Vekkelsesforventing
«Er det ikke du som vekker oss til liv på ny så folket ditt kan glede seg i deg?» (Salme 85,7).
En blanding av nysgjerrighet, lengsel og litt opprør dro meg og kameraten min på de første møtene til «Jesus-folket» fra Sverige. Noe hadde begynt å skje blant ungdommene i byen.
På skolen samlet vi oss i langfriminuttet for å be og «oppleve Ånden». Noen langhårete og litt bøllete elever hadde blitt «frelst» og var godt synlige i miljøet. Mange av de voksne var nok skeptiske, men to fedre i Metodistkirken stilte opp, åpnet hjemmene og brukte det meste av fritiden på å fostre vekkelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ungdommene elsket det nye som var kommet til byen og ble fylt av forventing og glede. Politiske opprør på sekstitallet ble til en kjærlighetsrevolusjon på syttitallet.
Vekkelser synes å komme uanmeldt, for så å bli borte etter en tid. Uansett; forventingen og gleden de skaper peker mot Jesu andre komme.
Jesus etterlot oss ikke med et regnestykke i gregoriansk eller jødisk tidsregning, men med et enkelt løfte: «Se, jeg kommer snart!»
Dette er en av de største kildene til kristen glede. Bare Jesu gjenkomst kan løse de miljøproblemene og konfliktene som verdenssamfunnet nå brygger på, det være seg i Midtøsten eller i det spente forholdet mellom rike og fattige. Øst mot vest, syd mot nord – ingen har til nå klart å knekke koden.
Derfor er det vi ber med den dypeste lengsel og forventning: «Ja, kom Herre Jesus!»
Trenger du mer åndelig påfyll?
