Veien hjem
Johannes 14:6 sier: «.. Jeg er veien og sannheten og livet...»
Max Lucado forteller i sin bok «Latte med Lucado» om en mann som var på safari i en afrikansk jungel. Guiden som gikk foran ham, hadde en machete og hugget vekk høyt gress og tykk underskog.
Den reisende som var varm og trett, spurte i fortvilelse: «Hvor er vi? Vet du hvor du fører meg hen? Hvor er stien? Den erfarne reiseføreren stoppet, så seg tilbake og svarte: ‹Jeg er stien.›.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv opplevde jeg noe av det samme da jeg skulle være med min fjorten år eldre bror til hytten hans som lå på et sted jeg aldri hadde vært før.
På denne tiden gikk det bare en sti fram til hytten, og mens jeg gikk gjennom skogen ante jeg ikke hvor jeg var. Men jeg var jo trygg likevel. Min bror kjente veien. Du har også en bror som kjenner veien til Himmelen.
Jesus kaller jo oss brødre og søstre, og Han ikke bare kjenner veien. Har er veien. Johannes 14:6 sier: «.. Jeg er veien og sannheten og livet...»
Det er en vei i hellighet som jeg ønsker gå. Den går rett inn til mitt himmelske hjem dit jeg ønsker å nå. Andre ønsker nok at jeg heller følger dem, men hvorfor skal jeg, endre min veg når jeg kjenner veien hjem?
Jeg kjenner veien hjem, vet at den fører frem selv når den er tung å gå vil jeg følge den. Jesus er Guds vei til Gud eneste veien frem. Mye er ikke lett å forstå, men jeg kjenner veien hjem.
