Advarer mot enkle svar

Tonje Haugeto Stang (59) vil fange opp troende som ikke nødvendigvis føler seg hjemme i kristne fellesskap. Hun er aktuell med ny andaktsbok.

«Tenk hvordan livet hadde vært nå – når dette rammer oss – hvis ikke Gud hadde vært en del av livet vårt». Sitatet tilhører Tonje Haugeto Stangs venninne, og er hentet fra en av de 52 andaktene i boken «Sett – Ukentlige hvileskjær» som kom ut i sommer.

«Jeg er ikke redd for å dø. Jeg synes bare at jeg akkurat har begynt å leve...», sier venninnen som døde tre måneder etter at hun fikk diagnosen alvorlig kreftsyk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forfatteren tror ikke nye kristne og de som er søkende bør møtes med lettfordøyde svar.

– Det tror jeg er en stor misforståelse. Når man snakker om lavterskeltilbud i menighetene, så er det ikke sånn at ting må være så ekstremt enkelt, men at det må være språklig forståelig og livsnært. Jeg tror vi kan ta med folk ut på et ganske krevende farvann, sier Haugeto Stang, som har skrevet bok der hun henvender seg til nye troende og de som er søkende.

Ikke bibelvante

Meningen er at andaktsboken skal kunne leses også av de som ikke er vant til å lese i Bibelen. 

«Sett» er gitt ut påLuther forlag

Forfatteren er redd for at kristne i mange sammenhenger forventer at unådde og søkende mennesker skal komme til dem og bli som dem. 

– Jeg tror ikke vi er altfor fokusert på å nå unådde. Når vi sender ut misjonærer, er vi opptatt av å krysse kulturgrenser. Men det er vi lite opptatt av i norske sammenhenger. Jeg har ikke lyst til å være bastant, men vi synes nok ofte det er best at de kommer til oss. 

Hun mener måten nye kristne og søkende møtes på kan knekke folks gryende engasjement i en menighet. 

– Det er mye kristen og evangelisk kristen tro som ikke finner rom i et vanlig kristent fellesskap. Jeg tror mange ganger vi som er kristne gjør det vanskeligere for folk enn det trenger å være. Man forutsetter at folk har knekt alle kodene, man forklarer ikke hva som foregår og man snakker på en innforstått måte. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Boken min er et forsøk på å skrive noe som kan gi som en gave til kjente som en gjerne vil skal få litt mer innblikk i hva kristen tro går ut på.

Hun understreker at boken ikke bare er skrevet for de som er nye i troen.

– Det er mange som har vært kristne i årevis, men som heller ikke finner sin plass i menigheten. Folk er slitne av krevende karismatikk, og jeg tror mange også er slitne av Den norske kirke og av å være i en kirke som skal romme alt og alle.

Ikke lettfordøyd

I skrivearbeidet trakk hun av erfaringer som ti år med andaktsholder i NRK. Forfatteren bruker et enkelt språk, men har vært opptatt av at leseren også skal få motstand og noe å tygge på. 

– Jeg tror jeg er ganske livsnær i det jeg formidler. Jeg er veldig opptatt av å snakke sant om livet og sant om Gud og det prøver jeg å ta med inn i det jeg skriver. 

– Er det en fare for at kristne legger terskelen for lavt overfor de som er søkende eller nye i troen? 

– I det å snakke sant om livet ligger det også å ta opp ting som er vanskelig. Også må vi samtidig innrømme at vi ikke har alle svarene. For meg handler også det om livsnærhet. Det skal være rom for Gud, men også rom for tvil. Samtidig skal det være plass til et ønske om å leve bibelsk. 

– Hvilke ting er det som er vanskelig å snakke om?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er alltid vanskelig å snakke om det ondes problem.

Stang har selv opplevd at venninner har dødd av kreft og en tolvåring som mistet moren sin.

– Han er ikke den eneste. I stedet for å gi noen enkle løsninger, vil jeg heller si at dette nettopp er et problem. 

Ubekvem

I boken skriver Stang om hvordan hun selv kom frem til en kristen tro. Men da var hun ung og tilpasningsdyktig. Som menighetsplanter har hun imidlertid erfart at ikke alle tilpasser seg menighetslivet like lett. Og mange opplever språket og omgangsformen ­kristne bruker seg i mellom som krevende å bli en del av. 

– Jeg er selv ubekvem på fremmede arenaer og for voksne er det alltid ubekvemt å gå inn i et miljø man ikke er veldig trygg på, sier Stang.

– Det er mye tro der ute

«Hvis du som leser dette, ikke helt vet hvilken merkelapp som passer på deg, er det helt greit. Jeg vet at merkelappen «kristen» kan kjennes belastende. Det holder om du tenker at det er fint om du kan få ta Jesus med på din vandring herfra», skriver forfatteren i forordet.  

– Det er mye tro der ute. Det er mange som ber. Jeg tror ikke det bare handler om mennesker som liker å tenne lys, jeg tror det er mye evangelisk tro og mange som er frelst og kommer til Jesus med sine synder, sier Stang.

– Jeg har prøvd å skrive noe som kan bety noe for mennesker som lever med Jesus. Samtidig har jeg en tanke om at det skal være mulig for et søkende menneske å forstå det som står her. Nå innser jeg at det kan være en ganske stor oppgave, men jeg har i mange år vært opptatt av språk, hva slags internt språk vi bruker i kristne sammenhenger og hvordan vi møter mennesker. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Kirken for dummies»

Stang trekker frem et eksempel fra hennes eget virke som kristendomslærer på en kristen skole. Her sendte hun ut elevene for å evaluere gudstjenester, som en del av undervisningen. 

– En av elevene kom tilbake og fortalte at hun hadde fått masse forskjellige hefter da han kom inn i kirken. Men savnet et hefte som forklarte hva som egentlig foregår i en gudstjeneste.

Forfatteren tror mange trenger et slikt hefte. «Kirken for dummies». Og gjennom andaktsboken håper hun å kunne nå ut til noen som søker Gud, uten å banke svarene i hodet på dem.

– Jeg har prøvd å skrive slik at om du har en venn som er litt opptatt av Gud og som du vil gi noe litt trosbasert, så kan denne boken være noe.