Kristen eks-jibber vil bli mester på flere arenaer

Den tidligere jibberen Andreas Håtveit er aktuell i «Mesternes Mester». Og som hjemmeværende pappa for 
to små.

Sju tidligere idrettsutøvere kjemper om å vinne «Mesternes Mester», som sendes på NRK hver lørdag. Før innspillingen ble Andreas Håtveit utpekt til å bli en av favorittene av ingen ringere enn syklisten Thor Hushovd.

– Han visste nok ikke hvor dårlig trent jeg var, sier Håtveit og ler.

LES OGSÅ:Helt på trynet – og helt til topps

Han forteller at han følte seg slapp og fæl da innspillingen begynte, og trodde at han skulle bli den første til å falle ned i sjøen under øvelsen «Jerngrep», som går ut på å henge fra en stang så lenge som mulig.

– Det begynte med den øvelsen jeg hadde gruet meg mest for av alle. Jeg har jo ikke muskler over navlen, og var sikker på å ryke ut først. Men jeg havnet midt på lista, og det var gøy.

Allsidig

Etter tre episoder har Håtveit markert seg som en allsidig utøver, og han har bevist for seg selv og det norske folk at han er utholdende og tåler smerte. Da han og kona, Elise, trente på å stå med ryggen mot veggen og beina i 90 grader før serien startet, var det hun som gikk av med seieren.

– Jeg sto kanskje i ett og et halvt minutt. Under innspillingen greide jeg over sju minutter, tror jeg. Det er fett å se hvor langt en kan tyne det. Statiske øvelser er ikke det gøyeste jeg vet. Det artige er at man kan være i dårlig form, og likevel gjøre det bra.

Håtveit har pappapermisjon for tiden. Når Dagen ringer har han akkurat levert eldstemann i barnehagen, og har som snarest vært innom butikken med minsten. Ute er det 40 centimeter med puddersnø, blå himmel og sol.

– Blir det muligheter for å drive med idrett som småbarnsfar?

– Nei. Den eneste grunnen til at jeg har stått på ski i det siste er at jeg trener Geilo idrettslag to ganger i uken. Gruppen med de beste kommer opp til parken min i Sudndalen.

Der har han bygget en egen løype som ga gode treningsmuligheter så lenge han konkurrerte blant de beste i verden. Håtveit var 14 da han begynte med twintip-ski. Da var toveis-skiene akkurat oppfunnet. I 2014 var sporten OL-gren for første gang.

Kristen idrettsutøver

Håtveit har tatt åtte medaljer i X Games, senest i 2014 da han tok bronse i slopestyle, der utøveren må forsere flere ulike hindre på vei ned fjellsiden. Han har markert seg som en kristen idrettsutøver, noe NRK gjør et poeng av i den første episoden i «Mesternes Mester». Håtveit leser Bibelen på sengen, og når romkameraten Jan Åge Fjørtoft vil vite hva han leser, kommer det fram at han befinner seg i Korinterbrevet: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft».

– Jeg leste så godt jeg kunne. Jeg har jo dysleksi. Bibelavsnittet var midt i blinken, kommenterer han.

– Hvordan var det å leve så tett innpå tidligere mestere under innspillingen?

– Jeg tror ikke det er så veldig annerledes enn å leve tett på andre. Den største forskjellen er vel at vi har en del av de samme egenskapene. Man synes det er gøy å gjøre det samme veldig mye, og man er flink til å motivere seg til å øve. Selv var jeg utrolig fornøyd med at det var bordtennis på huset, og hadde lyst til å spille hele tiden. Det flotte var at det alltid var noen som hadde lyst.

– En lek

– Hvordan var det å konkurrere dag etter dag?

– Det var kjempegøy. Supermoro! Å konkurrere er en lek. Jeg legger ikke noe mer i det enn det, og jeg begynner ikke å grine hvis det går dårlig. Men det var lange dager, fra åtte på morgenen til nærmere midnatt.

Håtveit er full av lovord etter oppholdet i Monaco. Selv bodde han på rom med en tidligere fotballspiller og en tidligere ishockeyspiller: Jan Åge Fjørtoft og Roy Jacobsen.

– Hvordan var det?

– Det var trivelig. De holdt showet gående, så det var bare å henge seg på og ta sin plass.

– Hvordan er det å være kristen i en sånn setting?

– Jeg tror ikke det skiller seg ut fra andre settinger. Det tror jeg er likt over hele fjøla.

Tilfreds

Det bråker litt i den andre enden av røret, og Håtveit virker fjern et øyeblikk.

– Hva er det som skjer?

– Det er minsten som driver og løfter på en leike.

Han gir uttrykk for at han er tilfreds med livet, og lengter sjelden ut til puddersnø og gode treningsforhold.

– Jeg er mann, forklarer han. – Jeg greier ikke å tenke på mer enn en ting om gangen. Når jeg står på ski, så tenker jeg på det. Når jeg snekrer, så tenker jeg på det. Da jeg sluttet som idrettsutøver var jeg ganske dårlig på alt annet enn å stå på ski. Det gjaldt alt fra klesvask, oppvask, matlaging og vindusvask. Sistnevnte var jeg rimelig blank i. Jeg har virkelig fått prøvd meg og har lært mye.

Håtveit jobber på Hermon Høyfjellssenter, som drives av foreldrene. Der skifter han dolokk, brøyter, snekrer pluss en haug med andre ting.

– Jeg er veldig glad i Sudndalen. Det er en fin plass å vokse opp, og jeg er glad for at barna mine får oppleve gleden ved å vokse opp på fjellet. Her kan en kjøre tråkkemaskin, gravemaskin, brøyte og lage snøhuler, oppsummerer han.