Hvor ser vi for å lære?

Spørsmål: «Jeg er lei av at megakirker i USA og nå også i Australia ser ut til å være eneste stedet hvor vi skal hente inspirasjon. Kan vi ikke lære av hva som skjer rundt oss?»

---------

Når vi skal lære om hvordan kirker vokser handler det mye om hva megakirkene gjør. Når en hører de store tallene om kirketilstrømming kan en bli mismodig fordi det er så dårlig stelt med oss her hjemme eller en kan bli glad og tenke at det kanskje er mulig hos oss.

I andre kulturer?

I USA er deltakelsen i kirker mye høyere enn her hjemme. Rundt 40 prosent av befolkningen går regelmessig til kirke i USA. I løpet av ganske få år har antallet evangeliske megakirker (mer enn 2000 på gudstjenesten) steget fra null i 1960 til mer enn 1600 i 2017.

Samtidig er de aller fleste kirkeaktive i USA med i helt vanlige kirker med 50–300 aktive (snitt ca. 184 og median 75 aktive). Også i byene er det slik.

I Australia er det færre store kirker, og samfunnet der ligner mer på det norske (7–8 vs. 4–5 prosent kirkeaktive) *. En pastor vi nettopp snakket med sa det slik: Jeg har sett mange store kirker i USA, men har alltid tenkt at der er det annerledes fordi så mange har et kristent livssyn.

Da jeg kom til Hillsong i Australia og så lange køer utenfor kirkedøra før møtene tenkte jeg: Er dette mulig i Australia, så må det også være mulig i Norge.

Inspirasjon

Det viktigste for oss som ønsker å bygge kirke er hvordan vi kommer fra der vi er nå og et stykke videre. En forutsetning for det er å ha drømmer, være motivert og satse. Noe av det megakirkene gjør kan være et stykke unna vår virkelighet i Indre Lillevik.

Å se at andre lykkes, at det er mulig å bygge stort, kan inspirere oss. Vi kan slik pastoren nevnte hente inspirasjon uten å bli mismodig. Vi kan utfordres, få drømmer og bli motivert til å satse mer.

Kan vi likevel lære noe?

Vi tror vi kan lære. Når vi skal bygge kirke er det mange forhold som er viktige. Det handler om teologi, nådegaver, men det handler også om ledelse, organisering og systemer. De aller fleste store kirker har en klassisk konservativ teologi.

I noen av landene med store kirker er det som i USA flere kirkeaktive i befolkningen. Det er annerledes å arbeide i en kontekst med få som kjenner det kristne budskapet. Mange har skrevet om dette temaet de siste årene i ulike artikler om misjonale kirker. Kritikken mot andre kirker inkludert megakirkene er ofte sterk.

Det er trolig slik at noe må være annerledes når en arbeider i en kultur som ikke kjenner Bibelen så godt. Men vi tror vi bør være ydmyke. Det er hos oss sekulariseringen har gått raskt. Hva gjør at det ikke har gått like raskt i andre kulturer?

Kan det være knyttet til frykt og manglende frimodighet hos oss? Kan det være redsel for å være tydelige? Kan det være manglende trykk i formidlingen av evangeliet?

Organisering og strukturer

På Hartford-instituttet som arbeider med megakirker, slås det fast at disse kirkene som regel har et sterkt og gjennomtenkt fokus på små grupper, innovative og moderne gudstjenester, en sterk karismatisk leder, en aktiv kirke hele uken, mange virksomheter rettet mot å hjelpe mennesker, en kompleks og differensiert organisasjonsform.

Vi har tidligere skrevet om utfordringer når kirker vokser (Dagen, 09.02.2016). Mye tyder på at organisering og ledelse må endres om kirker skal vokse. Et viktig spørsmål er derfor hva disse kirkene gjør for at veksten ikke flater ut. Hvorfor stopper ikke veksten på et mye lavere nivå (50 eller 200) slik de fleste kirker gjør?

Det handler om endring av lederstil for den øverste lederen: fra å ha omsorg for hele menigheten, til å ha fokus på å utvikle ledere, introdusere flere nivåer i virksomheten, arbeide med å utvikle virksomhetens strukturer og systemer og mye mer.

Noen synes ikke dette er et viktig ansvar for pastorer. Det kan være at kirkens medlemmer krever så mye oppmerksomhet fra hovedpastor eller at hovedpastoren ikke er utrustet eller har nødvendig kompetanse på disse områdene. Vi tror det er viktig å bryte vekstbarrierene selv om det er smertefullt.

Norge er et lite land

Ja, det er sant. Samtidig er det ikke en veldig sterk sammenheng mellom kirkers størrelse og innbyggertallet på stedet. Det er mange små menigheter i store byer. Dessuten har Norge en god del byer med flere titusen innbyggere, så innbyggertallet gjør det ikke umulig å bygge stort mange steder.

Vi tror at kirkene i Oslo kan lære av kirkene på Sørlandet, kirkene i Norge kan lære av kirkene i USA, den lille kirken på Grünerløkka har noe å lære av Elevation church, den lille kirka i Bærum har noe å lære a av First Baptist Church i Jacksonville. Så må vi bare passe på å la oss inspirere og ikke gi opp fordi det tar lengre tid enn vi ønsker.

* Tallene er usikre og svært avhengig av forutsetningene som legges til grunn.