Et spørsmål om (s)kjønn

En rekke skoler innfører kjønnsnøytrale toaletter. Et juridisk tredje kjønn kan være på vei.

Ved første øyekast er det vanskelig å bedømme om personen foran meg er en mann eller en kvinne. Ansiktet har kvinnelige trekk, hun har bredere hofter enn menn flest, men klærne og frisyren er utpreget mannlig. Hvem er Kristin Fridtun (28)?

– Jeg surrer rundt i skvisen mellom to kjønn, sier Fridtun, og smiler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun opplever at hun best kan identifisere seg med et tredje kjønn. Ikke han eller hun, men «hen». I flere intervjuer er det slik hun blir beskrevet, som «hen». Men i dette intervjuet blir hun omtalt med det kvinnelige pronomen. Hun heter tross alt Kristin og har en kvinnekropp.

– Men kjønn er mer enn kropp, det handler om identitet, presiserer Fridtun.

Og nettopp derfor har hun i flere intervjuer løftet stemmen for kjønnsnøytrale toaletter og innføring av et tredje juridisk kjønn.

Fridtuns håp er ikke et luftslott. Allerede innføres kjønnsnøytrale toaletter ved en rekke utdanningsinstitusjoner i Norge.

Unisex på videregeånde

Universitetet i Oslo og Bergen innfører denne våren kjønnsfrie toaletter ved sine fakultet. Universitetet i Stavanger innfører slike toalett på sitt nybygg i løpet av det kommende året. Ved NTNU i Trondheim har man bare kjønnsdelte toaletter. Enn så lenge.

Men likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir håper det bare er et spørsmål om tid.

– Jeg har hørt fra studenter og en ansatt at det er et ønske om kjønnsnøytrale toaletter, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal innføre det, sier hun.

Det er ikke de store massene som ber om kjønnsnøytrale toaletter. Men stemmene veier tungt. Ved Thora Storm videregående skole i Trondheim går det 900 elever. Ni av dem, altså en prosent av elevene, løftet frem et ønske om unisex-do, ifølge helsesøster Berit Håvold. Helsesøsteren tror likevel det kan gjelder flere som har et personlig behov for slike toaletter. Elevrådet har vært positiv til at de aller fleste toalettene ved en av Trondheims største videregående skoler nå blir kjønnsnøytrale.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har flere elever som føler at de ikke er komfortable med de kjønsdelte toalettene fordi de ikke føler at de kan identifisere seg med sitt fysiske kjønn, eller at de veksler mellom kjønn, forklarer Håvold.

Hun forteller at det var elevene selv som tok initiativet til å innføre de nye toalettene.

Hensyn til minoriteter

En av dem er Joachim Schjetne Øritsland. Han er født som jente, men føler seg som gutt.

– Nå går jeg på herretoalettet. Men det var en periode der klassen ikke visste at jeg var gutt. De trodde jeg var jente, og forventa at jeg skulle gå på jentedoen. Så jeg gjorde jo det, men det var veldig ubehagelig. Men hadde jeg gått på guttedoen, så hadde kanskje gutta i klassen syntes det var ubehagelig. Det er en situasjon der alle valg blir feil, sier han til NRK Trøndelag.

Nå slipper han å ta stilling til hvilken do han skal gå på.

Men ikke alle toalettene ved Thora Storm blir kjønnsnøytrale. Dette av hensyn til den forholdsvis store gruppen innvandrere på skolen.

– For noen av minoritetsungdommene vil det føles unaturlig å gå på en kjønnsnøytral do, sier helsesøsteren.

– Men hvorfor er det så viktig for transpersoner, transseksuelle eller personer som føler seg som et tredje kjønn, å velge et dame- eller herretoalett?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tilrettevist på do

Kristin Fridtun (28) tar en slurk av kaffen ved Godt Brød på Horisont kjøpesenter i Åsane. Bare noe meter til høyre stiller Hennes & Mauritz ut dameklær og herreklær, tydelig atskilt. Noen meter nærmere utgangen av kjøpesenteret finner man toalettene.

– Alle har rett til å ha trygge toalettbesøk. De som har et kjønnsuttrykk som skiller seg ut kan oppleve ubehagelige ting når de skal gå på offentlige toaletter. Man kan bli stirret på, utskjelt, kastet ut, banket opp. Jeg kjenner flere som er under hormonbehandling. De har en kropp som blir tvetydig. De har kanskje pupper, men også skjegg og mørk stemme. Dermed står de i fare for å bli kastet ut av både herre- og dametoalettet. I stedet for å gå på kafé eller på byen, går de bare hjem, forteller Fridtun.

Hun har selv erfart å bli tilrettevist. Da hun skulle på do under en eksamen satt hun kurs mot dametoalettet.

– Da fikk jeg høre fra eksamensvakten som fulgte meg: «Det der er for damer!» Jeg forklarte at jeg var dame og gikk videre. Det ble flaut.

Snur i døren

Fridtun går oftest på damedo. Hun opplever med jevne mellomrom at folk ser på henne og skvetter litt.

– De snur i døren, går ut og sjekker skiltet og kommer tilbake. Jeg har funnet ut at hvis jeg bare ser folk i øynene og smiler går det fint. Men jeg føler ofte at jeg blir glodd på.

Fridtun har fått hjelp av andre til å observere reaksjoner.

– De kan bekrefte at folk ser litt rart på meg, forklarer 28-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hva frykter du mest?

– Jeg frykter mest for at noen skal reagere. Det er ikke det at jeg ikke tåler det. Men det er ikke gøy å føle seg jaget eller uønsket på en plass der jeg har full rett til å være bare fordi håret eller klærne ser ut som det gjør, sier Fridtun, og legger til:

– Av og til bruker jeg noen sekund på å stålsette meg før jeg går inn.

Begynte i 5. klasse

Fridtun er ikke transseksuell, men transperson. Forskjellen er denne: En transseksuell føler at han eller hun er født i feil kropp, og tar gjerne hormoner og lar seg operere for å bli til sitt opplevde kjønn. En transperson er en kjønnsoverskrider, som kan veksle mellom å være mann eller kvinne, eller idenitifisere seg som et nøytralt kjønn. Fridtun opplever seg verken som hundre prosent kvinne eller hundre prosent mann. Kjønnsprosessen begynte allerede i 5. klasse.

– I barneskolen følte jeg meg ikke som en ordentlig jente. Jeg fikk høre at jeg måtte ha jentebukse for å leke med klassekameratene. Det kom stadig kommentarer fra tiden rundt 5. klasse og oppover. Jeg pleide å føye meg, og gikk i jenteklær, men det føltes veldig feil. Litt som å være utkledd. Det var ubehagelig. Jeg følte at alle kunne se at jeg ikke mente det, at det ikke passet meg. Etter noen dager gled jeg tilbake til det mer gutteaktige preget, forteller Fridtun.

Ble kalt for «han»

Da hun var 13 år tenkte hun om seg selv at hun var lesbisk.

– Jeg forsonte meg med det og følte en tilhørighet til denne gruppen. Etter som jeg ble eldre følte jeg meg tryggere og begynte å klippe håret kort. For meg handlet det ikke bare om kjærlighet og sex, men om selve kjønnsuttrykket, forteller 28-åringen.

Tidlig i tjueårene skaffet hun seg herreklær, men opplevde at folk rundt henne ble forvirret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De kalte meg «han». Da ble jeg i tvil. Andre ble forvirret, jeg ble forvirret. Så jeg tenkte, kanskje jeg ikke er jente, kanskje jeg er mann. Men jeg følte meg ikke som det heller, forteller Fridtun.

Da hun kom over kategorien transperson følte hun seg hjemme der.  

– Nå driver jeg og surrer rundt i skvisen mellom de to kjønnene. Jeg kler meg som oftest i herreklær, bortsett fra på 17. mai, da har jeg damebunad fra Sør-Østerdalen, sier Fridtun.

Det føler hun seg vel med. I alle fall på 17. mai.

Obama skaper debatt

Det er ikke bare i Norge utdanningsinstitusjoner legger til rette for transpersoner og transseksuelle. Fredag 13. mai sendte Obama-administrasjonen ut nye retningslinjer for tilrettelegging for transpersoner i offentlige skoler, ifølge CNN.

Kjernen i budskapet er at enhver elev skal kunne ha tilgang til et toalettet som samsvarer med sin opplevde kjønnsidentitet. Et brev fra Department of Education and Justice ble samme dag sendt til de offentlige skolene for å forsikre at trans-elever opplever et støttende og ikke-diskriminerende skolemiljø.

– Det er ikke rom for diskiminering av noe slag i våre skoler. Det gjelder også transpersoner, sa justisminister Loretta Lynd.

Hun sa videre at de nye retningslinjene skal gi skoleledelsen, foreldre og lærere de verktøy de trenger for å beskytte transpersoner fra å bli diskriminert og bli ustatt for urettferdig skolepolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Reaksjoner

Instruksene kommer midt i en opphetet debatt om transpersoners rettigheter i USA. Ikke alle ønsker signalene fra Det hvite hus velkommen.

Selv om republikanernes presidentkandidatDonald Trump, og demokratenes kandidatHillary Clinton, støtter brevet fraObama er ikke Texas-guvernør Dan Patrick like glad. Han kaller det for et «sosialt eksperiment».

Han mener dessuten at Obama-administrasjonen utsetter skolene for «blackmail», altså trusler.

– USA har våknet opp til enda et eksempel på at Barack Obama forsøker å bruke sin utøvende makt i saker han ikke kan få gjennomslag for gjennom demokratiske prosesser, sier republikanerenTed Cruz.

Han legger til:

– Ettersom jeg har tilbrakt mange år i jussen har jeg tatt hånd om alt for mange tilfeller av pedofile og andre som har misbrukt barn. Trusselen fra overgripere er alvorlig, og vi bør ikke tillate at voksne menn eller gutter deler bad med små jenter, sier Cruz, ifølge CNN.

Forfatter: – Vær følsom

En rekke amerikanske pastorer og kristne ledere har engasjert seg i debatten. En av dem er Brian Orme. Han forsøker å roe ned kritikerne, og ber dem tenke i gjennom fakta i saken i en bloggpost i Churchleaders.com.

– Det er forskjell på transpersoner og transvesitter. Transpersoner kjemper med sin kjønnsidentitet, ikke fordi det er trendy eller fordi de ønsker seksuell oppmerksomhet. De opplever en reell mental kamp. Nå har vi en debatt om transpersoner, ikke transvesitter, sier Orme.

Han viser til statistikk som avslører at 41 prosent av alle transpersoner forsøker å ta sitt eget liv på et eller annet tidspunkt, sammenlignet med 4,6 prosent i den øvrige befolkningen. Tallene er hentet fra American Foundation for Suicide Prevention.

Han peker dessuten på at 67 prosent av alle transpersoner har blitt mobbet på nett, ifølge en undersøkelse fra 2011 gjort av National Center of Transgender.

– Uansett hva du mener om denne debatten er det viktig at du husker på at dette er snakk om mennesker med virkelige utfordringer, i noen tilfeller på randen av selvmord. Som kristne bør vi diskutere dette temaet med medfølelse, uansett om vi er uenige politisk, sier Orme.

Skribenten arresterer også utsagnet fra Ted Cruz om frykten for at ukjente overgripere skal benytte seg av nøytrale bad.

– Tre av fire mindreårige som har blitt utsatt for overgrep, har blitt det av personer de kjenner godt. Den største trusselen fra overgrep kommer ikke fra fremmede, men fra kjente og personer i samme familie, forklarer Orme, og peker på en undersøkelse fra National Institute of Justice.

Fare for overgrep

Kjønnsnøytrale toaletter skal gjøre dobesøk tryggere for transpersoner. Men kan de resultere i det motsatte, nemlig at overgripere benytter anledningen til å dele rom med noen av det motsatte kjønn?

Det frykter kritikerne i USA.

– Det har jeg tenkt på, og jeg har ingen enkle løsninger, sier Fridtun.

– Nå er det sikkert særlig kvinner som ville synes det ville vært skummelt om menn kom inn. Samtidig er det jo slik at overgripere allerede har tilgang til fellesområder. Noen kvinner opplever for eksempel at de blir tafset på på bussen. Skal vi ha kjønnsdelte busser, eller gater? Når det gjelder garderober er det selvfølgelig annerledes enn med toalett. Der har jeg ikke noen konkrete forslag, sier 28-åringen.

I Norge er det foreløpig ingen som tilrettelegger for felles gardedrobe eller dusj for begge kjønn. Det handler om toalett.

Fridtun mener man fortsatt kan ha toalett for kvinner og menn. Men at man i tillegg skal ha alternativer for transpersoner.

– Umulig og uklokt

– Generelt mener jeg at det blir mer og mer kjønnsnøytralitet. Mange er opptatt av at kjønn bør bety minst mulig. På noen områder er jeg enig i at vi bør se bort fra kjønn, men en total kjønnsnøytralitet er både umulig og uklokt å lengte etter, sierEspen Ottosen, informasjonsleder iNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Han har savnet en større og bredere debatt om kjønn og kjønnsskifte.

– Vi ser at en konstruktivistisk kjønnstankegang står sterkt i en del miljøer. Ifølge denne tankegangen er kjønn og kjønnsidentitet i stor grad noe vi kan velge og noe som dermed er flytende, sier Ottosen.

– Hva med kjønnsnøytrale toaletter. Er det ok?

– Ja, det er ikke noe prinsipielt problem for meg. Hvis det gjør livet enklere for en del av de som opplever en konflikt mellom sitt biologiske kjønn og sitt opplevde kjønn, er det noe som bør vurderes positivt. Men det finnes kanskje noen praktiske utfordringer ved å få flere kjønnsnøytrale toaletter.

Når en mann blir mor

Kjønn skaper debatt også i Norge.Helse- og omsorgskomiteen avga i forrige uke sin innstilling om lovforslaget om endring av juridisk kjønn. Regjeringens forslag gjør det mulig å skifte kjønn uten diagnose, uten betenkningstid og, for barn mellom 6 og 16 år, uten begge foreldres tillatelse. Loven vil også gjøre det mulig å skifte kjønn juridisk uten å gjennomgå behandling, skriver NTB.

Det innebærer at en juridisk mann med en kvinnekropp kan føde barn og bli mor.

KrF stemte imot forslaget.

– Hvilke konsekvenser kan det få for barnet at det bæres fram av en juridisk mann som er biologisk kvinne? Hvordan sikre barns beste når det ikke lenger forutsettes et hjelpeapparat rundt familien for å avklare grunnlaget for barnets behov eller ønske om å endre juridisk kjønn? Ordningen kan enkelt misbrukes, saOlaug Bollestad (KrF), ifølge NTB.

Tredje kjønn på vei?

Norge kan i løpet av de neste årene få en hyppigere bruk av kjønnsskifte blant tenåringer. Det legges heller ikke opp til noen begrensninger på hvor mange ganger man kan skifte kjønn.

Men dette er trolig ikke slutten på kjønnskampen. Flere land har nemlig innført et juridisk tredje kjønn. Allerede i 2003 fikk den første personen i Australia en X i fødselsattesten sin. I 2011 ble X innført som kjønnskategori i australske pass. Myndighetene skal nå samle inn informasjon om innbyggerne ikke basert på biologisk, men juridisk kjønn.

I Tyskland kan personer som opplever seg som et tredje kjønn utelate å krysse av for mann eller kvinne i fødselsattesten.

I India fins det mellom fem og seks millioner Hijraer, et samfunn av transpersoner som holder til i Mumbai. I 2005 ble det tredje kjønn anerkjent i indiske pass, og i 2009 kunne man markere for et tredje kjønn i valglister og identitetskort. I 2014 fastslo Høyesterett i India at et tredje kjønn skulle ha status som en menneskerett.

Nepal, New Zealand, Pakistan, Filippinene, Thailand og Japan er alle land som har innført et tredje kjønn i identitetspapirene.

Hva sier Jesus?

Temaet er ikke til politisk diskusjon i Norge. Men det kan komme.

Ottosen i NLM mener innføring av et tredje kjønn er mindre radikalt enn regjeringens kjønnsskifte-forslag.

– Jeg synes nok at forslaget om et tredje juridisk kjønn er mindre radikalt enn dagens forslag fra regjeringen. Det er mer naturlig å tenke at mennesker som fremstår som menn, men som biologisk vurdert er kvinner, passer i kategorien «et tredje kjønn» enn i kategorien «mann». Motargumentet er at det er vanskelig å se at det reelt sett finnes et tredje kjønn. Hva slags kriterium skal vi egentlig bruke? Dessuten kan man jo spørre om likhetene mellom de som ønsker å plasseres i denne kategorien er stor nok til å si at vi faktisk står overfor en tredje kategori, sier Ottosen.

– Et vers som ofte siteres er at Gud skapte menneske til mann og kvinne, likevel vet vi at det fødes mellom 10 og 20 tvekjønnede personer i Norge hvert år. Fins det rom for et tredje kjønn i Bibelen, for eksempel der Jesus snakker om evnukkene som er kommet slik fra mors liv?

– Jeg synes nok at vi trekker den bibelteksten for langt hvis vi sier at Jesus her slår fast at det finnes et tredje kjønn. Men det er viktig at kristne tar på alvor at det finnes mennesker som på et eller annet vis skiller seg fra majoriteten, og disse må vi behandle på en respektfull måte, sier Ottosen.