– Vi har tapt evnen til å forklare og forsvare troen

Stefan Gustavsson mener at vi må gjøre et skille mellom de døpte og de kristne. Det er et godt utgangspunkt for misjon i sekulariseringens tid.

Årets internasjonale gjest påLink-konferansen i Oslo i forrige uke var ikke så veldig langveisfarende. Den svenske trosforsvarerenStefan Gustavsson er generalsekretær forSvenska Evangeliska Alliansen og hadde fått i oppdrag å svare på spørsmåletHvordan påvirker sekulariseringen norsk misjonsarbeid?

Dårlig metode

Han sammenlignet sekulariseringen av våre nordiske samfunn med den ustoppelige nedsmeltingen av en isbre. Den kan ha ligget der i århundrer, men minker år for år i et stadig høyere tempo, uten at vi helt merker utviklingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men ser man litt i bakspeilet, ser man tydelig hva som har skjedd. Statistikken for kirkelige handlinger iSvenska kyrkan gir et entydig bilde av hvor og hvor fort utviklingen går: Siden 1970 og fram til i fjor har prosentandelen av barn som ble døpt, gått ned fra 80,6 til 45,6, altså 35 prosentpoeng.

Tilsvarende tall for konfirmerte er 80,7 i 1970 og 27 prosent i 2015, en nedgang på hele 53,7 prosentpoeng. Begravelsestallene er de eneste som viser en viss stabilitet for Svenska kyrkans del. De har gått ned fra 95,5 til 76,5. Det er «bare» 19 prosentpoeng.

Argumentasjonen i Svenska kyrkan har vært at man i alle fall møter mennesker ved slike anledninger og at evangeliet da blir forkynt.

– Men den kristne troen har ikke spredt seg på denne måten, sa Gustavsson, som mener det er galt å si at kirkelige handlinger gir en god pekepinn på hvor mange som nås med evangeliet. Det har ikke gitt kirkevekst. Strategien har slått feil.

Trenger ny start

Han mener det er nødvendig å tenke helt nytt om måten man sprer det kristne budskapet på, særlig i hjemlige skandinaviske strøk.

– Vi må nystarte den kristne kirken så mennesker kommer til tro. Det er den veien vi må gå. Evangeliet må forkynnes og troen vekkes, og så kan kirken vokse. Det kan ikke være omvendt, framholdt han – men fikk motbør da det ble åpnet for spørsmål.

– Jeg er uenig med deg, sa daglig lederKnut Hallen i Samarbeid Menighet og Misjon (SMM).

– Kirkelige handlinger gir oss en av de mest strategiske arenaene vi har. Der kan vi nettopp forkynne evangeliet til tro. Hvilke alternative arenaer vil du nevne? spurte Hallen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gustavsson godtok at det kanskje kunne være annerledes i Norge enn i Sverige.

– Kanskje har dere et mer livskraftig foreningsliv her. Men satsingen iSverige har ikke ført til noen revitalisering av kirken, fastholdt han. – Jeg er glad for alt som gjør at Guds rike vokser, men vi har ikke sett på utviklingen med tilstrekkelig ærlige øyne, sa han og mente at helhetsbildet er at det er tilbakegang, på tross av visse tilfeller av vekst.

Han viste til at Alpha-grupper og skoleevangelisering har vist seg å virke. Slike metoder burde da få førsteprioritet, argumenterte han.

Allsang på Skansen

Gustavsson spilte så av et innslag fra det populære arrangementet Allsang på Skansen, fra den svenske hovedstaden. Her hersker det på overflaten ren idyll om sommeren, men noen sangtekster avspeiler en helt annen virkelighet, noe som gjorde både ham og sikkert flere sørgmodige.

«Vi skal bli fulla, livet er meningslöst. Vem bryr sig?» lød det fra Skansen.

– Hva betyr det for livet om Gud ikke finnes? spurte han, og mente at sangenHänderna mot himlen vitnet om det totale gudsfraværets konsekvenser – selv innpakket i fengende og medrivende slagerdrakt.

Postmoderne relativisme

Han viste også til den blonde nordiske jenta på 1,60 som tok en intervjurunde på et svensk universitet og spurte unge studenter om det var greit om hun sa at hun var en mann på to meter. Det kom ingen protester. Hvis hun opplevde det sånn, var det helt greit. Motforestillingene uteble også da hun spurte om det var ok at hun presenterte seg som japansk eller som katt.

– Det postmoderne virkelighetsbildet er slik at man fornekter all sannhet. Det fører til at de ikke kan si at noen tar feil, for det finnes ingen sannhet, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han viste til en undersøkelse som viser at de fleste unge katolikker som faller fra troen, gjør det i alderen 10 til 17 år. Det vil si at avvisningen av Guds eksistens kan finne sted svært tidlig, også blant dem som har vokst opp med kristen tro. Han har selv møtt mange med kristen bakgrunn som har forlatt troen fordi de ikke fant gode nok rasjonelle argumenter for troen. Det bekymrer en mann som i første rekke er kjent som apologet.

– Vi har tapt evnen til å forklare og forsvare den kristne troen, sa Gustavsson og gjentok behovet for en ny og frisk start for Jesu kirke i Vesten.

Omstridt oppstandelse

Bjørn Willoch, mangeårig misjonær, er på sine eldre dager blitt sterkt opptatt av og begeistret for forskningen rundt linkledet i Torino. Selv ateistenRichard Dawkins skal ha innrømmet at dette verdenskjente kledet presenterer kompliserende fakta det ikke er lett å forklare vitenskapelig. Willoch har vært til stede i mange begravelser og talt om Jesu oppstandelse og troen på at vi alle skal stå opp en dag der framme.

– Jeg trodde at oppstandelsen var et gledesbudskap, men så har jeg oppdaget at det i stedet er en stor trussel. Vil du kommentere dette? spurte han Gustavsson, som svarte:

– Her er det en distinksjon mellom dem som er døpt og de som er kristne. For hvis Jesus er oppstått, da er han Herre. Er det en oppstandelse, har det den konsekvens at jeg må følge ham. Og alle skal en dag erkjenne at han er oppstått. Men det er samtidig klart at de ikke vil følge Jesus.

Sekulære misjonærer

Hans Aage Gravaas, generalsekretær iStefanusalliansen, angrep feltet fra en litt annen vinkel og hevdet at norsk og svensk misjon ofte var skyldig i å introdusere sekularismen i land som før den kristne kontakten var sterkt religiøst forankret.

– Jeg tror vi ofte kan si at det var vi som bragte sekulariseringen til misjonslandene, og det er ganske tankevekkende, sa Gravaas.

Gustavsson sa seg enig og mente at dette aktualiserte spørsmålet om å etablere utdanningsinstitusjoner i misjonslandene, på avstand fra vestlige «virus». Det kan i alle fall demme opp for sekulariseringen der, mente han.