dette første gang de virkelig på dypet hadde snakket om denne problematikken, og de hadde et godt ekteskap. Jeg følte at mamma fortsatt jobbet med frustrasjon og sinne, forteller regissøren.

McCarthys far døde før filmen ble ferdig, og han fikk aldri sett den. Men hans mor fikk se den.

– Hun sa at hun ble dypt berørt av filmen, og at hun syntes det var tøft å fordøye innholdet i den, forteller McCarthy.

Fornektet

Det er ikke bare unge menn i byen Boston som har fått lide av overgrep i Den katolske kirke. Denne uken har det pågått en rettssak i Australia hvor en rekke overgrepssaker skal behandles, skriverReligion News Service.

Ett av vitnene er pave Frans' finansrådgiver, kardinalen George Pell (74).

Allerede på 70-tallet fikk han vite om prester i byen Ballarat som skulle ha begått seksuelle overgrep.

– Jeg var sterkt tilbøyelig til å fornekte det hele, sier han ifølge Religion News Service.

Han erkjenner at kirken har gjort store feil i håndteringen av overgrepssaker tidligere.

74-åringen er den høyest rangerte ordinerte personen i Den katolske kirke som noen gang har vitnet i en rettssak om seksuelle overgrep.

– Selv om de mange anklagene mot prester kom fra troverdige mennesker ble de ikke fulgt opp ordentlig, erkjenner Pell, som ble ansatt i Vatikanet for to år siden.

Personlig

Denne uken har kardinalen hatt samtaler medpave Frans. Han er ikke ute etter å forsvare prester som har handlet uriktig.

– Kirken har gjort store feil og jobber med alle midler for å rette opp i det. Men i Australia, og mange andre steder, har kirken gjort ting verre, de har trykket mennesker ned.

Han mener disse feilene først og fremst en personlige og ikke har noe med institusjonen å gjøre.

Under høringen denne uken ble den aldrende kardinalen også spurt om konkrete hendelser. En av dem handler om den tidligere presten Gerald Ridsdale, som ble domfelt for overgrep mot en rekke barn. Ridsdale ble sendt videre til andre prestegjeld hvor nye overgrep skjedde.

40 tok sitt liv

I dag er Gerald Ridsdale fengslet for å ha forgrepet seg på 53 ofre. Hans nevø David Ridsdale har også vitnet i saken som nå pågår.

Han forteller at selvmordsraten er skyhøy i byen Ballarat, hvor overgrepene har skjedd. I en artikkel i Canberra Times fra 2012 står politiet frem og bekrefter at minst 40 personer skal ha tatt sitt eget liv som følge av overgrepene i Den katolske kirke.

– Vi har den høyeste selvmordsraten blant menn i Australia. Vi har noen av de verste alkohol- og voldsproblemene. Alt kommer fra disse overgrepene, hevder nevøen, og legger til:

– Nå er vi her for å søke sannheten, og helbredelsen av vår by.

– Måten sakene ble håndtert på var en katastrofe både for ofrene og for kirken. Hvis man hadde tatt tak i dette på et tidligere tidspunkt ville enorme lidelser ha vært unngått, sier Pell, som selv var prest i byen på begynnelsen av 70-tallet.

Biskop i Norge avslørt

I Norge har vi bare ett tilfelle hvor en katolsk biskop har fratrådt på bakgrunn av overgrep. PrestenGeorg Müller ble avskjediget og sendt til behandling etter at han erkjente overgrep mot en gutt. Ingen rettsak ble ført da saken var foreldet. Müller var biskop i Trondheim mellom 1997 og 2009, men overgrepene skjedde 20 år tidligere.

– Müller er fratatt sin myndighet og vil aldri få et kirkelig oppdrag igjen. Jeg ber Gud at denne type overgrep aldri skal skje igjen, sa biskopBernt Eidsvig til Adresseavisen like etter avsløringen i 2010.

Müller døde i fjor høst.

Sognepresten i St. Paul i Bergen kan godt huske Müller. Allerede på 70-tallet møtte Brodersen Müller da han studerte medisin i Trondheim. Da saken ble kjent i 2010 syntes han det var vanskelig å tro.

– Det var ikke lett å tro dette om ham. Jeg kjente ikke biskop Müller så godt, men jeg møtte ham noen ganger. Han virket som en grei mann.

I eget hus

Også i sin egen menighet har Brodersen opplevd at overgrep har skjedd. I 2013 erkjente en 31 år gammel prest at han hadde hatt et seksuelt forhold til en jente på 15 år. Biskop Bernt Eidsvig reagerte kontant og trakk tilbake mannens prestelige fullmakter. Jenta ble oppfordret til å anmelde forholdet.

– Er det noe dere kunne ha gjort annerledes for å unngå at dette skjedde?

– Nei. Jeg kan ikke se hva det skulle være. Når man ikke vet at noe er et problem er det vanskelig å gjøre noe for å forebygge det. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde ikke hatt inntrykk av at han hadde noen problemer i den retningen, sier Brodersen.

– Så det kan skje igjen?

– Ja, det kan alltid skje. Katolikker er ikke verre eller bedre enn andre mennesker. Det sitter over 300 seksualforbrytere i fengsel i Norge. Jeg har også hørt at over 80 prosent av voldtektene aldri blir anmeldt. Uansett hvor godt vi forebygger klarer vi aldri å demme 100 prosent opp for det. Vi kan beskytte oss mot brann, men hus brenner likevel. Når det er sagt, forsøker kirken å være oppmerksom, se tidlige tegn og forebygge, sier sognepresten.

Den katolske kirke i Norge har klare regler på hvordan man skal gå frem hvis noen forteller om overgrep. Kirken har en egen kommisjon hvor slike saker behandles.

– Vi har også hatt kurs for menighetens og skolens ansatte, medarbeidere og prester. Det var veldig bra, for vi trenger kunnskap om problematikken, sier Brodersen.

Åpenbar skyld

Kontorpulten til sognepresten er dekket med papirer. Midt på pulten ligger dagens aviser. Den katolske kirke har fått mye medieoppmerksomhet i kjølvannet av overgrepssakene.

– Opplever du det som en belastning?

– Den katolske kirke er en veldig stor organisasjon, med stor innflytelse og makt. Vi har alltid vært vant til angrep. Mange ganger er angrepene rettferdige. Det er nesten vanskeligere enn om angrepene var urettferdige. Når det er mennesker i kirken som har sviktet og gjort forferdelige ting, ja, når til og med våre ledere har prøvd å skjule det, gjør det saken enda verre. Man kan ikke forsvare seg mot sånt. Den skylden er åpenbar, sier Brodersen.

– Har dere merket at foreldre er mer skeptiske?

– Nei. Jeg har ikke merket noen endring. Jeg opplever ikke at det fins noen angst for å sende barn på katolsk skole eller til katekese, sier sognepresten.

Alltid en kamp

Det er ikke bare den hvite røyken fra Vatikanet som bestemmer Den katolske kirkes fremtid. Men pavene har stor påvirkning. Like etter at filmen «Spotlight» ble tildelt Oscar for årets beste film, mottok den skryt fra Vatikan-avisen L'Osservatore Romano.

Sognepresten mener pave Frans nå følger opp den viktige snuoperasjonen forgjengeren pave Benedikt startet.

– Hva tror du er grunnen til at Den katolske kirke først nå tar tak i problemet?

– De biskopene som tidligere prøvde å skjule ting kom fra en tid der det viktigste var å unngå offentlig skandale. Flere av dem sitter fortsatt i posisjoner og har denne mentaliteten.

– Tror du selv på bedre tider?

– Jeg er alltid optimistisk som kristen. Men jeg tror kirken alltid vil måtte kjempe mot krefter utenfra, men ikke minst innenfra. Vi må stadig fornye oss, vi kan aldri slå oss til ro.