Ved døren
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3:20.
Han står ikke der fysisk, men Han står der likevel. Hvis du har det sånn, så merker du det. Få hører Gud med ørene, men du hører Hans røst likevel. Han sier at dersom du hører Ham banke og hører stemmen Hans, så åpne. Da vil Han komme inn, Han lover det.
Jesus bryter seg ikke inn. Han vet du har en dørklinke på innsiden, og respekterer det. Men han banker, og Han lar deg høre røsten sin. Vi fokuserer ofte på våre egne valg når vi forteller om våre møter med Gud. Men det at vi åpner for Ham er alltid en respons på noe Han gjorde først. Han banket først, da slipper vi stolthet og strev.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er en tillitserklæring å slippe en gjest inn i huset. Men det trengs for å bli bedre kjent enn det man blir på hver sin side av døren. «Holde måltid» står det. I den jødiske kulturen var måltid noe mye mer enn å dele noen brødskiver. Du spiste med dem du hørte sammen med, det handlet om dypt fellesskap.
Han vet alt om deg, men Han vil likevel at du og Han skal bli kjent. Det er nemlig to forskjellige ting, å vite og kjenne. Og så vil Han bytte dine nederlag mot sin tilgivelse.
